studere medisin?

[AnonymBruker]

Dette blir et langt innlegg.. :-) 

Hei!

Jeg er en 21 år gammel jente som prøver å finne ut av hva hun vil. Jeg er veldig interessert i alt som har med kropp og sinn å gjøre, som trening, kosthold, hvordan kroppen blir påvirket av ytre og indre faktorer, hvorfor vi blir syke, hvordan holder vi oss friske lenger, medisiner sin virkning på kroppen m.m. Jeg elsker biologi, mestrer matte greit, er veldig glad i kjemi.

På vgs hadde jeg bare biologi og IT av realfagene, dette var fordi jeg på den tid ville studere juss og dermed egentlig ikke hadde bruk for realfagene. i senere tid, har jeg funnet ut at jeg ønsker å studere medisin og bli lege. 

Jeg skal studere eller ta opp fag til høsten, så det nærmer seg tid for å bestemme meg for hva jeg ønsker. fram til nå vinglet jeg mellom juss og sivøk, men etter et par måneders arbeidserfaring i hjemmesykepleien, der jeg jobbet tett med legevakt og leger, så har jeg funnet ut at jeg vil studere medisin.

Eneste jeg blir usikker på, er at jeg hører om leger som jobber 19-48 timers vakter, og mange leger som uttrykker stor misnøye med arbeidsforhold. er det noen leger her inne som kan fortelle litt om hvordan de opplever arbeidet sitt? legene jeg selv har jobbet med, virker som de har det relativt bra på jobb, men selvsagt med stort arbeidspress og tidsklemme. det har jeg jo kjent på selv i stor grad i hjemmesykepleien, og jeg føler selv at jeg takler det greit. Hvordan er det å være lege når man får kjæreste og barn?

TS

Anonymkode: 840aa...fea

[AnonymBruker]

Jobben er fantastisk når jeg faktisk får tid og rom til å jobbe som lege! Jobben suger når jeg må sjonglere 5 pasienter og 3 steder, to telefoner og en calling samtidig, og alle mener "det må legen ta stilling til" uten å ha åpnet journalen for å se om spørsmålet faktisk er tatt stilling til før. Eller når folk kjefter på meg fordi NAV og/eller pasientreiser ikke gjør jobben sin/ikke gjør som de vil. Eller når folk kjefter på meg når ting tar tid, uten å forstå at jeg er like sinna som dem og har sagt fra 147 ganger til ledelsen og administrasjonen. Eller når kommunene er mer presset på ressurser enn noen sinne, og gjør så godt de kan, men det blir ikke bra nok, og da går det ut over meg. 

Så studiet er gøy. Jobben er fin. Det er alt det andre som tar knekken på oss. Særlig på time nr 17 den vakta, og nr 54 den uken.

Anonymkode: c73ea...34e

[AnonymBruker]

Tror ikke stresset og presset du har opplevd i hjemmesykepleien kan sammenlignes med å være lege.

Anonymkode: d0458...854

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke stresset og presset du har opplevd i hjemmesykepleien kan sammenlignes med å være lege.

Anonymkode: d0458...854

Nei det kan jeg skrive under på. (Ja, jeg har prøvd begge deler) 

Anonymkode: 5c1d0...a5b

[AnonymBruker]

Jobben som lege har vært tyngre enn jeg trodde. Jeg hadde hørt om disse lange vaktene før, og jeg tenkte at jeg skulle takle det greit fordi jeg er vant med å holde det gående og ha mange baller i lufta. Men når det er snakk om liv og helse er disse vaktene mye mer utmattende enn som så. I tillegg har det blitt mye overtid siste månedene på grunn av innsparinger. Jeg er heldigvis tidlig i spesialiseringen nå, og vil peile meg inn på en mindre tung legejobb. Om jeg kunne valgt utdanning på nytt ville jeg nok uansett valgt medisin ettersom jeg ikke har interesse for noe annet, men jeg har virkelig fått et annet syn på hva legeyrket innebærer.

Har hverken kjæreste eller barn, så kan ikke svare på de siste spørsmålene.

