Mane fram sykdom av angst? (Noen med erfaring?)

[AnonymBruker]

Ønsker sårt litt råd og tips fra andre som har erfaring med angst.

Håper noen orker å lese om min situasjon, må bare beklage for at det blir noe langt.

Har I begynnelsen av mars i år begynte jeg å kjenne på å føle meg unormalt sliten og medtatt, og fikk ofte en hodepine jeg ikke har kjent tidligere. Fikk satt inn en hormonspiral samme måned, og ble da i tiden etterpå plaget med voldsomme magesmerter. Ca 1,5 mnd etter innsatt spiral fikk jeg et smerteanfall i magen som var så vondt at jeg måtte ligge i fosterstilling helt i ro, i mange timer. 

Én uke etter anfallet, fikk jeg igjen helt voldsomme magesmerter som var like vondt etter to dager. Var da overbevist om at det måtte være spiralen eller muligens blindtarm. Fikk legetime på dag 3 som var en fredag, hvor lege ville ha meg til sykehus på sjekk hos gynekolog og muligens kirurg. På grunn av en lang reisevei til sykehus og at jeg var alene med mine to barn, ble det avtalt at jeg kunne komme over helgen. 

Natt til lørdag (på dag 4), våknet jeg i akutt diarévondt, og rakk å løpe på toalettet i tide. Ble sittende der en stund og kjente at jeg ble mer og mer ør og svimmel, og tåkete i synet, samt tung og «bedøvet» i armene. Etter en halv time på toalettet, prøvde jeg å reise meg for å gå på kjøkkenet for å drikke vann, og ble da mer og mer prikkete i hodet og tåkete i blikket, følte meg stupfull og gikk vinglende som om jeg var full. Måtte holde meg fast i veggene, og kom meg tilbake på toalettet hvor jeg ble sittende i samme tilstand i over én time til. Kl var da ca 06, og etter å ha sittet ute en liten stund ble det bedre. 

Etter helgen var det til sykehuset, og grundig undersøkelse og innvendig ultralyd viste at spiralen satt helt fint, og ingen funn til magesmertene annet enn en større cyste som hadde sprukket, som kunne være mulig årsak. 

I tiden etterpå ble magesmertene mildere, men fortsatt hadde jeg periodevis med smerter. Men armene og hendene ble plutselig så gradvis mer og mer nummen, følelse av å være «bedøvet», følelse av en tung, sprengt følelse i arm og fingre. Alle neglene ble også plutselig endret farge til en noe lys lilla. For hver dag har det gradvis blitt verre, til å være klam i hendene, veksle mellom iskald og brennende varm, en brennende følelse innvendig og utvendig på huden ved håndledd og hendene. Prikking, sviende smerter og stikkende smerter diverse steder i hendene. Blodårene/venene (eller hva enn det er) inni håndflaten er blitt mer og mer synlig hvor fingrene og håndflaten noen ganger ser blå ut. Neglene på tærne er også blitt lilla, og på neglene på hendene er såpass lilla at familie legger merke til at det ser «skummelt» ut.

Dette med hendene har gjort meg mer og mer redd i løpet av de siste ukene, hvor jeg har vært hos lege 2 ganger (i tiden etter gynekologisk undersøkelse på sykehus). Jeg har uttrykt min bekymring, og da at jeg er redd for om det kan være noe alvorlig, som hjertet, slag, blodpropp, diabetes, sirkulasjonsproblemer osv. Det har blitt tatt svært mange blodprøver, og på den siste legetimen jeg var sa hun at forrige lege hadde tatt en meget omfattende og grundig sjekk av blodprøver, som alle har vært normale. Jeg hadde i dagene før siste legetime også fått blåmerker på hofte og begge lår, som legen tok noen siste blodprøver for å undersøke. 

Men den siste legen jeg var hos kunne fortelle at det høres ut som at det er angst jeg lider av, og at det kan være panikkangst og generell angst som har gitt disse symptomene. Hun lese opp symptomer på angst, og det stemmer jo. 

Denne timen var for én uke siden. Jeg har enda ikke klart å komme meg til «ro» med om det bare er angst, eller om det faktisk er noe annet alvorlig. 

