Stemor rollen uten egne eller felles barn

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp før jeg risikerer å slite meg ut. 

Jeg har vært med min samboer i snart 3 år, og ble ganske tidlig involvert med hans 2 barn som da var 2år og 5 år. Vi har hatt de 50% siden starten og de ble fort bundet til meg. Samarbeidet med barnas mor er veldig bra (vi 2 snakker bedre sammen enn han og hun) 

Det jeg sliter med er at min samboer forventer at jeg skal se på barna som mine egne. Det er jeg som gjør det meste av det praktiske hjemme, jeg planlegger middag og lager den, handler inn, ordner kveldsmat. Inviterer til familiemiddager ifm bursdager og ordner alt der, gjør lekser med ungen og legger han yngste (kun jeg som får lov å legge han) 

Når ungene spiller kamper føler jeg at han forventer at jeg alltid skal stille opp (selv og moren også er der hver gang). jeg får dårlig samvittighet hvis jeg velger å gjøre noe annet istedet 

Itillegg er det utrolig vanskelig når det gjelder økonomien. Han forventer at jeg skal bidra likt i hverdagen fordi vi er en familie nå. Men det sliter jeg litt med, fordi etter jeg møtte han har min økonomi blitt mye dårligere enn når jeg var alene... 

Så er det barneoppdragelsen. Vi har store ulikheter der også. Jeg er en rolig foreldre som har oppnådd respekt hos ungene, mens han klarer ikke helt å være alvorlig gir tomme trusler som igjen gjør at de krangler masse...

Jeg savner egentid uten å ha dårlig samvittighet. Flere venner sier at jeg gjør alt for mye for ungene og stiller for mye opp. Men igjen, de har ikke selv vært i den situasjonen. 

Det jeg håper at noen her kan hjelpe med er å fortelle hvordan dere har det i hjemmet når dere er stemor og dere ikke har barn selv eller felles barn. Hvor mye er det forventet at en stemor skal stille opp?

 Hva gjør dere med økonomien? 

Anonymkode: 53240...fe1

[Gjest O.G.]

Du sliter og sliter for ei anna kjerrings unger??? 

 

[Melis87]

Jeg vet ikke hva folk gjør med økonomien, for jeg har aldri vært i den situasjonen, men for meg høres det ut som du tar altfor mye ansvar. Det virker rett og slett som at du blir utnyttet. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger hjelp før jeg risikerer å slite meg ut. 

Jeg har vært med min samboer i snart 3 år, og ble ganske tidlig involvert med hans 2 barn som da var 2år og 5 år. Vi har hatt de 50% siden starten og de ble fort bundet til meg. Samarbeidet med barnas mor er veldig bra (vi 2 snakker bedre sammen enn han og hun) 

Det jeg sliter med er at min samboer forventer at jeg skal se på barna som mine egne. Det er jeg som gjør det meste av det praktiske hjemme, jeg planlegger middag og lager den, handler inn, ordner kveldsmat. Inviterer til familiemiddager ifm bursdager og ordner alt der, gjør lekser med ungen og legger han yngste (kun jeg som får lov å legge han) 

Når ungene spiller kamper føler jeg at han forventer at jeg alltid skal stille opp (selv og moren også er der hver gang). jeg får dårlig samvittighet hvis jeg velger å gjøre noe annet istedet 

Itillegg er det utrolig vanskelig når det gjelder økonomien. Han forventer at jeg skal bidra likt i hverdagen fordi vi er en familie nå. Men det sliter jeg litt med, fordi etter jeg møtte han har min økonomi blitt mye dårligere enn når jeg var alene... 

Så er det barneoppdragelsen. Vi har store ulikheter der også. Jeg er en rolig foreldre som har oppnådd respekt hos ungene, mens han klarer ikke helt å være alvorlig gir tomme trusler som igjen gjør at de krangler masse...

