Barn som er kresne

[AnonymBruker]

Er det alltid foreldrenes skyld hvis de har kresne barn? Er det fordi de har tilbudt altfor lite variert mat i barnas første leveår? Lurer bare på hvordan barn har blitt kresne? 

Anonymkode: 9cc7b...2e5

[AnonymBruker]

Haha nei. I noen tilfeller ja, men det er helt normalt at barn er kresne (og en del av utviklingen) , på smak, farger, konsistens, at maten er skjært opp feil, blandet/ikke blandet osv. En uke elsker de blåbær, neste uke er det helt uaktuelt. Man må bare fortsette å tilby variert mat. Min på 4 feks elsker indisk, hater potet. Liker ikke maten blandet sammen, spiser den fint om den er hver for seg. 

Anonymkode: 934c9...bc3

[Gjest WhisperingWind]

Noen barn er veldig sensitiv for lukt, smak og konsistens. På noen er det så ille at de utvikler spisevegring. Så nei, det er ikke alltid foreldrenes feil. 

[AnonymBruker]

Takk for svar! Synes at dette er noe helsestasjonene burde tilby foreldre aktiv hjelp med. Om de kunne hatt noen kurs der man lærer hvordan man skal tilvenne kresne barn næringsrik mat. Helsestasjonen kunne samarbeidet med spiseteam fra sykehusene. Kanskje kunne de tilbudt jevnlig oppfølging av ernæringsfysiolog på helsestasjonen. Skjønner at slike tilbudt hadde vært dyrt, da. 

Anonymkode: 9cc7b...2e5

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Synes at dette er noe helsestasjonene burde tilby foreldre aktiv hjelp med. Om de kunne hatt noen kurs der man lærer hvordan man skal tilvenne kresne barn næringsrik mat. Helsestasjonen kunne samarbeidet med spiseteam fra sykehusene. Kanskje kunne de tilbudt jevnlig oppfølging av ernæringsfysiolog på helsestasjonen. Skjønner at slike tilbudt hadde vært dyrt, da. 

Anonymkode: 9cc7b...2e5

Hadde blitt dyrt om alle kresne barn skulle gjennom det der, ja. I tilfeller hvor et barn risikerer feilernæring eller for lite næring, så får man selvsagt hjelp. Så det finnes allerede. Et barn blir ikke nødvendigvis feilernært ved å være kresen. 

Anonymkode: 934c9...bc3

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn. Ett av de er kresen. Han har astma og er plaget med myyye slim. Han kastet mye opp som liten. Ofte ifm. spising.

Nå er han 10 år og er ekstremt kresen både på konsistens og smak.

Helsestasjonen mener jeg MÅ få ham til å smake på ting. Hvis jeg klarer å overtale ham til å smake på noe nytt, så spyr han. Hver gang. 

Ikke gir det mestringsfølelse, ikke er det hyggelig for noen, ikke får han lyst å prøve flere ganger. 

Kanskje det er min feil? Jeg vet ikke.

De to andre spiser det meste.

Anonymkode: d352c...11c

[Gjest Albbas]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar! Synes at dette er noe helsestasjonene burde tilby foreldre aktiv hjelp med. Om de kunne hatt noen kurs der man lærer hvordan man skal tilvenne kresne barn næringsrik mat. Helsestasjonen kunne samarbeidet med spiseteam fra sykehusene. Kanskje kunne de tilbudt jevnlig oppfølging av ernæringsfysiolog på helsestasjonen. Skjønner at slike tilbudt hadde vært dyrt, da. 

Anonymkode: 9cc7b...2e5

Problemet er at det ikke finnes noe opplegg for å gjøre kresne barn mindre kresne. Det du etterspør eksisterer ikke. Anbefalt metode for kresne barn er å være et godt forbilde selv, tilby variert mat og akseptere at barnet selv velger hva det vil spise. Det er ikke noe man kan gjøre for at de plutselig skal snu, man må bare ta tiden til hjelp. 