Neglene er fortsatt lilla, blodårene/venene inni håndflaten er enda ekstremt synlige og lyser nærmest fingrene og håndflaten opp. Høyre hånd har en vond, brennende følelse, og begge hendene har en ubehagelig, unormal følelse. Hendene og fingrene er iskalde og prikkete, og er klam. Sitter å leter etter hevelse på begge hendene, og det blir nærmest altoppslukende, da hendene ikke kjennes normale ut. Får noe hjertebank og press på bryst når det er som i kveld at jeg blir veldig opphengt i hendene, men føler likevel at jeg puster normalt. 

Har vondt i nakke/skulder på venstre side. Har hatt noen tilfeller hvor jeg får suselyd i ørene, og vondt i hodet. Har hatt et par tilfeller med at synet skurrer til noen sekunder. 

Jeg er rett og slett redd. Redd for å legge meg. At det faktisk er noe alvorlig galt som utvikler seg, og at jeg rett og slett dør når jeg sover. Kveldene som i kveld, kastes bort til å gå rundt i forskjellig lys å se på forandring i/på hendene mine, eller tenke på hva det kan være. 

Det er forferdelig slitsomt og skummelt, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre. Har aldri vært plaget med dette før, eller angst for den saks skyld. 

Prøver å fokusere på min egen pust, og si til meg selv at «det bare er angst, at det ikke er noe galt», og fokusere på noe annet, men så sitter jeg her da og kjenner det som jeg gjør. Er det virkelig slik at man kan «tenke» seg så ‘syk’? 

Som sagt, råd og erfaringer, tips eller hva enn ønskes svært sårt. 

Takk hvis noen har lest alt. 

Anonymkode: e5b40...d07

[AnonymBruker]

Har du fortalt  legen om alle de symptomene, inkl lillafargen på neglene?

Jeg ville ringt legevakten og fortalt om alle symptomene, slik at de kan vurdere om du bør komme og bli undersøkt nå.

Anonymkode: e75b6...6f2

[AnonymBruker]

jeg har engstet meg selv syk mange ganger før, men nå vet jeg hva det er og klarer kontrollere det, men aldri noe så mye som du forteller

Anonymkode: 6835e...915

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har du fortalt  legen om alle de symptomene, inkl lillafargen på neglene?

Jeg ville ringt legevakten og fortalt om alle symptomene, slik at de kan vurdere om du bør komme og bli undersøkt nå.

Anonymkode: e75b6...6f2

Ja, det har jeg til begge legene jeg har vært hos, og begge legene så nøye på dem og kjente på fingrene og hendene mine. Blodtrykk er tatt, oksygenmetning er målt. Begge mente at hendene eller fingrene ikke så unormale ut, og at med angst kan man få dårlig blodomstrømning til armer og ben men at det ikke er farlig.. 

Er jo redd for å kontakte lege igjen, for jeg må jo virke som en hypokonder nå så mange ganger som jeg har vært til leger i det siste.

Anonymkode: e5b40...d07

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tiden etterpå ble magesmertene mildere, men fortsatt hadde jeg periodevis med smerter. Men armene og hendene ble plutselig så gradvis mer og mer nummen, følelse av å være «bedøvet», følelse av en tung, sprengt følelse i arm og fingre. Alle neglene ble også plutselig endret farge til en noe lys lilla. For hver dag har det gradvis blitt verre, til å være klam i hendene, veksle mellom iskald og brennende varm, en brennende følelse innvendig og utvendig på huden ved håndledd og hendene. Prikking, sviende smerter og stikkende smerter diverse steder i hendene. Blodårene/venene (eller hva enn det er) inni håndflaten er blitt mer og mer synlig hvor fingrene og håndflaten noen ganger ser blå ut. Neglene på tærne er også blitt lilla, og på neglene på hendene er såpass lilla at familie legger merke til at det ser «skummelt» ut.

Jeg forstår det slik at du har blitt betraktelig verre etter siste legebesøk. Jeg ville absolutt ring til legevakta for å fortelle om forverrelsen og alle symptomene og spurt legevakta om de vurderer  at du bør komme nå (eller om det kan vente).

Anonymkode: e75b6...6f2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår det slik at du har blitt betraktelig verre etter siste legebesøk. Jeg ville absolutt ring til legevakta for å fortelle om forverrelsen og alle symptomene og spurt legevakta om de vurderer  at du bør komme nå (eller om det kan vente).

