Engstelig barn som vil sove på sofaen

[AnonymBruker]

Har et barn på 9 år som er litt engstelig om kveldene og sliter med mye uro, som manifisterer seg i hodepine og kvalme.

Vil da ikke ligge på eget rom, men nede på sofaen i stua... Sovner uproblematisk der. Hva synes dere om det?

Huset er veldig lite og lytt, så det betyr at vi voksne må lukke oss inne på et lite kontor og sitte der resten av kvelden og være stille, for å ikke risikere å vekke barnet. Dette skjer gjerne et par ganger i uka og begynner å bli slitsomt.

Jeg personlig synes ikke noe om å la barn ligge på sofaen og barnet har eget, stort rom med to fine senger å velge mellom, men så er barnet fæl til å klage og si at vi ikke er noe snille, når vi sier nei til sofaen...

Vi hadde en episode for et par uker siden, der barnet maste og maste om å få ligge på sofaen og jeg til slutt ga etter. Samboeren min(ikke far til barnet) ble irritert på meg, fordi han ville se på tv den kvelden og ikke sitte låst inne på kontoret og gikk og ga barnet en hyggelig og rolig beskjed om å gå og legge seg i sengen.

Dette ble ikke tatt vel imot og barnet har i ettertid fortalt rundt til flere om hvor dårlig gjort det var å gi beskjed om å legge seg i senga etter at jeg egentlig hadde sagt ja. Jeg er livredd for å bli fremstilt i dårlig lys, så jeg merker at jeg sliter veldig med å si nei etter dette....

Anonymkode: 4048e...698

[Mona123]

Her får du være streng, det er for barnets beste å sove i seng. Ikke gi etter for mas! 

[AnonymBruker]

Jeg har stor tro på at man sover best i egen seng, og ikke på en sofa. Hva med å gjøre rommet tryggere? Hjelper det å ha babycall? Døren oppe? Pusse opp rommet? Etc.. 

Anonymkode: a33b4...276

[AnonymBruker]

Hun blir ikke tryggere på rommet sitt av å sove på sofaen i stuen. Du gjør henne en bjørnetjeneste med å la henne få viljen sin. Det eneste som kommer til å skje er at hun kommer til å sove på sofaen hver dag etterhvert.

Anonymkode: 5dd22...049

[Cata]

Hvorfor er barnet mer engstelig på rommet sitt? Det må vel være det første spørsmålet å finne ut av, så kan dere finne ut hvordan dere kan gjøre rommet "tryggere", eller snarere barnet tryggere på rommet sitt. 

Det er aldeles uholdbart om ungen skal okkupere sofaen så dere må gjemme dere på et kontor, men samtidig skjønner jeg at det ikke er så lett å si nei hvis ungen viser tydelige tegn på engstelse heller. Jeg må imidlertid lure litt på hvor reell engstelsen er når barnet etterpå går rundt og snakker om hvor slemme dere er som ikke har ham/henne ligge på sofaen. Kan det være at engstelsen er et påskudd og at ungen får en følelse av å bestemme når han/hun okkuperer stua og dere må ut? 

[AnonymBruker]

For det første så gjør du barnet en stor bjørnetjeneste ved å ligge på sofaen. Slutt med det! Dere begge må si nei og ikke gi etter. 

Prøv å finn ut hvorfor hun foretrekker sofaen istede for sengen. Liker hun å høre stemmene deres, så lar dere soverromsdøren hennes stå litt oppe. 

Anonymkode: 5d3db...031

[AnonymBruker]

Hovedproblemet her er jo ikke egentlig sovingen på sofaen, men at barnet åpenbart sliter med angst. 

Det er ikke vanlig å ha mye hodepine og være kvalm av engstelse, så her trenger dere å få henvisning til barnepsykolog.

Men så til sovingen: det er jo ikke et alternativ at barnet sover på sofaen når det innebærer at dere må sitte på et lite rom hele kvelden. Snakk sammen med barnet om dette, og finn løsninger sammen som kan hjelpe på utryggheten.

Hjelper det med nattlampe, åpen dør+lys i ganga? 

Spør mer om hva det er barnet er utrygg på. 