 

Det er dessverre helt naturlig at barn er kresne. Ofte overdriver foreldrene problemet. Kan anbefale Foreldrekoden sin podcast om kresne barn! 

[Gjest Albbas]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har 3 barn. Ett av de er kresen. Han har astma og er plaget med myyye slim. Han kastet mye opp som liten. Ofte ifm. spising.

Nå er han 10 år og er ekstremt kresen både på konsistens og smak.

Helsestasjonen mener jeg MÅ få ham til å smake på ting. Hvis jeg klarer å overtale ham til å smake på noe nytt, så spyr han. Hver gang. 

Ikke gir det mestringsfølelse, ikke er det hyggelig for noen, ikke får han lyst å prøve flere ganger. 

Kanskje det er min feil? Jeg vet ikke.

De to andre spiser det meste.

Anonymkode: d352c...11c

Eksperter er veldig enige om at barn ikke skal presses til å smake, det vil bare forverre problemet. Oppmuntre og forklare, men ikke mase og presse. Si "ok, kanskje du vil smake neste gang"

[AnonymBruker]

Vi presser aldri i mat, men vi tilbyr ikke noe annet heller. Er tror jeg mange foreldre går i baret. Ingen norske barn sulter i hjel. De har godt av å kjenne på sult også. Vil de ikke ha maten som er laget kan de gå til neste måltid. 

Anonymkode: 8025f...333

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Albbas skrev:

Eksperter er veldig enige om at barn ikke skal presses til å smake, det vil bare forverre problemet. Oppmuntre og forklare, men ikke mase og presse. Si "ok, kanskje du vil smake neste gang"

Man skal selvsagt ikke presse barnet til å smake, men det finnes likevel måter man kan «manipulere» barnet til å smake på maten ved et måltid. Og det er uhyre viktig å få barnet til å smake, nettopp fordi det som oftest er det å smake noe mange nok ganger, som skal til for at man skal begynne å like noe. Hvis man bare gir opp, og ikke gjør en skikkelig innsats for å få barnet til å smake, vil jeg faktisk si at det er foreldrenes skyld dersom barnet blir kresent.

Det aller viktigste for å sikre at barn spiser, er å sørge for at de er ordentlig sultne. Er de bare sultne noe, vil de fleste barn ønske å spise noe. Videre er det sånn at de aller fleste kresne barn har NOEN matvarer de liker. Da kan man tilby en av disse matvarene på tallerkenen til måltidet, sammen med et par andre matvarer man vil at barnet skal smake på. Legg opp bare littegranne av hver matvare på tallerkenen.

Når barnet har spist opp den biten med matvare som det liker, vil det mest sannsynlig be om mer (derfor viktig at barnet er skikkelig sulten når måltidet starter). Når barnet ber om mer, svarer man at barnet får mer mat hvis det smaker (altså ikke spiser opp, men tar en liten smak) på noen av de matvarene på tallerkenen. Når barnet har smakt, får det en bit til av det det liker å spise. Og sånn fortsetter man.

Hvis barnet nekter å smake på de matvarene de ikke er så glad i, svarer man bare at det er greit, men at barnet da selvsagt heller ikke får mer av matvaren det liker. Og man forklarer barnet at det da ikke blir mat igjen før om 2 timer (eller hvor lenge det er til kveldsmat). Man må selvsagt være HELT konsekvent, og som sagt passe på at barnet er sulten når måltidet begynner, og aller helst starte med dette fra barnet er ganske lite (sånn at barnet ikke allerede har vent seg til at det får diktere foreldrene ved måltidet).

Har praktisert dette med alle mine fra de var 2 år, og det har fungert kjempebra. Nå er de blitt store barn og ungdommer, og de er alle sammen mer eller mindre altetende. De eldste har også nevnt flere ganger at de er veldig glade for at de er blitt lært opp til hjemmefra å smake på all mulig mat, siden de ser nå at de har en stor fordel i forhold til enkelte venner som alltid selv har fått bestemme hva de skulle spise og ikke spise i oppveksten- og derfor fortsatt er kresne og skeptiske til mye mat.

