Gå til innhold

Livet går rett vest uansett hva jeg prøver på.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har veldig angst for å ta buss og tog. Nå var det så at jeg måtte ta ett langdistanse tog til Gøteborg og tilbake igjen. Jeg kom fram men tilbake var det ett helvete. Først måtte vi vente på toget i to timer for så fikk vi beskjed om at toget var innstilt og det skulle ikke kjøre før om fire timer. Buss hadde dem heller ikke. Jeg hadde så angst og angsten gikk helt i panikk. Jeg gråt og tårene bare rant uten at noen så det. Jeg hadde så vondt i magen og var helt i sjokk og gikk frem og tilbake på stasjonen i flere timer. 

Jeg har ikke turt å reist langt på 30 år og etter denne skrekken så tør jeg ikke å ta tog igjen. Jeg bare hater at alt skal gå rett i dass hver gang jeg skal prøve å utfordre angsten. Dette var så ille at jeg holder meg unna alt av kommunikasjonsmidler. Egentlig skulle jeg til syden med fly men nå tør jeg ikke. Bare denne ene gangen ødela en 30 års kamp mot angsten. Så da gikk dette til helvete også sånn som resten av livet mitt gjør og jeg klarer ingenting lengre. Klarer ikke å reise mere så da må jeg bure meg hjemme i leiligheten resten av livet.

Dette var en katastrofe hendelse i livet mitt fordi jeg ville klare dette. Men det gikk ikke. Og panikk angsten og alt og jeg som har gått i terapi i åresvis og trodde jeg var klar nå. Men nå gikk alt på bunnen igjen og jeg skal aldri mere ta kommunikasjonsmidler igjen. Aldri. Aldri. Når jeg endelig skulle prøve å klare noe og når jeg ikke fikk det til pga. Syv timer forsinkelser før jeg var hjemme, Jeg fikk ikke puste og hjertet slo fort og jeg ble kvalt av angsten og svetta og aldri mere. Så da må jeg isolere meg enda mere hjemme bare fordi toget var innstilt i syv timer. 

Jeg brukte 10 timer for å komme meg fra Gøteborg til Oslo noe som egentlig skulle ta 3,5 timer. Jeg hadde skrevet ned hele togruta. Når toget gikk og hvilken stasjon og klokkeslett og alt sånn at jeg skulle føle meg trygg. Nei aldri mere tog. Dette er dumt siden jeg er 55 år nå. Og jeg får aldri opplevd det å reise vekk i hele mitt liv når jeg har brukt opp 30 år i behandling og terapi. Alt er ett nederlag. Alt det jeg gjør går ikke. 

Anonymkode: bb3fd...450

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje det bare skal være sånn?

Anonymkode: bb3fd...450

AnonymBruker
Skrevet

Reiste du alene? Jeg sliter også med angst, og greier ikke å reise alene. Og selv om jeg har med meg noen, så er det veldig slitsomt å reise. Har ikke reist noe sted på flere år, nettopp fordi det er mer slit enn moro. Du må vurdere om å reise er så viktig for deg at du vil kjempe videre for å greie det.

 

Anonymkode: 294b1...d5e

  • Liker 1
Skrevet

Menne…du overlevde jo? Selv om du var full av angst og gråt så overlevde du. Du var kjempesterk til tross for at du var maks uheldig med forsinkelser og hele pakka. Det gikk ikke rett vest, for du van jo. Du besvimte ikke, du havnet ikke på sykehus, og du døde i hvert fall ikke. Derimot kom du deg gjennom et mange timer langt helvete, skjelven og redd javisst, men du kom deg hjem.

Så ille som dette blir det vel neppe neste gang? Tenk om du heller kunne fokusere på alt du faktisk klarte å takle og komme deg gjennom og gi deg selv ros for det. Det dummeste du kan gjøre nå når du var så godt i gang er å isolere deg hjemme. Da var anstrengelsen til ingen nytte.

Skrevet

Søk deg til, søk om angsbehandling OCD-teamet på Kronstad DPS i Bergen. De spesialiserer seg på akkurat det du trøbler med. 

Lykke til !

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har akkurat samme problem som deg. Kanskje vi skal reise sammen? Er en jente i tjueårene og har slitt med dette i flere år.

Det er så jævlig når man ikke føler den friheten man kunne hatt hvis man hadde klart det. :( Har ungått viktige avtaler siden det er så ille. Verste for meg er bussen da, men tog er ganske fælt det også, men hvis man tar nattog så kan man få en kupe i det minste... Så ingen ser hvor elendig panikkanfallet er.

Send melding om du vil prate!

 

Anonymkode: 1c1e4...675

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje man skulle organisert en gruppe for folk som sliter med dette, det er nok flere enn man tror?

Anonymkode: 1c1e4...675

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...