Dårlig erfaring fra barnehage?

[AnonymBruker]

Er det noen som selv har opplevd eller kjenner andre som har opplevd dårlige hendelser som har skjedd i barnehagen? Leser jo om barn som får alvorlige skader i barnehagen og har selv hørt fra en bekjent at barnehagen ikke byttet bleie på ungen- hun hadde en mistanke og markerte bleien med tusj før hun leverte og når hun hentet hadde barnet samme bleie. Ønsker å høre forskjellige erfaringer med ulik alvorlighetsgrad, kan godt være ting som dårlig kommunikasjon mellom barnehage og foreldre også.

Anonymkode: 61673...1d0

[AnonymBruker]

Min vennines søster fikk kappet av halve fingeren når hun var to år i en tung dør. Slikt kan jo skje hjemme også, men det som var alvorlig var at de ikke tok barnet til lege ettersom de visste barnet ville bli hentet om 30 minutter uansett. Så barnet satt p gråt på en stol alene når moren kom, livredd og i smerter med halve fingeren hengende i en hudflik. 

Anonymkode: e95f1...be5

[bettsa]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min vennines søster fikk kappet av halve fingeren når hun var to år i en tung dør. Slikt kan jo skje hjemme også, men det som var alvorlig var at de ikke tok barnet til lege ettersom de visste barnet ville bli hentet om 30 minutter uansett. Så barnet satt p gråt på en stol alene når moren kom, livredd og i smerter med halve fingeren hengende i en hudflik. 

Anonymkode: e95f1...be5

Fy f... at det går an. Stakkars liten. Håper dette ble rapportert.

[AnonymBruker]

Nå er jeg over 30, så barnehagene er ikke det de var 😅, men jeg sliter fortsatt med ting jeg opplevde i barnehagen. Det er rett og slett ikke for alle tror jeg 

Anonymkode: 26809...c79

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min vennines søster fikk kappet av halve fingeren når hun var to år i en tung dør. Slikt kan jo skje hjemme også, men det som var alvorlig var at de ikke tok barnet til lege ettersom de visste barnet ville bli hentet om 30 minutter uansett. Så barnet satt p gråt på en stol alene når moren kom, livredd og i smerter med halve fingeren hengende i en hudflik. 

Anonymkode: e95f1...be5

Her håper jeg de klaget!!!!

Anonymkode: ee09f...d32

[AnonymBruker]

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

[Gjest loveli]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Fy faen!!

Det hun gjør med å stikke fingeren inn i barnets anus er overgrep!!

 

Skjønner at du ikke vil gå til sak så lenge etter, men jeg håper noen gjør det slik at du kan støtte de stakkars foreldrene og barnet som vil ha opplevd det samme.

Denne ansatte burde miste jobben! Er det ingenting du kan gjøre for å få det til å skje? Stakkars små...

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Her burde du virkelig gjort noe! Tenk på alle de andre barna som dette skjer med, fordi ingen sier i fra!!!!

Anonymkode: ee09f...d32

[Sensi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Jeg skjønner det er belastende. Men her burde du si fra. I det minste til styrer. Kal jo hende der er barn dette pågår med nå. Så kan de ta dette videre. Hvordan holder du øye med henne egentlig? Kjenner du noen eller? Ble bare nysjerrig. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her burde du virkelig gjort noe! Tenk på alle de andre barna som dette skjer med, fordi ingen sier i fra!!!!

Anonymkode: ee09f...d32

Hadde barnet hatt språk og kunne fortelle selv, så kan det være vi hadde valgt annerledes. Men det ville falt på våre ord og ingenting til å støtte det opp. Så det ville bare vært en enorm belastning for både barnet og oss foreldre. Mest av alt for barnet. Så vi valgte å beskytte vårt barn, som flere før oss har gjort. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sensi skrev:

Jeg skjønner det er belastende. Men her burde du si fra. I det minste til styrer. Kal jo hende der er barn dette pågår med nå. Så kan de ta dette videre. Hvordan holder du øye med henne egentlig? Kjenner du noen eller? Ble bare nysjerrig. 

Vi har noen felles kjente, og hun bor ikke så langt fra der vi bor (men i annen skolekrets)

Anonymkode: 5d9ea...a72

[Gjest FirstNameLastName]

Om du ikke anmelder for egenn del, så ihvertfall samle opp bevis på enn eller annen måte??

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Her fasiliterer du nye overgrep ved å la denne personen fortsette i sitt virke. Ekstremt egoistisk av deg å bare fokusere på eget barn og drite i alle de andre barna som må gjennomgå det samme fordi du og de andre foreldrene ikke tok ansvar.

Anonymkode: f8a83...8a6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde barnet hatt språk og kunne fortelle selv, så kan det være vi hadde valgt annerledes. Men det ville falt på våre ord og ingenting til å støtte det opp. Så det ville bare vært en enorm belastning for både barnet og oss foreldre. Mest av alt for barnet. Så vi valgte å beskytte vårt barn, som flere før oss har gjort. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Tenk at dette ville ikke skjedd med ditt barn hvis noen andre sa i fra før dere.

