Å kjefte

[Gjest Anonymous]

Er det riktig å kjefte? I et perfekt samfunn, burde vi ha kuttet ut all kjeftingen da? Burde vi alltid streve etter å kjefte mindre? Har feks barn(men det kunne like godt gjelde voksne også) godt av å ha et kjeftefritt oppdragelse som mulig?

Jeg føler meg ofte vond og skyldig når jeg kjefter. Er det bare meg?

Syntes det kunne ha vært interessant med noen synpunkter på dette.

[Gjest pace]

Å jo, det var jeg som spurte over ^^^^^^^^

[smidja]

Veeel, jeg er fristet til å si at nei, det er ikke riktig å kjefte. Men jeg vet ikke helt om jeg kan stå inne for det. For i noen tilfeller er det vel riktig? Jeg mener, om noen er ufyselig mot andre på en eller annen måte, så er det vel kanskje riktig å kjefte på den personen?

[Gjest Gjesta]

Jeg liker heller ikke kjefting; hverken å kjefte selv eller å bli kjeftet på. I et ideelt samfunn burde vi ikke ha behov for kjefting, fordi alle ville vært i stand til å hevde sine synspunkter ved hjelp av logiske argumenter, ala Sokrates i Platons Gorgias. Å heve stemmen på den måten er noe man gjerne tyr til når man har sluppet opp for logiske argumenter.

Mener jeg.

[Gjest SumoBryter]

Jeg kjefter ikke. Ikke på mann og barn i hvertfall.

[Gjest Anonymous]

Takk for svar! Jeg er også i den meningen at i et slags utopia så hadde vi ikke gjort det. Jeg føler også ofte jeg gjør feil i å kjefte på lillebrødrene mine, at jeg kunne valgt en annen måte løse det på, og oftest har jeg rett i det tror jeg.

Men hvis man tenker konsekvensetikk: at man burde gjøre det som er best mulig for fleste mulige. Når man nå faktisk er i et samfunn hvor det er 'dritt på jord', vil det noen ganger, i den gitte situasjonen, være riktig å gjøre det?

Ta feks i det ekstreme(det blir kanskje litt drastisk og for langt steg. menmen). Jeg er egentlig imot all dreping. Men hva når det kommer til å skade mennesker. Hvis jeg ser en fyr skyte løs på mennesker i parken, og bare jeg kan stoppe det ved å skyte han fordi jeg er den eneste med pistol. Da prøver jeg kanskje ikke å drepe han, men jeg gjør det beste, selv om jeg skader noen, fordi jeg gjør det som er best mulig for flest mulig mennesker, fordi fler hadde blitt skadet hvis han hadde fortsatt å skyte.

Å kjefte er selvfølgelig noe helt annet, men hvem kan si hvor grensene går? Når du kjefter vil man kanskje feks rette på en adfersel man ser så selvfølgelig er gal(...), og det kan gjøres ved å si til h*n at du kommer lengre her i verden ved å gjøre sånn og sånn. Kommunikasjon er essensielt, og en utopisk adfersel kan vel kanskje bare rent gi misinformasjon hvis ingen forstår noe av det du prøver å lære bort(?)

Men på en annen side så tenker jeg i prinsippet at vold burde man alltid holde seg så langt unna som mulig. Burde det ikke være det samme med psykiske ting også?

[nyibyen]

Jeg har aldri kjeftet på noen i hele mitt liv. Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, hvilke ord jeg skal bruke etc.

Har aldri blitt kjeftet noe særlig på, heller. De gangene jeg var liten og gjorde noe galt, sa foreldrene mine at de var "skuffet" over meg, noe som var minst like ille som kjefting, fordi jeg svært sjelden gjorde noe galt, og fikk kjempedårlig samvittighet.

Når noen kjefter på meg eller er sinte og viser det i språkbruken reagerer jeg derfor svært sterkt, blir helt på gråten og fortvilet, for jeg er ikke vant til det, og vet ikke hvordan jeg skal reagere.

Derfor: Ja, i et ideelt samfunn skulle ikke folk behøve å kjefte. Det fins mange andre måter å vise misnøye på.