Anonymkode: e75b6...6f2

Siste legebesøk var for en uke siden, og det har verken blitt noe verre eller bedre siden jeg var på den legetimen. Plagene og symptomene er like slik de var for en uke siden. 

Ts

Anonymkode: e5b40...d07

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, det høres ihvertfall ut som du har blitt grundig utredet, men likevel så er det ikke så mye legevakt kan gjøre annet enn det som er livstruende.

 

Har de testet for alle autoimmune sykdommer b.la vaskulitt som gir betennelse i blodårene? 

Anonymkode: efa85...5d1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siste legebesøk var for en uke siden, og det har verken blitt noe verre eller bedre siden jeg var på den legetimen. Plagene og symptomene er like slik de var for en uke siden. 

Ts

Anonymkode: e5b40...d07

Ja men du skrev jo: "For hver dag har det gradvis blitt verre, til å være klam i hendene, veksle mellom iskald og brennende varm, en brennende følelse innvendig og utvendig på huden ved håndledd og hendene. Prikking, sviende smerter og stikkende smerter diverse steder i hendene. Blodårene/venene (eller hva enn det er) inni håndflaten er blitt mer og mer synlig hvor fingrene og håndflaten noen ganger ser blå ut. Neglene på tærne er også blitt lilla, og på neglene på hendene er såpass lilla at familie legger merke til at det ser «skummelt» uv"

Anonymkode: e75b6...6f2

[Oliviero]

Følger denne for det er som å lese om mine egne helseproblemer og jeg begynner å bli rimelig fortvilt... 

[Cirkelin]

Hvis alt dette oppsto etter innsetting av hormonspiral, bør du vurdere å få den fjernet. Jeg fikk hodepine, svimmelhet, synsforstyrrelser og en del andre ekle symptomer. Alle prøver var normale og jeg følte meg som en hypokonder. Ble etter hvert akutt innlagt med mistanke om hjernesvulst, men da det heller ikke var noe funn på CT og MR, var det en lege som anbefalte meg å fjerne hormonspiralen. Et par dager etter at den var fjernet, var jeg helt symtomfri og det var en lettelse etter et halvt år i helvete. 

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker sårt litt råd og tips fra andre som har erfaring med angst.

Håper noen orker å lese om min situasjon, må bare beklage for at det blir noe langt.

Har I begynnelsen av mars i år begynte jeg å kjenne på å føle meg unormalt sliten og medtatt, og fikk ofte en hodepine jeg ikke har kjent tidligere. Fikk satt inn en hormonspiral samme måned, og ble da i tiden etterpå plaget med voldsomme magesmerter. Ca 1,5 mnd etter innsatt spiral fikk jeg et smerteanfall i magen som var så vondt at jeg måtte ligge i fosterstilling helt i ro, i mange timer. 

Én uke etter anfallet, fikk jeg igjen helt voldsomme magesmerter som var like vondt etter to dager. Var da overbevist om at det måtte være spiralen eller muligens blindtarm. Fikk legetime på dag 3 som var en fredag, hvor lege ville ha meg til sykehus på sjekk hos gynekolog og muligens kirurg. På grunn av en lang reisevei til sykehus og at jeg var alene med mine to barn, ble det avtalt at jeg kunne komme over helgen. 

Natt til lørdag (på dag 4), våknet jeg i akutt diarévondt, og rakk å løpe på toalettet i tide. Ble sittende der en stund og kjente at jeg ble mer og mer ør og svimmel, og tåkete i synet, samt tung og «bedøvet» i armene. Etter en halv time på toalettet, prøvde jeg å reise meg for å gå på kjøkkenet for å drikke vann, og ble da mer og mer prikkete i hodet og tåkete i blikket, følte meg stupfull og gikk vinglende som om jeg var full. Måtte holde meg fast i veggene, og kom meg tilbake på toalettet hvor jeg ble sittende i samme tilstand i over én time til. Kl var da ca 06, og etter å ha sittet ute en liten stund ble det bedre. 

Etter helgen var det til sykehuset, og grundig undersøkelse og innvendig ultralyd viste at spiralen satt helt fint, og ingen funn til magesmertene annet enn en større cyste som hadde sprukket, som kunne være mulig årsak. 

