Hvordan forholde meg til dette?

[AnonymBruker]

Kjæresten min er ekstrem på prevensjon og er veldig opptatt av at jeg ikke blir gravid. Jeg er 34 og vi har kjent hverandre i ett år og vi ble ekskusive for 3 måneder siden.

Det første han sa da jeg tok opp spørsmålet ang.barn, var at han hadde litt lyst og en stor del av han ville ikke ha. 

Jeg vil ha og ble helt ødelagt av svaret hans.

Han så min reaksjon og prøvde å ro i land noe som " joda, kanskje, det er ikke svart-hvitt"

Vi hadde en lang samtale om det, og han sa" hva vil du at jeg gjør, lover deg at vi skal prøve dersom alt er bra mellom oss om 3 år?Javel, så gjør jeg det da"

Var hos legen som ba meg få klarhet i hva denne mannen egentlig vil og at vi kanskje burde ha et avslappet forhold til det og bare prøve å go with the flow om 1-2 år ettersom det kan ta tid og det er viktig å ikke stresse.

Hadde en samtale om det legen sa og da var han mer " la oss ikke henge oss opp i noe dato, er det bra om 2 år, så ja, så om 2 år "

Jeg får ikke noe klart svar og tok en siste prat i går. Føler jeg ser etter barnerom i en leilighet, familievennlig bydel osv.mens han er mer opptatt av at alt skal være bra med oss to som utgangspunkt. Han tenker ikke heis, bil osv, men lever mer i nuet og ser etter en leilighet i nærheten av kafeer og kort vei til jobb.

 

I går tok vi praten enda en gang. Han ble irritert og sa han følte seg presset. Han klarer ikke å si " ja, jeg vil ha barn og familie" men det kommer mye " ja, jeg ser på det som et naturlig steg når vi har flyttet sammen og prøvd livet sammen først"  Jeg sa ettertrykkelig at han ikke skal gi meg falske forhåpninger. Vi er jo enige i at vi må ha det bra for å kunne starte en familie. Det at han er så livredd, ikke slurver med kondomen, det bekymrer meg.

I går spurte jeg han hva som er viktig i livet hans. Svaret var: jobb, ha en fin leilighet å kunne slappe av i. Han kommenterte også at barn er kostbart.

Vi har ca 1.6 mill i inntekt samlet. Jeg ser ikke på det som for lite til å kunne gi et barn et godt liv og samtidig ha et godt liv.

Sier jeg at vi kanskje må kutte ut dette hvis våre ønsker for fremtiden er forskjellige, flipper han ut og sier at jeg ikke må legge ord i munnen på han og tolke alt som jeg selv vil. Ber jeg han si at han ønsker seg barn, klarer han jo ikke det heller.

Jeg synes jeg fortjener et svar.

Han mistenker at jeg er sammen med han kun for å få barn, dersom jeg sier at jeg må ta et valg utfra det han klarer å si

Jo mer jeg presser, jo mindre lyst får han.

Jeg er så forbannet og frustrert at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg liker han godt og vi har det utrolig fint sammen. 

Hva gjør jeg? Er det menn der ute son fint kunne sagt " ja, ønsker meg barn"

Anonymkode: 1f930...a80

[Krakilsk]

Det er det helt sikkert! 

[AnonymBruker]

Er jo altfor tidlig å tenke på barn etter kun et år sammen! Eksklusive i 3 mnd? Forholdet er jo helt nytt. Ro litt ned. Stakkars mann. 

Anonymkode: 6b10a...8a3

[Trolltunge]

Dere ble eksklusive for 3 måneder siden, og du har gang på gang tatt opp dette med baby allerede? Skal omtrent vite akkurat når han er klar for det? 

Jeg er kvinne, og jeg ønsket meg barn, da jeg rygget ut av et forhold med en som altfor tidlig planla akkurat hvor mange barn vi skulle ha, og hvilken bolig som passet best for oss og de tre barna han ønsket at vi skulle få. Vi hadde vel vært sammen omtrent like lenge som dere da, og selv om jeg ønsket meg barn ble det helt feil for meg å fokusere på barn og barnevennlig bolig, før vi engang virkelig visste om vi passet sammen som kjærester og samboere. Det tar mer tid enn noen få måneder! 