Anonymkode: f8a83...8a6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde barnet hatt språk og kunne fortelle selv, så kan det være vi hadde valgt annerledes. Men det ville falt på våre ord og ingenting til å støtte det opp. Så det ville bare vært en enorm belastning for både barnet og oss foreldre. Mest av alt for barnet. Så vi valgte å beskytte vårt barn, som flere før oss har gjort. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Barnet vil neppe involveres om du informeree styrer, få med deg den andre forelderen så blir det kanskje lettere. Du må virkelig melde fea! Om ikke til politi så gi barnehagen beskjed. Jeg opplevde overgrep som barn. Ble sak 12 år etter og da ville plutselig mamma involveres pga mine opplevelser. Hun hadde fryktelig dårlig samvittighet da det viste seg at mange unge jenter hadde blitt voldtatt av samme mann. Min mor kunne kanskje stoppet det, eller i det minste prøvd, så ikke andre barn gikk igjennom det samme som meg. 

Hvordan hadde du følt det om noen du er glad i fikk samme opplevelser med sitt eget barn? Det var jo en vanskelig periode for din familie, vil du virkelig at andre skal måtte oppleve det samme? 

Anonymkode: e95f1...be5

[Trulteskogen]

Det er ikke alle barn som har foreldre som tar barnets signaler på alvor! Du som opplevde overgrep i barnehagen ovenfor ditt barn, og som vet at andre barn har blitt utsatt for tilsvarende, du er en forelder som tok barnet ditt på alvor og ikke lot deg manipulere av den syke pedagogiske lederen. Flott det, og heldigvis for barnet ditt. Men det er på langt nær alle barn som har foreldre som hadde gjort det samme. Mange usikre, lettmanipulerende foreldre hadde lyttet til pedagogisk leder og fortsatt med å sende barnet i barnehagen. 

Du er bare nødt til å ta affære mht dette!!! Det er moralsk forkastelig å la dette gå under radaren. Det må rapporteres og de rette instansene må følge opp dette. Å bare tenke på seg selv og eget barn blir som andre påpeker veldig egoistisk. Og ja, du er med viten og vilje medansvarlig til at andre barn blir brudt ned psykisk og utsatt for overgrep av den aktuelle pedagogiske lederen, som åpenbart er totalforstyrra og aldri skulle satt sine bein i en barnehage. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk at dette ville ikke skjedd med ditt barn hvis noen andre sa i fra før dere.

Anonymkode: f8a83...8a6

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her fasiliterer du nye overgrep ved å la denne personen fortsette i sitt virke. Ekstremt egoistisk av deg å bare fokusere på eget barn og drite i alle de andre barna som må gjennomgå det samme fordi du og de andre foreldrene ikke tok ansvar.

Anonymkode: f8a83...8a6

Herregud. Her har hun og barnet opplevd noe helt grusomt, og dere legger skylden over på henne. Å bastant si at hun fasiliteter til videre overgrep er langt over streken. Det er heller ikke sikkert at noe ville skjedd om hun anmeldte forholdet, for som hun sier blir det ord mot ord og da blir slikt dessverre ofte henlagt. Det går an å oppmuntre til å anmelde uten å angripe henne.

Anonymkode: 61673...1d0

[Leonaen]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi hadde verdens beste barnehage til vi fikk ny pedleder. Barnet vårt var sent utviklet språklig pga dårlig hørsel, og dette hang hun seg helt opp i. Etter en stund begynte barnet å få panikk før levering hver dag, men hadde ikke ord til å forklare hvorfor. Jeg var stressa og frustrert og prøvde flere ganger å spørre i barnehagen om det kunne være en grunn til det, men neida, alt var fint fikk jeg beskjed om. Begynte å legge merke til at pedleder aldri sa et positivt ord om barnet mitt, bare om hva andre barn kunne tilføre mitt barn. La merke til blåmerker som så ut som fingermerker på ryggen og armene til barnet mitt, og begynte dessverre å mistenke faren, da jeg ikke i min villeste fantasi kunne tro at noen i barnehagen ville skade barnet mitt. Kom og hentet barnet i regnvær, da satt hn kliss våt ute i joggesko og vanlige klær, mens alle de andre ungene var kledd i regntøy og gummistøvler. Unnskyldningen var at mitt barn hadde gått ut før det begynte å regne. Hva med å gå inn å kle på når det begynner å regne da? Hn ble hysterisk redd for rumpa si og bleieskift eller vasking ble et rent mareritt. Etter et par måneder med dette, forsvant barnet mitt helt for meg. Hn har alltid vært tøff og modig, men nå bare satt hn i fanget mitt og gråt og klamret seg til meg også på fridager. Jeg bestemte meg for å gi hn en lengre ferie for å se an hva som skjedde. Pedleder ringte og skjelte meg ut fordi jeg overbeskyttet barnet mitt, at jeg ødela barnet ved å ikke la det gå i barnehagen osv. 