I tiden etterpå ble magesmertene mildere, men fortsatt hadde jeg periodevis med smerter. Men armene og hendene ble plutselig så gradvis mer og mer nummen, følelse av å være «bedøvet», følelse av en tung, sprengt følelse i arm og fingre. Alle neglene ble også plutselig endret farge til en noe lys lilla. For hver dag har det gradvis blitt verre, til å være klam i hendene, veksle mellom iskald og brennende varm, en brennende følelse innvendig og utvendig på huden ved håndledd og hendene. Prikking, sviende smerter og stikkende smerter diverse steder i hendene. Blodårene/venene (eller hva enn det er) inni håndflaten er blitt mer og mer synlig hvor fingrene og håndflaten noen ganger ser blå ut. Neglene på tærne er også blitt lilla, og på neglene på hendene er såpass lilla at familie legger merke til at det ser «skummelt» ut.

Dette med hendene har gjort meg mer og mer redd i løpet av de siste ukene, hvor jeg har vært hos lege 2 ganger (i tiden etter gynekologisk undersøkelse på sykehus). Jeg har uttrykt min bekymring, og da at jeg er redd for om det kan være noe alvorlig, som hjertet, slag, blodpropp, diabetes, sirkulasjonsproblemer osv. Det har blitt tatt svært mange blodprøver, og på den siste legetimen jeg var sa hun at forrige lege hadde tatt en meget omfattende og grundig sjekk av blodprøver, som alle har vært normale. Jeg hadde i dagene før siste legetime også fått blåmerker på hofte og begge lår, som legen tok noen siste blodprøver for å undersøke. 

Men den siste legen jeg var hos kunne fortelle at det høres ut som at det er angst jeg lider av, og at det kan være panikkangst og generell angst som har gitt disse symptomene. Hun lese opp symptomer på angst, og det stemmer jo. 

Denne timen var for én uke siden. Jeg har enda ikke klart å komme meg til «ro» med om det bare er angst, eller om det faktisk er noe annet alvorlig. 

Neglene er fortsatt lilla, blodårene/venene inni håndflaten er enda ekstremt synlige og lyser nærmest fingrene og håndflaten opp. Høyre hånd har en vond, brennende følelse, og begge hendene har en ubehagelig, unormal følelse. Hendene og fingrene er iskalde og prikkete, og er klam. Sitter å leter etter hevelse på begge hendene, og det blir nærmest altoppslukende, da hendene ikke kjennes normale ut. Får noe hjertebank og press på bryst når det er som i kveld at jeg blir veldig opphengt i hendene, men føler likevel at jeg puster normalt. 

Har vondt i nakke/skulder på venstre side. Har hatt noen tilfeller hvor jeg får suselyd i ørene, og vondt i hodet. Har hatt et par tilfeller med at synet skurrer til noen sekunder. 

Jeg er rett og slett redd. Redd for å legge meg. At det faktisk er noe alvorlig galt som utvikler seg, og at jeg rett og slett dør når jeg sover. Kveldene som i kveld, kastes bort til å gå rundt i forskjellig lys å se på forandring i/på hendene mine, eller tenke på hva det kan være. 

Det er forferdelig slitsomt og skummelt, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre. Har aldri vært plaget med dette før, eller angst for den saks skyld. 

Prøver å fokusere på min egen pust, og si til meg selv at «det bare er angst, at det ikke er noe galt», og fokusere på noe annet, men så sitter jeg her da og kjenner det som jeg gjør. Er det virkelig slik at man kan «tenke» seg så ‘syk’? 

Som sagt, råd og erfaringer, tips eller hva enn ønskes svært sårt. 

Takk hvis noen har lest alt. 

Anonymkode: e5b40...d07

Flere av de tingene du ramser opp at du er redd, er samme tilstand bare forskjellige steder. Hjerteinfarkt er blodpropp i hjerte, slag er som oftest blodpropp i hjernen (85% blopppropp, 15% hjerneblødning). Jeg synes det høres ut som du har blitt tatt på alvor og undersøkt grundig, det er bra. Regner med at de har tatt EKG (hjerteproblemer) av deg også ? Jeg kan nesten garantere at hvis du hadde hatt noe som helst betennelse, ubalanse eller unormal tilstand i kroppen så hadde legene sett det på de prøvene de har tatt av deg. 

Angst må være helt forferdelig å få, og skal ikke bortfeies. Men hva hvis du leser deg litt opp på alle de helsetilstander du er redd for å få/ha og så ser du hvor liten sannsynlighet det er for at noen i din alder skal bli plutselig alvorlig syk. 