Gi dere nå tid til å være kjærester først! Man trenger tid på å bli kjent, skikkelig, før hele fremtiden skal stakes ut. Slik du holder på blir det neppe barn av det. Du maser ham heller bort fra ønsker om det, og fra deg. 

[AnonymBruker]

Herregud a kvinne. Slik mas. Godt du har en ansvarsfull kjæreste. Det er ikke bare å skaffe seg barn uten å vite hvor bra forholdet deres er først og det vet du ikke så tidlig. Slapp av!

Anonymkode: 53a01...b4e

[AnonymBruker]

Selv om forholdet er rimelig ferskt er det ikke akkurat unaturlig å tenke på barn når du er i midten av 30-årene. Hvor gammel er kjæresten din? Hvis jeg ville hatt barn hadde jeg ikke engang datet noen som ikke kunne si ja uten å nøle. Det betyr ikke at dere må få barn akkurat nå, men hvis barn er noe du ønsker er det et gedigent rødt flagg at han ikke vet om han ønsker det samme

Anonymkode: 58188...46a

[AnonymBruker]

Han føler seg sikkert pressa. Men det kan og væra litt psykologi bak det. Kanskje han ikkje trur han kan bli ein god far? Kanskje han har daddy issues. Kanskje han har lyst å gjera andre ting i livet? Eg tipper han rett og slett ikkje har reflektert nokk og trenger meir tid.

Her var det han som ville ha først, då hadde vi vore gift i seks år. Ikkje akuratt hastverk for han heller. 

Anonymkode: 7200f...4a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Selv om forholdet er rimelig ferskt er det ikke akkurat unaturlig å tenke på barn når du er i midten av 30-årene. Hvor gammel er kjæresten din? Hvis jeg ville hatt barn hadde jeg ikke engang datet noen som ikke kunne si ja uten å nøle. Det betyr ikke at dere må få barn akkurat nå, men hvis barn er noe du ønsker er det et gedigent rødt flagg at han ikke vet om han ønsker det samme

Anonymkode: 58188...46a

Vet. Ønsker å roe ned, men så nølende som han er, får jeg hetta og føler at forholdet brått fikk et dårlig utgangspunkt. Menn som nøler, de vil ikke. For når de vil noe, er det veldig tydelig.

Det er slik jeg har erfart det. Vil de ha forhold, ,gjør de alt som leder til det og forsikrer seg om å gjøre alt riktig, følge opp og vise masse interesse. De går turer i skogen og ser dårlige filmer på kino for å være kjærestemateriale.

Om de vil ha barn, vil jeg tro det også kommer tydelig fram. Blir så lei meg når jeg i tillegg ikke slippes fri. Han holder på meg, vil flytte sammen, er kjæresten min, men kan ikke gi meg noe klarhet i om han ønsker familie. Virker som hsn gir meg diffuse svar for å holde meg på gress

Anonymkode: 1f930...a80

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er som de som sier her at du maser. Er man 34 og har lyst på barn og starter et nytt forhold er det naturlig å ville vite at den andre parten også skal ha barn. Det er ikke hundre år igjen man kan prøve på liksom og om barn er viktig for en så må man jo da få avslutte forholde og finne noe nytt.. Du må jo forklare ham at du ikke er sammen med ham for å få barn, men at å iallfall forsøke å få barn er såpass viktig for deg at du ikke ønsker et forhold med noen som ikke vil prøve. Og at de vage svarene hans gjør at du er redd for at han ikke vil, men at han ikke vil si det rett ut og om 2-3 år vil han fremdels ikke og så er det kanskje for sent liksom.. Mange kan jo fint få barn opp i 40+ men det er ikke så lett, mer risiko, ikke alle kan det osv.. Har du økonomi til å fryse egg, siden dere tjener så godt? Kanskje det kan være en trygghet for deg og noe som dere kan gjøre sammen for at han viser at ok om 3 år er det faktisk aktuelt men sånn at du ikke trenger å "mase" på ham akkurat nå...? Du kan jo høre hva han tenker om det for å kanskje få mer innsikt i om han ikke vil nå eller om han egentlig ikke vil i det hele tatt...