Anonymkode: 28213...dec

[AnonymBruker]

Siden du spør om hvordan det er når man får kjæreste og barn, kan jeg kort fortelle hvordan det er å være kona til en lege, og å ha små barn. Det er svært krevende. En evig runddans av overtid, helge- og nattevakter, og et umenneskelig arbeidspress med inkompetente ledere og mangel på spesialister. 60 timers arbeidsuke og ulovlig overtidsbruk (men ingen bryr seg). Vi som familie hadde hatt det mye bedre hvis han hadde hatt vanlig jobb, vanlig arbeidsuke, og tjent det halve. Han sier jobben er interessant, men det er så mye tull rundt (papirarbeid, ustabilitet i avdelingen, inkompetent ledelse, pasienter/pårørende som krever ting de ikke har rett på eller egentlig behov for) som gjør det vanskelig. Han sier selv at han ikke vil anbefale våre barn å bli lege...

Jeg går bare og venter på at han møter veggen med et kjempesmell, og blir langtidssykemeldt. 

Dette ble ikke veldig positivt. Det er mange leger som elsker jobben sin. Men så er det også de som sliter seg helt ut, slik min mann gjør. Velg spesialitet og arbeidssted med omhu. 

Anonymkode: 69233...529

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobben er fantastisk når jeg faktisk får tid og rom til å jobbe som lege! Jobben suger når jeg må sjonglere 5 pasienter og 3 steder, to telefoner og en calling samtidig, og alle mener "det må legen ta stilling til" uten å ha åpnet journalen for å se om spørsmålet faktisk er tatt stilling til før. Eller når folk kjefter på meg fordi NAV og/eller pasientreiser ikke gjør jobben sin/ikke gjør som de vil. Eller når folk kjefter på meg når ting tar tid, uten å forstå at jeg er like sinna som dem og har sagt fra 147 ganger til ledelsen og administrasjonen. Eller når kommunene er mer presset på ressurser enn noen sinne, og gjør så godt de kan, men det blir ikke bra nok, og da går det ut over meg. 

Så studiet er gøy. Jobben er fin. Det er alt det andre som tar knekken på oss. Særlig på time nr 17 den vakta, og nr 54 den uken.

Anonymkode: c73ea...34e

Takk for utfyllende svar! Vet ikke helt hva mer jeg kan si eller spørre om, må innrømme jeg blir en smule skeptisk til om yrket er for meg når jeg hører det du/dere sier😅 hvor jobber du egt? Sykehus eller legesenter? Eller annet type arbeidssted?

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jobben som lege har vært tyngre enn jeg trodde. Jeg hadde hørt om disse lange vaktene før, og jeg tenkte at jeg skulle takle det greit fordi jeg er vant med å holde det gående og ha mange baller i lufta. Men når det er snakk om liv og helse er disse vaktene mye mer utmattende enn som så. I tillegg har det blitt mye overtid siste månedene på grunn av innsparinger. Jeg er heldigvis tidlig i spesialiseringen nå, og vil peile meg inn på en mindre tung legejobb. Om jeg kunne valgt utdanning på nytt ville jeg nok uansett valgt medisin ettersom jeg ikke har interesse for noe annet, men jeg har virkelig fått et annet syn på hva legeyrket innebærer.

Har hverken kjæreste eller barn, så kan ikke svare på de siste spørsmålene.

Anonymkode: 28213...dec

Så bra at du fremdeles kan endre retning i spesialiseringen din da, hva tenker du å ta videre?

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du spør om hvordan det er når man får kjæreste og barn, kan jeg kort fortelle hvordan det er å være kona til en lege, og å ha små barn. Det er svært krevende. En evig runddans av overtid, helge- og nattevakter, og et umenneskelig arbeidspress med inkompetente ledere og mangel på spesialister. 60 timers arbeidsuke og ulovlig overtidsbruk (men ingen bryr seg). Vi som familie hadde hatt det mye bedre hvis han hadde hatt vanlig jobb, vanlig arbeidsuke, og tjent det halve. Han sier jobben er interessant, men det er så mye tull rundt (papirarbeid, ustabilitet i avdelingen, inkompetent ledelse, pasienter/pårørende som krever ting de ikke har rett på eller egentlig behov for) som gjør det vanskelig. Han sier selv at han ikke vil anbefale våre barn å bli lege...

Jeg går bare og venter på at han møter veggen med et kjempesmell, og blir langtidssykemeldt. 