Røyker du? Og hvilke helseproblemer ligger i slekta? 

Anonymkode: fca23...fb2

[AnonymBruker]

Enig med den som sier: få ut den spiralen. Noe av det du kjenner på kan godt være angst, men her startet ting med veldig konkrete fysiske ting etter at du satt inn den spiralen. Magesmertene du hadde da var neppe angst..så for å få nøstet opp i ting, er det nok greit å få fremmedlegemer UT av kroppen som en start. 

Anonymkode: 66b8e...89d

[AnonymBruker]

Man kan "tenke på seg" (feil begrep, siden den bevisste delen av hjernen ikke er involvert) koma, lammelser og kramper, så hjernen har mye makt! 

Anonymkode: 1a8ae...63a

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd flere ganger å tenke meg eller barna syke.. Man blåser opp og overtenker små symptomer, som man til og med kanskje har hatt tidligere uten å tenke over det. Det er veldig slitsomt og altoppslukende. I mitt hode har jeg hatt kreft, barna har hatt kreft og ulike sjeldne sykdommer. Jeg har flere ganger vært his privat lege for å avkrefte de vonde tankene.  

For min del er googling en stor årsak til helseangsten, samt de historiene i mediene om de få uheldige som fikk en sjelden diagnose. Når de var så uheldige, hvorfor kan ikke jeg? 

Du er sjekket grundig høres det ut som. Kan det være at magesmertene var den sprukne cysten? At resten av symptomene dine forsterkes av at du er redd? Akutt diaré har man av og til uten at noe er galt. Hodepine har man av og til uten at noe er galt. Du har i tillegg vondt i nakke og skuldre, noe som kan gi nummenhet ut i armene. 

Har kommunen din et lavterskeltilbud for psykisk helse? Der er det noen som har vært borti dette før. I dagens googleverden er helseangst svært vanlig.

Jeg skjønner at du har det vondt, men jeg synes du skal stole på legene. Ofte kan det hjelpe meg å si til meg selv "hvis det er likt eller verre om 2-3-6 måneder kan jeg kontakte lege". Da har det alltid gått bort innen den tid. 🙂

 

Anonymkode: 67a17...a37

[Olaug Olsen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker sårt litt råd og tips fra andre som har erfaring med angst.

Håper noen orker å lese om min situasjon, må bare beklage for at det blir noe langt.

Har I begynnelsen av mars i år begynte jeg å kjenne på å føle meg unormalt sliten og medtatt, og fikk ofte en hodepine jeg ikke har kjent tidligere. Fikk satt inn en hormonspiral samme måned, og ble da i tiden etterpå plaget med voldsomme magesmerter. Ca 1,5 mnd etter innsatt spiral fikk jeg et smerteanfall i magen som var så vondt at jeg måtte ligge i fosterstilling helt i ro, i mange timer. 

Én uke etter anfallet, fikk jeg igjen helt voldsomme magesmerter som var like vondt etter to dager. Var da overbevist om at det måtte være spiralen eller muligens blindtarm. Fikk legetime på dag 3 som var en fredag, hvor lege ville ha meg til sykehus på sjekk hos gynekolog og muligens kirurg. På grunn av en lang reisevei til sykehus og at jeg var alene med mine to barn, ble det avtalt at jeg kunne komme over helgen. 

Natt til lørdag (på dag 4), våknet jeg i akutt diarévondt, og rakk å løpe på toalettet i tide. Ble sittende der en stund og kjente at jeg ble mer og mer ør og svimmel, og tåkete i synet, samt tung og «bedøvet» i armene. Etter en halv time på toalettet, prøvde jeg å reise meg for å gå på kjøkkenet for å drikke vann, og ble da mer og mer prikkete i hodet og tåkete i blikket, følte meg stupfull og gikk vinglende som om jeg var full. Måtte holde meg fast i veggene, og kom meg tilbake på toalettet hvor jeg ble sittende i samme tilstand i over én time til. Kl var da ca 06, og etter å ha sittet ute en liten stund ble det bedre. 

Etter helgen var det til sykehuset, og grundig undersøkelse og innvendig ultralyd viste at spiralen satt helt fint, og ingen funn til magesmertene annet enn en større cyste som hadde sprukket, som kunne være mulig årsak. 