Jeg savner egentid uten å ha dårlig samvittighet. Flere venner sier at jeg gjør alt for mye for ungene og stiller for mye opp. Men igjen, de har ikke selv vært i den situasjonen. 

Det jeg håper at noen her kan hjelpe med er å fortelle hvordan dere har det i hjemmet når dere er stemor og dere ikke har barn selv eller felles barn. Hvor mye er det forventet at en stemor skal stille opp?

 Hva gjør dere med økonomien? 

Anonymkode: 53240...fe1

Synes du virker som en veldig god og oppegående morsfigur for stebarna dine. 

Når det gjelder det økonomiske så vil jeg forslå at dere finner en sum ut ifra hva dere begge tjener som dere overfører til en utgiftskonto. Det at du nå synes din egen økonomi nå er dårligere er noe jeg personlig kunne “ofret” hvis du føler han er mannen i ditt liv. Men selvfølgelig viktig at dere bidrar etter evne. 

Synes du skal ta en god prat med samboeren din om at du gjerne gjør ting for ungene, men at det ikke skal virke som en forpliktelse for deg å delta på alt. Du skal kunne ha egentid når det passer deg. 

 

Tror god kommunikasjon er nøkkelen her. 

Anonymkode: 54766...be3

[Gjest Nina1975]

Hold problemet med økonomien og barna fradelt.

Du har tatt for mye ansvar her, trekk deg ut. Du har overtatt hans jobb. Forklar det til mor til barna, og far, på en fin måte, at du vil trekke deg litt tilbake. 

Btw; du høres ut som en fantastisk bonusmor❤️

[Gjest WhisperingWind]

Han skal selvsagt ikke forvente at du skal betale for barna. At du vil spandere noe her og der på eget intiativ er én ting, men det er han som skal forsørge dem, ikke du. Her må du sette foten ned og sette klare regler. Han sparer mye på å bo med deg pg dele boutgifter, strøm og andre regninger. 

Du må separere økonomien din helt. Altså, du betaler inn et fast beløp som skal gå til husleie, strøm, Internett etc og en fast sum til mat. Resten må han faktisk stå for selv.

I tillegg så skal du ha rett på eget liv. Du stiller opp mye og det er flott, men barna har en mamma og en pappa og det er de som skal følge opp alt av fritidsinteresser, kamper osv. Han må ta mer ansvar når det er hans uke. For det er det det er. HANS uke. Hans uke til å være sammen med sine egne barn.

[Gjest O.G.]

Jeg tror denne mannen ble sammen med Ts for å gjøre sitt liv enklere, og det gjør meg forbannet.

[Olsen]

Dette er en "kvinnefelle" på flere måter; økonomisk, med tanke på fritid, forpliktelser, påvirkning på oppdragelse, praktisk osv.

Jeg leser om en mann  som har fått en ny kvinne i sitt liv der hun tar seg av det meste når det gjelder barna, både lekser, oppdragelse, fritidsaktiviteter og økonomisk. Han har det fint, du ikke.

Jeg kjenner at jeg får dårlige vibber av fyren. Tar han deg som en selvfølge? Du bør trekke deg ut av en del oppgavene.

Har du tatt oppgavene selv, har mannen bedt deg, eller har du sett at det ikke blir noe hvis ikke du tar tak? ("Faller på- oppgaver")

Jeg mener ikke du skal svikte barna, men slik det er nå hjelper du far med å svikte barna sine. Siden han tydeligvis ikke ser hvilket ansvar han har, må du hjelpe ham til å se det.

[Ulrikke]

Jeg var som deg, ble sammen med en mann som hadde tre barn på 1, 2 og 6 år. Hadde ingen selv (og ingen felles i starten).

Jeg gjorde som deg, fikset, ordnet osv, MEN forskjellen var at jeg ikke ble tatt som noen selvfølge. Jeg var med på noen fotballkamper feks, men ikke på alle! Det var fars domene (og mors da). Jeg snakket også bedre med mor enn det de to gjorde sammen.