MEN: det kan kanskje være sunt å kjefte også? Min mangel på kjeftebakgrunn kan være et handicap. Da exen min var utro, for eksempel, skulle jeg ha skjelt ham ut og blitt aktiv sint. Men jeg tok det passivt som vanlig og ble bare svært lei meg og holdt alt inni meg. Det er kanskje ikke så sunt heller...

[Gjest Anonymous]

Altså det er da fullt mulig å veilede andre, si hva de gjør galt uten å kjefte? man trenger da ikke bli bitchy. Kommunikasjon, kommunikasjon, kommunikasjon...

[Gjest Litjmæ]

Kommunikasjon' date=' kommunikasjon, kommunikasjon...[/quote']

Som jeg skulle sagt det selv gitt!

Håper at jeg klarer å kommunisere uten å kjefte den dagen jeg ev får barn ja.

[Gjest Anonymous]

Vi burde nok alle bli flinkere til å kjefte mindre, for det er nok mye unødvendig kjefting ute å går. Både blant par og foreldre/barn.

På en annen måte så er det jammen godt å få kjefte bitte litt av og til! Vi er jo bare mennesker!

Jeg kjefter ved å heve stemmen og si rett ut hva jeg mener - for å markere at jeg er sint :evil: - jeg har ingen problem med å vise følelser, men for all del, jeg klarer å kontrollere meg selv når det trengs.

Det er jo sikkert kjempefint for de som klarer å gå gjennom et helt liv uten å kjefte en eneste gang....

[Gjest Anonymous]

Jeg mener motsatt av dere andre.

Dere har en holdning om at alle er snille og ikke fortjener å bli kjefta på. Jeg tror mange ikke ønsker å være så snille, men bare være egoister eller ondskapsfulle mot andre. Hvorfor skulle man ikke kjefte på dem?

Dessuten er vi bare mennesker. I moderat grad ser jeg kjefting som et sunnhetstegn;

At vi bryr oss om andre og våger å uttrykke det ved å forsvare noen eller si ifra når en situasjon er ugrei.

(Men klart, noen kjefter ustanselig, og de har et problem.)

[Gjest SumoBryter]

Jeg mener motsatt av dere andre.

Dere har en holdning om at alle er snille og ikke fortjener å bli kjefta på. Jeg tror mange ikke ønsker å være så snille, men bare være egoister eller ondskapsfulle mot andre. Hvorfor skulle man ikke kjefte på dem?

Dessuten er vi bare mennesker. I moderat grad ser jeg kjefting som et sunnhetstegn;  

At vi bryr oss om andre og våger å uttrykke det ved å forsvare noen eller si ifra når en situasjon er ugrei.

(Men klart, noen kjefter ustanselig, og de har et problem.)

Jeg kan forsåvidt være enig med deg gjest. Jeg bare kjefter ikke på mann og barn fordi de er snille.

[Laina]

Jeg mener motsatt av dere andre.

Dere har en holdning om at alle er snille og ikke fortjener å bli kjefta på. Jeg tror mange ikke ønsker å være så snille, men bare være egoister eller ondskapsfulle mot andre. Hvorfor skulle man ikke kjefte på dem?

Dessuten er vi bare mennesker. I moderat grad ser jeg kjefting som et sunnhetstegn;  

At vi bryr oss om andre og våger å uttrykke det ved å forsvare noen eller si ifra når en situasjon er ugrei.

(Men klart, noen kjefter ustanselig, og de har et problem.)

Men hvorfor skal man kjefte? Kjefting har sjelden noen hensikt. Barn får ikke en bedre oppdragelse om de blir kjeftet på. Dersom noen kjefter på meg, blir jeg eitrande forbanna, og går lett i forsvarsposisjon. Prater folk derimot med normalt stemmeleie, og uttrykker seg med beskrivende ord, er det mye større mulighet for at jeg oppfatter hva personen mener. Det er konstruktivt, ikke kjefting.