Anonymkode: 83df6...712

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal selvsagt ikke presse barnet til å smake, men det finnes likevel måter man kan «manipulere» barnet til å smake på maten ved et måltid. Og det er uhyre viktig å få barnet til å smake, nettopp fordi det som oftest er det å smake noe mange nok ganger, som skal til for at man skal begynne å like noe. Hvis man bare gir opp, og ikke gjør en skikkelig innsats for å få barnet til å smake, vil jeg faktisk si at det er foreldrenes skyld dersom barnet blir kresent.

Det aller viktigste for å sikre at barn spiser, er å sørge for at de er ordentlig sultne. Er de bare sultne noe, vil de fleste barn ønske å spise noe. Videre er det sånn at de aller fleste kresne barn har NOEN matvarer de liker. Da kan man tilby en av disse matvarene på tallerkenen til måltidet, sammen med et par andre matvarer man vil at barnet skal smake på. Legg opp bare littegranne av hver matvare på tallerkenen.

Når barnet har spist opp den biten med matvare som det liker, vil det mest sannsynlig be om mer (derfor viktig at barnet er skikkelig sulten når måltidet starter). Når barnet ber om mer, svarer man at barnet får mer mat hvis det smaker (altså ikke spiser opp, men tar en liten smak) på noen av de matvarene på tallerkenen. Når barnet har smakt, får det en bit til av det det liker å spise. Og sånn fortsetter man.

Hvis barnet nekter å smake på de matvarene de ikke er så glad i, svarer man bare at det er greit, men at barnet da selvsagt heller ikke får mer av matvaren det liker. Og man forklarer barnet at det da ikke blir mat igjen før om 2 timer (eller hvor lenge det er til kveldsmat). Man må selvsagt være HELT konsekvent, og som sagt passe på at barnet er sulten når måltidet begynner, og aller helst starte med dette fra barnet er ganske lite (sånn at barnet ikke allerede har vent seg til at det får diktere foreldrene ved måltidet).

Har praktisert dette med alle mine fra de var 2 år, og det har fungert kjempebra. Nå er de blitt store barn og ungdommer, og de er alle sammen mer eller mindre altetende. De eldste har også nevnt flere ganger at de er veldig glade for at de er blitt lært opp til hjemmefra å smake på all mulig mat, siden de ser nå at de har en stor fordel i forhold til enkelte venner som alltid selv har fått bestemme hva de skulle spise og ikke spise i oppveksten- og derfor fortsatt er kresne og skeptiske til mye mat.

Anonymkode: 83df6...712

Det der er en slipery slope. Barn oppfatter fort at det er viktig for mamma at jeg spiser/smaker. Sånn type «ta en tygge til for mamma, bare smak så skal du få slippe». Tror jeg er veldig uheldig. Hvis brokkolien ligger der på asjetten lenge nok så vil barnet smake. Bare lag minst mulig oppstyr rundt spisingen. Fokuser på et hyggelig og sosialt måltid i steden for at ungen «MÅ smake» fordi det er viktig for mamma/pappa.

Anonymkode: 8025f...333

[Gjest Albbas]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Man skal selvsagt ikke presse barnet til å smake, men det finnes likevel måter man kan «manipulere» barnet til å smake på maten ved et måltid. Og det er uhyre viktig å få barnet til å smake, nettopp fordi det som oftest er det å smake noe mange nok ganger, som skal til for at man skal begynne å like noe. Hvis man bare gir opp, og ikke gjør en skikkelig innsats for å få barnet til å smake, vil jeg faktisk si at det er foreldrenes skyld dersom barnet blir kresent.

Det aller viktigste for å sikre at barn spiser, er å sørge for at de er ordentlig sultne. Er de bare sultne noe, vil de fleste barn ønske å spise noe. Videre er det sånn at de aller fleste kresne barn har NOEN matvarer de liker. Da kan man tilby en av disse matvarene på tallerkenen til måltidet, sammen med et par andre matvarer man vil at barnet skal smake på. Legg opp bare littegranne av hver matvare på tallerkenen.