Anonymkode: 4ffce...6bb

[Gjest hind]

Får en fornemmelse av at dette er en som ikke vil ha barn men som vil ha deg, og som satser på å fortelle sannheten om et par, tre år når du er blitt så knyttet til ham at du ikke orker å gå. Jeg håper jeg tar feil, men hvor vanskelig kan det være å si at man er åpne for barn om noen år hvis det er det man vil?

[AnonymBruker]

Han vil ikke få barn, han tør bare ikke å si det til deg i frykt for å såre deg. 

Jeg synes det er feil av deg å presse han gang på gang når han gjør det tydelig for deg at han ikke vil ha barn. Hva tror du skjer? At han på mirakuløst måte plutselig vil endre mening?

Det at han ikke slurver med prevensjon gjør han til en ansvarsfull mann, det at DU reagerer på at han er nøye med prevensjonen er merkelig! For det kan da ikke være en annen grunn enn at du vil «lure» han men får ikke mulighet?!

Anonymkode: 823c2...277

[Gjest Albbas]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Er jo altfor tidlig å tenke på barn etter kun et år sammen! Eksklusive i 3 mnd? Forholdet er jo helt nytt. Ro litt ned. Stakkars mann. 

Anonymkode: 6b10a...8a3

Det er IKKE for tidlig å vite om man vil ha barn når man er i 30-årene. Det er faktisk noe man bør greie å svare på FØR man blir sammen. Ts spør tross alt ikke "skal vi få barn nå" men "ønsker du deg barn, noensinne". Han vet ikke. Greit nok, men helt ærlig - ikke helt rette mannen å satse på hvis du vet du ønsker barn. 

TS, det finnes absolutt menn som VET om de vil ha barn eller ei. Det betyr selvfølgelig ikke at de nødvendigvis ønsker barn med deg, men sannsynligheten er jo større med en mann som vet hva han vil. 

I din alder er det absolutt lurt å avklare ønsket om barn tidlig. 

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Albbas skrev:

Det er IKKE for tidlig å vite om man vil ha barn når man er i 30-årene. Det er faktisk noe man bør greie å svare på FØR man blir sammen. Ts spør tross alt ikke "skal vi få barn nå" men "ønsker du deg barn, noensinne". Han vet ikke. Greit nok, men helt ærlig - ikke helt rette mannen å satse på hvis du vet du ønsker barn. 

TS, det finnes absolutt menn som VET om de vil ha barn eller ei. Det betyr selvfølgelig ikke at de nødvendigvis ønsker barn med deg, men sannsynligheten er jo større med en mann som vet hva han vil. 

I din alder er det absolutt lurt å avklare ønsket om barn tidlig. 

Veldig enig, skulle til å skrive noe tilsvarende.

Anonymkode: 621bc...47c

[Bianconera]

Jeg syns du har fått mange klare svar, kanskje du ikke hører dem pga du vil ikke høre? Han sier at han ikke vil ha barn, men om dere er sammen om tre år så greier du kanskje å tvinge han til det. 

Hvorfor er det så viktig for deg å få barn? At du etter tre måneder virker i krisemodus over spørsmålet?

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig å være usikker på om man vil ha barn eller ikke. Jeg var det selv i mange år, selv om jeg tenkte at det sikkert ble til at jeg fikk det etterhvert og at ønsket ville bli sterkere med årene. Hadde noen bedt meg gi et svar den tiden jeg var usikker, hadde jeg ikke kunnet si hverken ja eller nei, men at det sikkert var noe jeg ville ha i fremtiden. Har forøvrig 2 barn i dag

Det høres ut som du stresser veldig med dette og det gir han nok kalde føtter og litt hetta rett og slett. Jeg tipper han er i kategorien "jeg vil helt sikkert få barn en dag jeg også, men ikke noe jeg ønsker nå". Og det må være lov det også. Han sier jo selv at han føler seg presset. Om det er veldig viktig for deg å få et svar og kontrakt i dag, så må du jo bare si det som det er og forlate han. Du er ikke tvunget til å bli i forholdet. Og han har lov til å være usikker på stående fot. Barn er en enorm forpliktelse som virker skremmende på mange. 