Jeg kjefter nesten aldri. Ikke på barna mine, og ikke på andre. Noen ganger har jeg blitt tråkket så på tærne, at mitt første innfall har vært å kjefte og smelle, for å vise hvor sint jeg er. Stort sett finner jeg en mye bedre måte å "ta" personen på verbalt. Velge ordene med omhu. Men atter igjen trenger jeg en utblåsning. Det er sjelden, men det hender. Det er faktisk den eneste hensikten jeg ser ved å kjefte: Å selv få tilfredsstilt sitt sinne. Få utløp for vonde følelser.

[Gjest Porselen]

Men hvem skal definere hva som er kjefting eller ikke, når jeg sier med ordentlige ord hva jeg ikke liker med noe som er gjort, enten av barna eller gubben, så tas det mot som kjefting. For den som mottar kritikk kan det oppleves som kjefting selv om det ikke er meningen.

[Gjest Anonymous]

Men hvem skal definere hva som er kjefting eller ikke' date=' når jeg sier med ordentlige ord hva jeg ikke liker med noe som er gjort, enten av barna eller gubben, så tas det mot som kjefting. For den som mottar kritikk kan det oppleves som kjefting selv om det ikke er meningen.[/quote']

Godt poeng - jeg tror for å få en kjeftefri verden (eller i mindre skala et kjeftefritt samliv) må det være gjensidighet - både i måten å snakke til hverandre på og i forståelsen av hva som EGENTLIG blir sagt.

Jeg kan være hissig og kjefte og kommer sikkert ikke til å være den som bidrar mest til å gjøre verden til et mer behersket sted å være, men jeg har mange ganger opplevd at kjæresten min tolker velmente forslag/spørsmål/at jeg ber han være oppmerksom på bestemte ting, som kjefting, nedvurdering og kritikk, for ikke å snakke om at jeg "prøver å være mora hans".

Det siste er vel et tegn på at hvordan en oppfatter og takler innholdet i det den andre sier, er tillærte mekanismer. Noe av det skyldes at han (og jeg også når man snur situasjonen og han snakker til meg) pga erfaring legger annen mening i det jeg sier enn jeg selv gjør, noe skyldes at han har lært seg til måter å slippe unna kraven på osv..

Jeg tror noen har mulighet til å leve et kranglefritt liv og likevel få igjennom sine meninger, bli forstått og respektert, og jeg synes de er heldige. Men det krever gjensidighet - ellers blir den ene fort undertrykt og usynlig. Ingen vits i å være konfliktsky, men det går selvsagt an å løse konflikter uten å skrike.

[waco]

Dere ser selv hvordan fasademakeriet driver gjøn med dere? På ærlige kvinneguiden er jo selvsagt ikke en eneste sjel som kjefter....

Hvordan i alle dager kan dere påberope dere livserfaring og egentlig kan ha noen subjektive synspunkter når dere aldri har kjeftet?

Er dere stilltiende marionetter eller smådokker som ALDRI kjefter når dere tilværelse eller autoritet er truet? Lar dere dere liksom herje med av naboer og småbarna deres?

Det tror jeg bare ikke på.

Waco

Og folk spør meg hvorfor jeg er skeptisk til å diskutere med jenter på nett.....

[Theo]

Det spørs litt hva du mener med "kjefting".

Hvis kjefting er å si det du mener, rett ut, og ganske høyt, så ser jeg ikke helt problemet.

Jeg synes det er mye verre med spydige kommentarer og baksnakking, enn real kjefting.

Jeg kjefter hvis jeg føler det er på sin plass, og synes ikke det er problematisk.

[waco]

Jeg kjefter hvis jeg føler det er på sin plass, og synes ikke det er problematisk.

Så hvis du har en dårlig dag så kjefter du litt på folk for å få ut litt frusterasjon?

[Theo]

Så hvis du har en dårlig dag så kjefter du litt på folk for å få ut litt frusterasjon?

Nei. Å kjefte for å få ut frustrasjon vurderer jeg ikke som "å være på sin plass".

[waco]

Nei. Å kjefte for å få ut frustrasjon vurderer jeg ikke som "å være på sin plass".

Så når er det du bruker kjeftmetoden, på gode dager?