Når barnet har spist opp den biten med matvare som det liker, vil det mest sannsynlig be om mer (derfor viktig at barnet er skikkelig sulten når måltidet starter). Når barnet ber om mer, svarer man at barnet får mer mat hvis det smaker (altså ikke spiser opp, men tar en liten smak) på noen av de matvarene på tallerkenen. Når barnet har smakt, får det en bit til av det det liker å spise. Og sånn fortsetter man.

Hvis barnet nekter å smake på de matvarene de ikke er så glad i, svarer man bare at det er greit, men at barnet da selvsagt heller ikke får mer av matvaren det liker. Og man forklarer barnet at det da ikke blir mat igjen før om 2 timer (eller hvor lenge det er til kveldsmat). Man må selvsagt være HELT konsekvent, og som sagt passe på at barnet er sulten når måltidet begynner, og aller helst starte med dette fra barnet er ganske lite (sånn at barnet ikke allerede har vent seg til at det får diktere foreldrene ved måltidet).

Har praktisert dette med alle mine fra de var 2 år, og det har fungert kjempebra. Nå er de blitt store barn og ungdommer, og de er alle sammen mer eller mindre altetende. De eldste har også nevnt flere ganger at de er veldig glade for at de er blitt lært opp til hjemmefra å smake på all mulig mat, siden de ser nå at de har en stor fordel i forhold til enkelte venner som alltid selv har fått bestemme hva de skulle spise og ikke spise i oppveksten- og derfor fortsatt er kresne og skeptiske til mye mat.

Anonymkode: 83df6...712

Denne metoden vil nok mange psykologer fraråde, spesielt ved virkelig kresne barn. Det gjør mat til et maktmiddel. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det alltid foreldrenes skyld hvis de har kresne barn? Er det fordi de har tilbudt altfor lite variert mat i barnas første leveår? Lurer bare på hvordan barn har blitt kresne? 

Anonymkode: 9cc7b...2e5

Et av barna mine er veldig kresent. Hun er snart 6 år nå. Vi har vært superbevisste på å la henne smake veldig mange ulike smaker fra første bit av fast føde, spesielt i "smaksvindu-tiden". Lagde mye egen barnemat, hun smakte ikke godteri før hun var ett år og da seff mørk sjokolade. Vi er over gjennomsnittet opptatt av sunn, hjemmelaget mat, hjemmebakt surdeigsbrød, koke egen kraft etc.

Jenta er relativt kresen. Blir vi bedt til middag borte spiser hun som regel ikke. Vi har gjennom nitid arbeid fått henne til å spise noe kjøtt, noe grønt, men kan ikke akkurat si at vi ser ut som en reklameplakat for god matoppdragelse, nei. For meg som har sett utviklingen og vet hva hun spiste da hun var liten er det nokså åpenbart at kresenhet til en viss grad er medfødt. Men regner med at de fleste som overværer middag med henne tipper at det er oppdragelse. Det er ikke det altså. 

Vi har jobbet veldig mye med det, og menyen er såpass variert at det ikke er noe redsel for feilernæring. Så håper jeg at det går i riktig retning når hun blir eldre. Det gjorde det i hvert fall med den av forelderen som var kresen som liten 🙂

Anonymkode: c0fd5...b03

[NewInTown]

Ikke nødvendigvis, noen barn er bare ekstremt kresne fra starten av. Men foreldrene trenger jo ikke forsterke det ved å godta at barnet kun plukker i maten, og spiser brødskiver med nugatti til middag hver uke. Det fins en balanse... 

[AnonymBruker]

1 time siden, Albbas skrev:

Denne metoden vil nok mange psykologer fraråde, spesielt ved virkelig kresne barn. Det gjør mat til et maktmiddel. 