Anonymkode: 90c5b...dbc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så uvanlig å være usikker på om man vil ha barn eller ikke. Jeg var det selv i mange år, selv om jeg tenkte at det sikkert ble til at jeg fikk det etterhvert og at ønsket ville bli sterkere med årene. Hadde noen bedt meg gi et svar den tiden jeg var usikker, hadde jeg ikke kunnet si hverken ja eller nei, men at det sikkert var noe jeg ville ha i fremtiden. Har forøvrig 2 barn i dag

Det høres ut som du stresser veldig med dette og det gir han nok kalde føtter og litt hetta rett og slett. Jeg tipper han er i kategorien "jeg vil helt sikkert få barn en dag jeg også, men ikke noe jeg ønsker nå". Og det må være lov det også. Han sier jo selv at han føler seg presset. Om det er veldig viktig for deg å få et svar og kontrakt i dag, så må du jo bare si det som det er og forlate han. Du er ikke tvunget til å bli i forholdet. Og han har lov til å være usikker på stående fot. Barn er en enorm forpliktelse som virker skremmende på mange. 

Anonymkode: 90c5b...dbc

Synd menn ikke har samme biologiske klokke. Hadde de hatt det, hadde de klart å ta stilling til det fordi de ikke hadde hatt noe valg. Hvis han ønsker seg barn, er min biologiske klokke også hans klokke. Han må ta stilling til det flr tiden renner ut. Opplever det som mitt problem alene og noe jeg stresser med. Jeg hadde ikke vært stresset hadde han hatt en framtidsvisjon som inkluderte barn. Da hadde jeg visst at vi hadde et felles mål.

Det er en enorm forpliktelse, og jeg vil ikke ha barn som er delvis ønsket. Vil heller ikke stå i det alene.

Det er så kjipt og jeg er så rådløs.

Anonymkode: 1f930...a80

[Gjest WhisperingWind]

Du er masete og needy. Hadde en mann begynt å mase om barn med meg etter at vi hadde vært kjærester i 3 mnd hadde jeg løpt motsatt vei!

[Sensi]

Det er biologisk dette med å ønske seg barn. For meg og for mange så er det kjempeviktig. En sterk trang. 

Var jeg deg TS ville jeg sett meg om et annet sted etter en livsledsager hvis det er slik at du ikke orker uvissheten og at det kan hende det ikke blir barn. Han her er jo ikke sikker på om han vil ha barn. Det kan gå begge veier. Du må selv vurdere om det er en risiko du ønsker å ta. Men det høres ut for meg som at dette er veldig viktig for deg. 

 

Han holder deg ikke på gress. Det er du som må ta et aktivt valg her for deg selv. Han bare lever slik han vil leve. Og det må du også gjøre. 

[kisskissbangbang]

Som barnløs 34-åring med barneønske hadde jeg ikke blitt værende i et forhold med en mann som ikke kunne gitt et klart svar på om han ønsker barn eller ikke. Jeg er enig med de som sier at det høres ut som om han ikke vil ha. 

[AnonymBruker]

TS, du HAR fått svar!

Ser for meg hva som skjer om to år: du er kjempeklar for barn. Han vil fremdeles ikke...

Så begynner anklagene; "Du sa vi skulle prøve om to år dersom alt var bra! Er det ikke bra?"

Så kommer sinnet og sorgen: "Nå har jeg kanskje ventet for lenge! Kanskje får jeg aldri barn! Jeg har kastet bort de beste årene min på deg!"

Og 1,6 mill i inntekt? Wow, sier jeg bare... Vi har kanskje 750.000 tilsammen, vi har 4 barn, eget hus, 2 biler. Har råd til både klær og ferie..

(Har ikke lest svarene 🤪)

Anonymkode: 1c049...b60