Tanker om leser innlegg...?

[AnonymBruker]

Legger ut anonymt.. Vet ikke hva dere mener... 

Du har det for fint til å være lei deg!

 

Du lever livet ditt du. Du har venner av alle sorter, folk som stille opp parat bare for at du skal ha det fint. Du har mat på bordet, en seng og ligge i, og du har en familie som bryr seg om deg. Hver morgen ringer telefonen i det moren din våkner deg, hver dag kommer du deg på skolen til en venn som sier hei og hallo til deg. Du har muligheten til å kjøpe deg mat på skole og etter. Vi gjør alt for å gjøre det fint for deg og legge alt til rette for deg.

Jeg ser ikke hva som er feil med alt dette, hvor er problemet?

Hver morgen våkner jeg og svarer i det min mor ringer, det som surrer jeg gjennom hodet mitt er hvordan blir denne dagen da. Du må kunne klare dette. Bare vær god nok, ok? Ingen stor greie det, er det vel? Maten frister ikke, føler ikke for det.. Har hele dagen på å spise noe. Går på badet steller meg, ser meg i speilet og tenker: Hva er det jeg egentlig ser på? Alle andre har det fine lange håret, tynt ansikt og øyner som stråler og her kommer jeg. Jeg er 17 år gammel og ser ut som om jeg ikke har sovet på år og dag. Poser under øynene, grå i huden om ikke gul, oppsprukne lepper og stygge tenner selv om jeg slet meg gjennom 2 år med regulering.. Livet smiler, sant.. For jeg har jo venner jeg kan snakke med.

Vennene mine er fantastiske, de er alltid der for meg.. Noen er der "alltid" for meg på skolen, andre i det jeg er ute med dem og noen er alltid der for meg på snap. Jeg kan starte en samtale med å si hei, og med det følger en grunn. Hvorfor jeg tar kontakt? Er det noe som har skjedd? Dette er det en fasit på i enhver situasjon. Stemningen skal ikke ødelegges forstår du vel.. Enten kjeder du deg, eller så ville du se hvordan det går med den andre. Om noe er galt? Nei, nei.. Er bare trøtt, haha. Går på skole vet du.. Du skal ha en takk for å prøve, men jeg fikser det jeg. Åpne deg for en venn er mye vanskeligere enn det er på serie, det tar ikke 2 episoder på rundt 60 min for meg og åpne meg. Jeg har med en del bagasje..

Jeg har som sagt et sted og bo, jeg betaler leien min, skaffer pengene, klarer meg uten at mamma skal fikse alt for meg. Dette har jeg hoppet ut i og jeg fikser det. Jeg ordener det som ordnes skal på sett og vis. Prøver det beste jeg har lært og komme meg gjennom skolen, bare komme meg på skolen. Det er større problemer i en verden til en ung jente selv om hun har venner her og der, familie, et sted å bo og mat på bordet.

Problemene videre er det at jeg ikke vil dra på skolen hver morgen, sitte og bli dømt for hver eneste bevegelse og ord jeg sier fra skolen starter til skolen er over, komme hjem etter skolen og er helt utmattet etter å ha smilt fra i det telefonen ringer til nå. Etter at jeg har prøvd å gjøre det jeg skal, men jeg får bare ikke med meg det som sies og det som gjøres skal. Men jeg fikser dette for jeg har en familie, venner og mat på bordet. Jeg har ikke den beste rutinen på livet mitt som du ser, men jeg fikser det for alle vil at jeg skal lykkes.. Problemet er at ting ikke alltid er på topp. Det at jeg har endt opp grinende kveld inn og kveld ut, men var barnevakt i helgen som kom. For familien min har alltid stått på pinne for meg, så jeg står selvfølgelig på pinne for dem.

Det ordner seg, livet smiler, det står på Instagram i hvert fall.. Nok om det, jeg fikser dette, har hele sommeren på og få orden på livet mitt. Da fikser jeg det, for familien min er der for meg og jeg der for dem.   

Anonymkode: 57a43...3e6