I tiden etterpå ble magesmertene mildere, men fortsatt hadde jeg periodevis med smerter. Men armene og hendene ble plutselig så gradvis mer og mer nummen, følelse av å være «bedøvet», følelse av en tung, sprengt følelse i arm og fingre. Alle neglene ble også plutselig endret farge til en noe lys lilla. For hver dag har det gradvis blitt verre, til å være klam i hendene, veksle mellom iskald og brennende varm, en brennende følelse innvendig og utvendig på huden ved håndledd og hendene. Prikking, sviende smerter og stikkende smerter diverse steder i hendene. Blodårene/venene (eller hva enn det er) inni håndflaten er blitt mer og mer synlig hvor fingrene og håndflaten noen ganger ser blå ut. Neglene på tærne er også blitt lilla, og på neglene på hendene er såpass lilla at familie legger merke til at det ser «skummelt» ut.

Dette med hendene har gjort meg mer og mer redd i løpet av de siste ukene, hvor jeg har vært hos lege 2 ganger (i tiden etter gynekologisk undersøkelse på sykehus). Jeg har uttrykt min bekymring, og da at jeg er redd for om det kan være noe alvorlig, som hjertet, slag, blodpropp, diabetes, sirkulasjonsproblemer osv. Det har blitt tatt svært mange blodprøver, og på den siste legetimen jeg var sa hun at forrige lege hadde tatt en meget omfattende og grundig sjekk av blodprøver, som alle har vært normale. Jeg hadde i dagene før siste legetime også fått blåmerker på hofte og begge lår, som legen tok noen siste blodprøver for å undersøke. 

Men den siste legen jeg var hos kunne fortelle at det høres ut som at det er angst jeg lider av, og at det kan være panikkangst og generell angst som har gitt disse symptomene. Hun lese opp symptomer på angst, og det stemmer jo. 

Denne timen var for én uke siden. Jeg har enda ikke klart å komme meg til «ro» med om det bare er angst, eller om det faktisk er noe annet alvorlig. 

Neglene er fortsatt lilla, blodårene/venene inni håndflaten er enda ekstremt synlige og lyser nærmest fingrene og håndflaten opp. Høyre hånd har en vond, brennende følelse, og begge hendene har en ubehagelig, unormal følelse. Hendene og fingrene er iskalde og prikkete, og er klam. Sitter å leter etter hevelse på begge hendene, og det blir nærmest altoppslukende, da hendene ikke kjennes normale ut. Får noe hjertebank og press på bryst når det er som i kveld at jeg blir veldig opphengt i hendene, men føler likevel at jeg puster normalt. 

Har vondt i nakke/skulder på venstre side. Har hatt noen tilfeller hvor jeg får suselyd i ørene, og vondt i hodet. Har hatt et par tilfeller med at synet skurrer til noen sekunder. 

Jeg er rett og slett redd. Redd for å legge meg. At det faktisk er noe alvorlig galt som utvikler seg, og at jeg rett og slett dør når jeg sover. Kveldene som i kveld, kastes bort til å gå rundt i forskjellig lys å se på forandring i/på hendene mine, eller tenke på hva det kan være. 

Det er forferdelig slitsomt og skummelt, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lengre. Har aldri vært plaget med dette før, eller angst for den saks skyld. 

Prøver å fokusere på min egen pust, og si til meg selv at «det bare er angst, at det ikke er noe galt», og fokusere på noe annet, men så sitter jeg her da og kjenner det som jeg gjør. Er det virkelig slik at man kan «tenke» seg så ‘syk’? 

Som sagt, råd og erfaringer, tips eller hva enn ønskes svært sårt. 

Takk hvis noen har lest alt. 