Jeg var selv veldig utrygg på eget rom utrolig lenge, og sov med åpen dør og lys i gangen på til ganske langt ut i tenårene. Jeg husker også jeg hadde grusomme drømmer som gjorde at jeg faktisk våknet reellt livredd - og jeg var sikker på at noe var i rommet mitt (onde ånder osv). Vi snakker ikke «litt redd», men ordentlig skrekk. Den ene natten som tenåring la jeg meg faktisk på sofaen for å sove, og fant på en annen grunn til at jeg hadde lagt meg der. 

Anonymkode: 2e319...3a9

[AnonymBruker]

Du får sitte på rommet med henne til hun sovner

Anonymkode: 0d9e7...541

[gullmedalje]

Kan du ikke heller sitte ved siden av sengen hans/hennes til h*n sovner for å gjøre situasjonen tryggere? Og hva gjør du når dere legger dere? Lar barnet sove på sofaen hele natten? 

[Måbarefåsiat...]

Jeg synes sånn er uproblematisk. Så sant det ikke ødelegger kvelden for resten av familien. Jeg har hatt ungen på sofaen og sett på tv. Når han har hatt perioder med dårlig søvn, kommer han inn til oss og legger seg i midten. Ja, barn skal sove i egen seng. Men jeg kommer aldri si nei til ungen min når han trenger meg og/eller mitt nærvær. 

[Kittykat]

Her må dere finne ut hva som er årsaken til at hun er engstelig på rommet sitt. Har hun hatt mareritt, opplevd noe, vil hun være i nærheten av deg, er det noe inne på rommet som gjør at hun blir bekymret, er døren til rommet igjen osv. Finne årsaken og se om det er noe som kan gjøres for at hun skal bli tryggere på å være på rommet sitt når hun skal sove.

Har barn selv som ikke ville ligge i sengen sin. Jeg lå meg i sengen sammen med barnet og lå der til barnet sovnet. Barnet følte seg rett og slett ikke trygg hvis jeg ikke var der. Heldigivis var det bare en fase og gikk fort over. Barnet mitt var på alder med din datter da.

Endret 30. mai 2019 av Kittykat

[xinnia]

14 timer siden, Mona123 skrev:

Her får du være streng, det er for barnets beste å sove i seng. Ikke gi etter for mas! 

Leste du innlegget?
Ungen har angst, får hodepine og kvalme.. om det regnes for mas, håper jeg virkelig ikke at du har barn!
 

Kjære TS du må jo først og fremst gjøre barnet ditt trygt før du tar hensyn til samboerens ønske om å se på tv, Du må jo finne ut hvorfor barnet ditt er så utrygg på sitt eget rom, hvorfor vil det eller sove på sofan ? 

 

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har et barn på 9 år som er litt engstelig om kveldene og sliter med mye uro, som manifisterer seg i hodepine og kvalme.

Vil da ikke ligge på eget rom, men nede på sofaen i stua... Sovner uproblematisk der. Hva synes dere om det?

Huset er veldig lite og lytt, så det betyr at vi voksne må lukke oss inne på et lite kontor og sitte der resten av kvelden og være stille, for å ikke risikere å vekke barnet. Dette skjer gjerne et par ganger i uka og begynner å bli slitsomt.

Jeg personlig synes ikke noe om å la barn ligge på sofaen og barnet har eget, stort rom med to fine senger å velge mellom, men så er barnet fæl til å klage og si at vi ikke er noe snille, når vi sier nei til sofaen...

Vi hadde en episode for et par uker siden, der barnet maste og maste om å få ligge på sofaen og jeg til slutt ga etter. Samboeren min(ikke far til barnet) ble irritert på meg, fordi han ville se på tv den kvelden og ikke sitte låst inne på kontoret og gikk og ga barnet en hyggelig og rolig beskjed om å gå og legge seg i sengen.

Dette ble ikke tatt vel imot og barnet har i ettertid fortalt rundt til flere om hvor dårlig gjort det var å gi beskjed om å legge seg i senga etter at jeg egentlig hadde sagt ja. Jeg er livredd for å bli fremstilt i dårlig lys, så jeg merker at jeg sliter veldig med å si nei etter dette....

Anonymkode: 4048e...698

Jeg har også en 9-åring som foretrekker sofaen eller inne hos meg. Han sier han ikke trives på rommet sitt, og syns det er litt skummelt. Alle soverommene (og stua) er veldig samlet siden det er en liten leilighet, så det skjønner jeg ikke helt. 

Jeg skal pusse opp soverommet hans, gjøre det koselig og fint (eller kult da😅), så håper jeg det løser dette. 