 «Mat til et maktmiddel», faktisk? Jeg skjønner jo nå hva som er årsaken til at dere er så mange med kresne barn. Man definerer det som «maktbruk» dersom man gjør en innsats for å få barnet til å smake på forskjellige matvarer for å unngå kresenhet, faktisk  

Mange foreldre i dag har en nærmest sykelig oppfatning av traumatisering, og skal ha det til at all grensesetting foreldre utøver, nærmest er som overgrep mot barna å regne. Det er jo ikke rart stadig flere foreldre sliter med barneoppdragelsen, og så mange av dere føler dere mister kontrollen over barna. Nei, det er ikke skadelig for barna at foreldre setter grenser, og har tydelige forventinger. Tvert imot, er det til barnets beste. Barnet vet ikke alltid selv sitt eget beste, og da må foreldre ta styringen.

Anonymkode: 83df6...712

[Gjest Albbas]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 «Mat til et maktmiddel», faktisk? Jeg skjønner jo nå hva som er årsaken til at dere er så mange med kresne barn. Man definerer det som «maktbruk» dersom man gjør en innsats for å få barnet til å smake på forskjellige matvarer for å unngå kresenhet, faktisk  

Mange foreldre i dag har en nærmest sykelig oppfatning av traumatisering, og skal ha det til at all grensesetting foreldre utøver, nærmest er som overgrep mot barna å regne. Det er jo ikke rart stadig flere foreldre sliter med barneoppdragelsen, og så mange av dere føler dere mister kontrollen over barna. Nei, det er ikke skadelig for barna at foreldre setter grenser, og har tydelige forventinger. Tvert imot, er det til barnets beste. Barnet vet ikke alltid selv sitt eget beste, og da må foreldre ta styringen.

Anonymkode: 83df6...712

Jepp, du forhandler om mat = maktmiddel. Og da er det barnet som får maktmiddelet altså, ikke du som forelder. 

Jeg har ikke sagt at det er skadelig eller traumatiserende, men det virker mot sin hensikt. 

Anbefaler fortsatt podcasten til Montgomery om kresne barn. Jesper Juul og Elisabeth Gerhardsen har isåfall gode innspill om temaet - hvis man er interessert i noe annet enn random synsing, riktignok. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Albbas skrev:

Jepp, du forhandler om mat = maktmiddel. Og da er det barnet som får maktmiddelet altså, ikke du som forelder. 

Jeg har ikke sagt at det er skadelig eller traumatiserende, men det virker mot sin hensikt. 

Anbefaler fortsatt podcasten til Montgomery om kresne barn. Jesper Juul og Elisabeth Gerhardsen har isåfall gode innspill om temaet - hvis man er interessert i noe annet enn random synsing, riktignok. 

Jeg har 7 barn og har gjennomført denne metoden på alle. Det stemmer ikke at det virker mot sin hensikt- tvert imot fungerer det overraskende godt. Alle mine barn har allerede fra 3-4 års alder spist (og likt) ting som ikke er så vanlig at barn liker, som for eksempel oliven, sennep, artisjokker og fetaost.

Maten blir overhode ikke noe maktmiddel- barnet kjenner jo premissene, og vet at dersom det velger å ikke smake, blir det ikke mat før neste måltid (og da får det selvsagt noe det liker). De første 2-3 gangene var det kanskje litt ståk og styr og protester, men så fort barnet har fattet poenget, går det helt smertefritt og barnet velger selv om det vil smake, og dermed spise seg mett, eller heller vente til neste måltid. Er barnet sultent nok, velger det, nesten uten unntak, å smake på ukjente smaker for å få mer mat. (Og allerede fra 4-5-års alder har alle mine kunnet uttrykke overraskelse og begeistring over at de likevel likte mat de først var skeptiske til).