Dette ble ikke veldig positivt. Det er mange leger som elsker jobben sin. Men så er det også de som sliter seg helt ut, slik min mann gjør. Velg spesialitet og arbeidssted med omhu. 

Anonymkode: 69233...529

Interessant å høre fra ditt ståsted også, selv om det kanskje ikke var så veldig positivt😅 men 6 år er lenge å studere og det blir vel et par år ekstra med spesialisering, så det er jo viktig å være bevisst på både fordeler og ulemper ved et yrke, så takk for bevisstgjøringen 😃

TS

Anonymkode: 840aa...fea

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for utfyllende svar! Vet ikke helt hva mer jeg kan si eller spørre om, må innrømme jeg blir en smule skeptisk til om yrket er for meg når jeg hører det du/dere sier😅 hvor jobber du egt? Sykehus eller legesenter? Eller annet type arbeidssted?

Så bra at du fremdeles kan endre retning i spesialiseringen din da, hva tenker du å ta videre?

Interessant å høre fra ditt ståsted også, selv om det kanskje ikke var så veldig positivt😅 men 6 år er lenge å studere og det blir vel et par år ekstra med spesialisering, så det er jo viktig å være bevisst på både fordeler og ulemper ved et yrke, så takk for bevisstgjøringen 😃

TS

Anonymkode: 840aa...fea

Jeg jobber på sykehus.  Altså, det er fine dager og fine stunder og, men de har en tendens til å drukne i all støyen og tullet vi må forholde oss til hver dag. Desverre er mye av det påført av administrasjon og inkompetent ledelse og politikere.

Så velg din spesialitet og ditt arbeidssted med omhu, og alltid ha en rømningsvei klar. 

Anonymkode: c73ea...34e

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Interessant å høre fra ditt ståsted også, selv om det kanskje ikke var så veldig positivt😅 men 6 år er lenge å studere og det blir vel et par år ekstra med spesialisering, så det er jo viktig å være bevisst på både fordeler og ulemper ved et yrke, så takk for bevisstgjøringen 😃

TS

Anonymkode: 840aa...fea

Det er mye mer enn to år etter studiet med spesialisering. Etter to år er du bare såvidt ferdig med turnus (hvis du får plass med en gang...). 

Selv om seks år er lenge å studere, er det kort tid sammenlignet med årene du skal være i arbeid fram til pensjonsalder. Derfor er det bra du prøver å finne ut mer om hvordan arbeidshverdagen faktisk er før du søker. Lykke til med valget! Fordelen med utdanningen er jo at den åpner mange dører, også utenfor de typiske jobbene alle tenker på (fastlege/sykehus). Men vær sikker på at du har stor arbeidskapasitet og god evne til å takle stress.

Anonymkode: 69233...529

[Cati]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for utfyllende svar! Vet ikke helt hva mer jeg kan si eller spørre om, må innrømme jeg blir en smule skeptisk til om yrket er for meg når jeg hører det du/dere sier😅 hvor jobber du egt? Sykehus eller legesenter? Eller annet type arbeidssted?

Så bra at du fremdeles kan endre retning i spesialiseringen din da, hva tenker du å ta videre?

Interessant å høre fra ditt ståsted også, selv om det kanskje ikke var så veldig positivt😅 men 6 år er lenge å studere og det blir vel et par år ekstra med spesialisering, så det er jo viktig å være bevisst på både fordeler og ulemper ved et yrke, så takk for bevisstgjøringen 😃

TS

Anonymkode: 840aa...fea

Spesialisering tar 5-5,5 år. 

[AnonymBruker]

På 3.6.2019 den 0.35, AnonymBruker skrev:

 

Så bra at du fremdeles kan endre retning i spesialiseringen din da, hva tenker du å ta videre?

TS

Anonymkode: 840aa...fea

Man kan bytte spesialisering uansett når man ønsker, selv om man har blitt spesialist, men jeg mente at jeg ikke vil tape så me på å bytte nå fordi har jeg ikke kommet langt i et spesialiseringsløp! Hvis det ble uklart Tenker å bytte til et større sykehus, og gå inn i en spesialisering som enten er nesten uten vakter, eller har lav arbeidsbelastning/"stressfaktor" på vaktene. Hva det blir får jeg se hva som blir ledig, men kan være av typen øyelege, hudlege, patologi, mikrobiologi

Anonymkode: 28213...dec