Ble tilfeldigvis kjent med noen som hadde opplevd det samme med samme pedleder noen år tidligere, og da falt brikkene på plass. De alenetimene for å øve på språket som de hadde, var der blåmerkene kom fra. Pedleder straffet barnet mitt hvis hn ikke gjorde det bra nok. Hysteriet over rumpa var fordi pedleder har tradisjon for å stikke fingre i rumpa på unger som straff når de bæsjer på seg hvis hun finner det for godt at de bør være gamle nok til å slutte med bleie. Hun ødela vennskap og nektet barnehet mitt å leke med andre unger fordi det var en dårlig innflytelse (barnet var knappe tre år) Pedleder har ødelagt flere barn, men i likhet med de andre, har vi valgt å fokusere på barnets beste og hva det trenger/trengte enn å gå etter pedleder. Jeg vet hvem hun er, og jeg holder et øye med henne. Og skulle noen en gang gå til sak, så stiller jeg meg gladelig bak det, men det er ikke verd kjøret å starte saken selv for barnets del. Nå har det gått noen år og, og jeg tror det meste er glemt hos barnet. 

Anonymkode: 5d9ea...a72

Helt ufattelig at du ikke sa i fra. Ser barnet ditt denne pedlederen enda? Er hen ferdig i bhg eller bare flyttet over fra småbarn til storbarn. Hvordan stoppet overgrepene? 

 

På den annen side så vet jeg ikke hvordan det er i deres situasjon.

Men hun får fortsette til hun går av med pensjon hvis ingen sier i fra.

Jeg tror jeg hadde gått igjennom belastningen for å sette en tydelig grense overfor pedleder om at dette ikke er greit. Og for å beskytte barnet mitt og andre sine barn videre.  Og jeg hadde ikke kunnet gått videre med å se denne pedlederen eller gått videre i livet uten at jeg sto opp for mitt eget barn. For ingen barn trenger å bli utsatt for psykisk og fysisk overgrep på den måten. Det er rett og slett ikke greit. 

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

 

Herregud. Her har hun og barnet opplevd noe helt grusomt, og dere legger skylden over på henne. Å bastant si at hun fasiliteter til videre overgrep er langt over streken. Det er heller ikke sikkert at noe ville skjedd om hun anmeldte forholdet, for som hun sier blir det ord mot ord og da blir slikt dessverre ofte henlagt. Det går an å oppmuntre til å anmelde uten å angripe henne.

Anonymkode: 61673...1d0

Nei. Jeg legger IKKE skylden på henne for overgrepene hennes barn har opplevd, nå må du lære deg å lese. Jeg legger noe (slå opp «fasilitere») av skylden på hennes barns overgrep over på andre som ikke sa i fra når dette tydeligvis har vært et velkjent «problem», og så legger jeg noe av skylden for fremtidige overgrep på andre barn på TS og igjen andre foreldre som ikke sa i fra. Det er ikke det samme som at å gi denne personen skylden for overgrep mot hennes barn 🤦‍♀️

Anonymkode: f8a83...8a6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Leonaen skrev:

Helt ufattelig at du ikke sa i fra. Ser barnet ditt denne pedlederen enda? Er hen ferdig i bhg eller bare flyttet over fra småbarn til storbarn. Hvordan stoppet overgrepene? 

 

På den annen side så vet jeg ikke hvordan det er i deres situasjon.

Men hun får fortsette til hun går av med pensjon hvis ingen sier i fra.

Jeg tror jeg hadde gått igjennom belastningen for å sette en tydelig grense overfor pedleder om at dette ikke er greit. Og for å beskytte barnet mitt og andre sine barn videre.  Og jeg hadde ikke kunnet gått videre med å se denne pedlederen eller gått videre i livet uten at jeg sto opp for mitt eget barn. For ingen barn trenger å bli utsatt for psykisk og fysisk overgrep på den måten. Det er rett og slett ikke greit. 

Barnet har byttet barnehage, og har ingenting med vedkommende å gjøre i dag. Har møtt på henne tilfeldig en gang, men barnet mitt så henne ikke. Heldigvis. Og ja, jeg skulle kanskje sagt fra, men styrer og hun er gode venner, og da er det ikke lett å bare si fra heller. Jeg hadde en samtale med pedleder da jeg tok ut barnet og bytta barnehage, og selv om hun prøvde å legge skylden over på meg, så gjorde jeg det klart at jeg vet og følger med. 

Til de som sa jeg burde få med meg de andre, jeg har prøvd! Men de nekter, for de vil ikke utsette barnet for det de heller. Og jeg skjønner det. Jeg prøvde flere ganger å få med meg flere, uten hell. Hadde jeg fått med meg en av de andre, hadde saken stilt seg helt annerledes og. 

Anonymkode: 5d9ea...a72