Jeg kjenner forøvrig godt til både Jesper Juul, Hedvig Montgomery og Elisabeth Gerhardsen, og har lest mye de har skrevet. Kan ikke si jeg ser at noen av dem har meninger og oppfatninger som kan tolkes dithen at de på noen som helst måte ville mene at metoden jeg skisserer skal være skadelig. (Og etter mine erfaringer er den jo heller overhode ikke det- snarere tvert imot. Nå har jeg barn mellom 8 og 19 år, som alle er altetende, og har stor matglede. Alle er normalvektige, og ingen av dem har noen sinne hatt et trøblete forhold til mat).

Anonymkode: 83df6...712

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har 7 barn og har gjennomført denne metoden på alle. Det stemmer ikke at det virker mot sin hensikt- tvert imot fungerer det overraskende godt. Alle mine barn har allerede fra 3-4 års alder spist (og likt) ting som ikke er så vanlig at barn liker, som for eksempel oliven, sennep, artisjokker og fetaost.

Maten blir overhode ikke noe maktmiddel- barnet kjenner jo premissene, og vet at dersom det velger å ikke smake, blir det ikke mat før neste måltid (og da får det selvsagt noe det liker). De første 2-3 gangene var det kanskje litt ståk og styr og protester, men så fort barnet har fattet poenget, går det helt smertefritt og barnet velger selv om det vil smake, og dermed spise seg mett, eller heller vente til neste måltid. Er barnet sultent nok, velger det, nesten uten unntak, å smake på ukjente smaker for å få mer mat. (Og allerede fra 4-5-års alder har alle mine kunnet uttrykke overraskelse og begeistring over at de likevel likte mat de først var skeptiske til).

Jeg kjenner forøvrig godt til både Jesper Juul, Hedvig Montgomery og Elisabeth Gerhardsen, og har lest mye de har skrevet. Kan ikke si jeg ser at noen av dem har meninger og oppfatninger som kan tolkes dithen at de på noen som helst måte ville mene at metoden jeg skisserer skal være skadelig. (Og etter mine erfaringer er den jo heller overhode ikke det- snarere tvert imot. Nå har jeg barn mellom 8 og 19 år, som alle er altetende, og har stor matglede. Alle er normalvektige, og ingen av dem har noen sinne hatt et trøblete forhold til mat).

Anonymkode: 83df6...712

At noe fungerte med dine barn, betyr jo ikke at det fungerer på alle barn. Du kunne hatt et barn som faktisk var veldig kresen og kommet til kort med din metode. Og med svært kresne barn så har det faktisk litt å si hvordan man møter det. Det kan ha alt å si, faktisk. Har selv en kresen fireåring og han er ikke slik at han "smaker på noe bare fordi han er sulten nok". Her serveres ikke noe utenom hovedmåltidene heller og det lages ikke to middager osv. Her må vi veie opp mot at barnet faktisk spiser noe, mot at barnet smaker på noe, og det er en ikke alltid så enkel balansegang når man har et svært småspist barn skal jeg si deg. 

Anonymkode: 934c9...bc3

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At noe fungerte med dine barn, betyr jo ikke at det fungerer på alle barn. Du kunne hatt et barn som faktisk var veldig kresen og kommet til kort med din metode. Og med svært kresne barn så har det faktisk litt å si hvordan man møter det. Det kan ha alt å si, faktisk. Har selv en kresen fireåring og han er ikke slik at han "smaker på noe bare fordi han er sulten nok". Her serveres ikke noe utenom hovedmåltidene heller og det lages ikke to middager osv. Her må vi veie opp mot at barnet faktisk spiser noe, mot at barnet smaker på noe, og det er en ikke alltid så enkel balansegang når man har et svært småspist barn skal jeg si deg. 

Anonymkode: 934c9...bc3

Nei, som sagt må man nok begynne tidlig med denne metoden for at den skal fungere. Tror nok absolutt ikke det ville ha fungert med mine heller dersom jeg hadde begynt med dette opplegget først da de var 4. Men da mine var fire, hadde de hatt det sånn «hele livet» (så lenge de kunne huske), de protesterte derfor heller ikke på at de måtte smake for å få mer.