Økonomi ble litt svevende her, litt til og fra, men jeg følte meg aldri utnyttet! Da vi fikk felles barn hadde vi også felles økonomi (han tjener mer enn meg, men hadde flere å forsørge, så jeg tror ikke det ble så halvgæærnt...)

Nå er alle stebarna myndige, og vi har et veldig godt forhold - helt uten at jeg har måttet være med på alt!

Synes du skal ta en prat med mannen din, de er til 7. og sist hans ansvar, selv om du har valgt å bo med dem. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Da har jeg litt mer å stå på når jeg ska manne meg opp for å snakke med han. Ellers må jeg jo si at han gjør mye bra for meg og, men at d bare kan føles litt for mye ansvar for barna til tider. Elsker han, og vet at han elsker meg til 1000. Flink å vise det med ord og blomster og setter utrolig pris på alt jeg gjør for barna og. 

Oppgavene er mer blitt tak i tak av meg da jeg ser at ting fort ikke blir gjort hvis ikke. Og jeg er en person som alltid fikser ting hvis det blir liggende for lenge. En liten "uting" med meg som alltid har gjort det vanskelig i forhold. 

Anonymkode: 53240...fe1

[AnonymBruker]

Du er jo bare en barnevakt og hushjelp du. 

Her har jeg vært ganske klar på at barna hans har en mor og en far fra før. De får ta ansvar for sine egne barn. Ikke det at jeg ikke hjelper til med ting, men de er ikke mitt ansvar i det store og det hele  

 

Anonymkode: 77bf1...26c

[AnonymBruker]

Anbefaler deg virkelig å sette foten ned i denne situasjonen! Snakk med han og si at det er slutt på at du bruker dine egne penger på noen andre sine barn! Ikke bare ofrer du alt du har av privatliv, men blir i tillegg utnyttet av mannen din?:(

Er selv i en liknende situasjon bare jeg har vært samboer i litt over 2 måneder med 2 barn i ungdomsalderen. (14 og 16).

Jeg merket hvor fort pengene gikk!!!! (1 middag her koster like mye som jeg spiser på èn uke!!!) Skal jeg betale for det? NEI. Dette tok jeg opp med mannen min å sa at jeg ofrer hele privatlivet mitt, er NANNY i huset, jobber redusert, kjører barna rundt, lager middag hver dag!! AKA: Jeg bruker drivstoff, tid til husarbeid + mine penger på mat. Nå kan det sies at han tjener 5X mer enn meg og at det er over 10 år aldersforskjell.

Jeg sa til han at dette er jeg IKKE med på mer. Denne situasjonen bare taper jeg på og det er den såkalte "kvinnefella". Etter samtalen var han veldig forståelsesfull og var helt enig med meg at jeg ikke skal betale noen ting her.

Anbefaler egentlig alle som er i samme situasjon og faktisk snakke med kjæresten sin om dette. Tenk at han er så heldig og har noen så snille som stiller frivillig opp som stemor og investerer hele sin fritid og lønn på dette! Hvis han ikke har forståelse for dette så fortjener han deg ikke.

Hilsen TS

Anonymkode: 8775c...391

[Glød]

Det opplegget der hadde jeg ikke giddet, noe av det. 

Jeg har ett særkullsbarn, samboer har tre, og vi har ett felles. Mat og husholdning deler vi 50/50, da ungene hans er her ca like mye som min, totalt sett. Men vi betaler for hver være barn. Han betaler for sine, jeg betaler for min, når vi er på kino, badeland osv. Vi hjelper naturligvis med hverandres barn, men min er mitt hovedansvar og hans er hans hovedansvar. 

Du bør helt seriøst ikke betale noe for hans barn, tvert imot så skal han betale for dem. Du blir utnyttet, både økonomisk og praktisk, dårlig deal for deg dette her.