Vanskelige valg og ta...

[Tvillingmamma85]

Kort fortalt. Er i tankeprosess om å gå fra samboer etter 14 år. Grunnen er flere men hovedårsak er vel følelsen av at han ikke vil være en del av familielivet. Det er alltid han og hans liv først. 

MEN. Om jeg velger det vil det ramme barna. Vi vil måtte flytte, bytte skole og få nye venner og alt som følger med. Dette er noe jeg ikke ønsker for barna mine! 

Så hva hadde DU gjort? Å være i et forhold som gjør deg deprimert, eller rive opp barna sitt liv og håpe det vil gå bra til slutt? 

Vil legge til at dette er ikke noe jeg kom på i full fart. Dette har jeg tenkt på i mange år allerde og ALLE muligheter er nøye tenkt ut. Finnes vel ikke noen fasitsvar men jeg ønsker synspunkt. Alle venner jeg snakker med sier jeg skal gå fra han og at alt vil ordne seg uansett. 

Hjelp.

[Gjest WhisperingWind]

Hvorfor må dere flytte så langt at barna må bytte skole? Far skal vel ha barna han også?

[Holille]

Vet du, det kommer til å gå kjempefint. De aller fleste barn klarer seg utmerket når de bytter skole opp til deg å oppmuntre til at de skaper nye relasjoner 

 

Tenker at det er mye, mye bedre enn at du lever i et dårlig samliv. Det merker barna! 

 

Og ja, alt ordner seg, og du får det bedre etter hvert

[Tvillingmamma85]

6 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hvorfor må dere flytte så langt at barna må bytte skole? Far skal vel ha barna han også?

Vi bor på et lite område med lite mulighet til å leie leilighet. Og huset vi bor i nå har verken jeg eller sambo råd til å ha alene. Klart sambo skal få ha barna han og. 

[Trolltunge]

Du bør prioritere barna på den måten at de har en glad og fornøyd mor. Ikke en trist og deprimert mamma, som lever i et ikke- forhold til deres far. Flytting og ny skole vil de nok takle.