Det er ingen problem for oss at han sover på sofaen, men det er vel best han sover i egen seng. Han sovner fort på sofaen og sover som en sten, så vi kan sitte og se på TV og snakke som vanlig, bare litt stille.  

Det er viktig for meg at barna føler seg trygge, så har ikke presset ham til å sove i egen seng. Han gjør det av og til, men kommer ofte inn i stua fordi han ikke liker å være der. 

Anonymkode: 051eb...15d

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er livredd for å bli fremstilt i dårlig lys, så jeg merker at jeg sliter veldig med å si nei etter dette....

Den skjønte jeg ikke. Livredd for å bli stilt i dårlig lys fordi dere sier nei til å sove på sofaen? Dere gjorde en bommert ved å ikke være samkjørte. Dere må bli enige om regler så barnet vet hun ikke kan prøve seg på deg hele veien, fordi du alltid sier ja. 

Jeg var også veldig redd som barn. Men dere må finne ut hva dette bunner i. Er barnet ditt på god vei til å utvikle angst? Jeg hadde de samme symptomene da jeg var liten, men jeg visste ikke at det var angst da. Nå sliter jeg med angst som voksen. Hadde foreldrene mine tatt signalene om kroppslige vondter og uro og fått meg til psykolog e.l hadde jeg kanskje ikke slitt som voksen. Dere må ta grep nå. Er det mobbing på skolen, noe spesielt som bekymrer henne, mye tanker eller "bare" redd for å sove alene?

Sett dere ned sammen og snakk med henne om det. Skriv ned en liste over tiltak alle er enige i. Sove med en nattbordlampe på, døren åpen og lav musikk f.eks. Lyder blir man vant til. Jeg sover veldig lett men ble vant til å sove med døren åpen og høre tv-en stå på. 

Anonymkode: 29b3e...7e8

[AnonymBruker]

og barnepsykolog glemte jeg å nevne. Kvalme og hodepine er signaler på at hun plages av noe. Å overse det vil antagelig gjøre det verre. 

Anonymkode: 29b3e...7e8

[vintage]

Du har helt feil fokus når det som bekymrer deg er hvordan dere blir fremstilt hvis dere nekter barnet å sove på sofaen. Du må finne ut hvorfor barnet er engstelig på rommet sitt - finn ut hva dere kan gjøre for at h*n skal bli trygg. Søk hjelp hvis du ikke finner ut av det. Dette er viktig for å forhindre at barnet skal utvikle skikkelig angst. Mye viktigere enn hvordan dere blir oppfattet.

Ungen din trenger trygghet.

[vintage]

14 timer siden, Mona123 skrev:

Her får du være streng, det er for barnets beste å sove i seng. Ikke gi etter for mas! 

Dette er nok det aller dårligste rådet ts kommer til å få i denne tråden, og selve oppskriften på senere problemer.

[Million]

Har barnet sagt noe om HVA som gjør at rommet hennes ikke er bra nok eller skremmende? Kan et nattlys på hjelpe noe? Evt ha døren på gløtt så hun kan rope om det er noe?

Jeg ville ikke gått med på det opplegget du skisserer altså. Det får være grenser for hva man skal finne seg i for ungene... sitte innestengt på et kontor og ikke kunne bruke tv og stue pga ungen skal sove der? En NI ÅR gammel unge? Nei. Her gjør du ungen en bjørnetjeneste. 

Ungen bør absolutt lære å sove på sitt eget rom, men evt med dør åpen og nattlys på. Og så får hun tåle å høre lyder fra tv-en i stua!

Endret 31. mai 2019 av Million

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du legger barnet. 

Og om hen fremdeles påstår å være engstelig så tilbyr du deg å legge deg med barnet og ligge der og lese til det sovner. Og forsikrer det om at du kommer inn igjen og gjentar hver gang det våkner. Dette er det eneste tilbudet du gir. 

Og så tenker jeg at dere må sette fokuset der fokuset bør ligge: hvorfor har barnet knyttet ubehag til rommet sitt? Hvorfor er dette ubehaget ikke knyttet til stuen? Og hvorfor er det heller ikke noe behov for at dere foreldre skal sitte på stuen til barnet sovner? Dette er det dere voksne som må finne ut av, og så hjelpe barnet med å bygge opp igjen positive assosiasjoner til rommet og leggetid.

Anonymkode: 40ddc...b4d