Anonymkode: 83df6...712

[AnonymBruker]

På 30.5.2019 den 18.22, AnonymBruker skrev:

Jeg har 3 barn. Ett av de er kresen. Han har astma og er plaget med myyye slim. Han kastet mye opp som liten. Ofte ifm. spising.

Nå er han 10 år og er ekstremt kresen både på konsistens og smak.

Helsestasjonen mener jeg MÅ få ham til å smake på ting. Hvis jeg klarer å overtale ham til å smake på noe nytt, så spyr han. Hver gang. 

Ikke gir det mestringsfølelse, ikke er det hyggelig for noen, ikke får han lyst å prøve flere ganger. 

Kanskje det er min feil? Jeg vet ikke.

De to andre spiser det meste.

Anonymkode: d352c...11c

Det er ikke din feil! Du gjør rett i å ikke presse han. Negative erfaringer vil føre til at problemet blir større. Det er forskjell på normal kresenhet og unormal kresenhet. Fremgangsmåter som fungerer på normal kresenhet kan i verste fall gjøre situasjonen langt verre om barnet har et reelt problem.

Selv var jeg ekstremt kresen som barn og hadde mye matangst, selektiv spisevegring. Jeg har tre andre søsken som har et normalt forhold til mat. Jeg er svært takknemlig for at mine foreldre ikke presset meg til å spise all mat, men heller gav meg mat jeg aksepterte slik at jeg ikke endte opp med å bli underernært eller at problemet skulle eskalert mer enn nødvendig. Barn med slike problemer vil oftest heller gå sultne enn å spise mat de ikke aksepterer. Jeg hadde også noen andre sensoriske issues i forhold til klær og lyder, som er relativt vanlig blant slike barn. Allergi, astma og mageproblemer og slike ting kan også føre til tilsvarende matangst. Et barn kan også ha matangst uten å ha noen andre problemer.

Særlig min mor ble sett ned på av andre foreldre som mente at det var hennes feil at jeg var sånn og at hun bare måtte være streng... Syns det er trist å høre i ettertid, særlig da de gjorde alt rett og la et godt grunnlag for at jeg kunne få et best mulig forhold til mat som voksen.

Jeg hadde mye stress i forbindelse med spising hjemmefra og folk som alltid måtte kommentere hva jeg kunne og ikke kunne spise. Forklare at selv om jeg liker mamma sin tomatsuppe er det ikke sikkert jeg liker en tomatsuppe som er marginalt forskjellig. For meg er aversjonen så sterk at jeg brekker meg dersom jeg forsøker å spise noe jeg ikke liker. Nøytrale ting går fint, og de fleste ting jeg liker er mer mat jeg egentlig ville beskrevet som nøytrale. 

Som voksen har det gradvis blitt bedre, og nå er det mye bedre enn det var da jeg var barn. Jeg har fremdeles matangst, og jeg får angst når jeg skal smake på nye ting. Jeg brekker meg om jeg smaker noe jeg ikke liker, så jeg spytter mat jeg ikke liker ut. Matreportoaret mitt har blitt kanskje 20 ganger større de siste ti årene. Jeg føler meg ikke kresen når jeg er hjemme, men liker ikke å spise ute eller hos andre med mindre jeg kjenner dem godt. 

 

Jeg er veldig glad i denne charten, den beskriver vesentlige forskjeller mellom normal og unormal kresenhet. Man kan ha større matreportoar og akseptere flere enn 20 typer mat og likevel ha selektiv spisevegring.

At en tiåring kaster opp eller brekke seg er ikke normal kesenhet og du gjør rett i å ikke tvinge han. Om han er sunn og normal ellers ville jeg vurdert å tatt en pause fra ny mat fremtil han er trygg på den maten han kjenner og har lavt stress rundt matsituasjonen. Kanskje tatt kontakt med en fagperson som har skikkelig peiling på barn med spisevegring slik at dere kan hjelpe han best mulig.

 

Anonymkode: b8a92...b35