Anonymkode: e5b40...d07

På meg høres det ut som du har for mye å gjøre, og at du er redd for helsen din. Du skriver at du er alene med barn, Hvorfor bruker du spiral? Har du noen rundt deg, kjæreste eller familie som kan avlaste deg? Hvor ofte er barna hos faren. Er det noen som lager krigsstemning i livet ditt? Personlig heller jeg mot den teorien at du kanskje har folk rundt deg som utnytter deg eller lager krigsstemning uten å gi noe tilbake. Du bør skrive en liste, og sette i gang med tiltak som gjør at du beskytter deg selv mot negative energier. Finn ut hvem som er venner og hvem som ikke er venner. Søk støtte hos de førstnevnte. Fjern deg fra de sistnevnte. Skaff deg noen krystaller, smykker eller noe annet pent å fokusere på. Tenk at det skal være et overgangsritual, hvor du starter å verne om/ beskytte deg selv. Tenk at du som voksen, har en oppgave å ivareta deg selv, for at barna skal ha det bra. Ikke sikkert det gjelder for deg, men mange kvinner har en tendens til å søke beskyttelse hos menn eller andre som de tror kan redde dem. Dette er ikke til fordel for dem, dersom de er alene med barn. En kvinne som har eneansvar bør beskytte seg selv. Skaff Antibac, bil og en lege som du stoler på. Pass på at barna er trent til å ringe 113 eller annet nummer, dersom du skulle falle på gulvet. Utover dette bør du forsøke å skjule angsten din for barna. De skal ha en barndom hvor de føler seg ivaretatt av en ansvarsperson. Hvis du gjør små justeringer, vil etterhvert den dårlige følelsen forsvinne.

Endret 2. juni 2019 av Olaug Olsen

[AnonymBruker]

Jeg ville først og fremst fått fjernet spiralen, plager kommer ikke nødvendigvis av at den sitter feil.

Jeg hadde personlig ikke slått meg til ro om utredningen er gjort hos fastlege.

Angst skal ikke brukes som forklaring med såpass mange ulike symptomer uten at spiral er tatt ut og grundige utredninger er gjort.

Du beskriver lite angstpregede symptomer her og forteller ikke om tidligere ekstrem helseangst. 

Jeg finner det underlig at dette skjer ifbm innsetting av spiral iallefall. 

Anonymkode: c4d69...c59

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Olaug Olsen skrev:

På meg høres det ut som du har for mye å gjøre, og at du er redd for helsen din. Du skriver at du er alene med barn, Hvorfor bruker du spiral? Har du noen rundt deg, kjæreste eller familie som kan avlaste deg? Hvor ofte er barna hos faren. Er det noen som lager krigsstemning i livet ditt? Personlig heller jeg mot den teorien at du kanskje har folk rundt deg som utnytter deg eller lager krigsstemning uten å gi noe tilbake. Du bør skrive en liste, og sette i gang med tiltak som gjør at du beskytter deg selv mot negative energier. Finn ut hvem som er venner og hvem som ikke er venner. Søk støtte hos de førstnevnte. Fjern deg fra de sistnevnte. Skaff deg noen krystaller, smykker eller noe annet pent å fokusere på. Tenk at det skal være et overgangsritual, hvor du starter å verne om/ beskytte deg selv. Tenk at du som voksen, har en oppgave å ivareta deg selv, for at barna skal ha det bra. Ikke sikkert det gjelder for deg, men mange kvinner har en tendens til å søke beskyttelse hos menn eller andre som de tror kan redde dem. Dette er ikke til fordel for dem, dersom de er alene med barn.

Eh.....tuller du? Halloisen. 

Anonymkode: c4d69...c59

[Olaug Olsen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eh.....tuller du? Halloisen. 

Anonymkode: c4d69...c59

Nei, jeg mente alvor. Jeg digger krystaller og Märtha Louise!

[AnonymBruker]

Ta ut spiralen! Folk har vært syke i åtrbid pga spiral. Google det

Anonymkode: af534...d60

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som angst. Du sier "bare angst", men angst er ikke bare. Jeg har selv opplevd lammende angst, og vet at selv om det ikke er en dødlig tilstand, kan angsten ødelegge livet fullstendig. At du nå går rundt og kjenner etter og tenker mulig sykdom hele tiden vil forsterke angsten, og gjøre symptomene enda sterkere. Uansett hvor mange leger du går til som fastslår at du ikke har en alvorlig somatisk sykdom, vil hjernen din/angsten likevel klare å så tvil om det er riktig. Og da vil du fortsette å føle deg syk.

Den gode nyheten er at det er mulig å behandle angst, og jeg er selv nå ikke plaget av det lenger. Jeg kan kjenne det kommer, men klarer å stoppe det før der eskalerer. Håper du får hjelp til å komme dit, for å ha det sånn er helt forferdelig.

Anonymkode: d2012...1d7