Samboer vil ikke prøve likevel. Knust

[Nysgjerrig1]

Hei,

Dette er et litt langt innlegg (mitt første innlegg her!), men hvordan hadde dere reagert dersom samboer sa han ikke ''mente det'' likvevel, angående å starte prøvingen?😳

Jeg har vært åpen med min samboer om ønske med å starte prøving av vår første - i et halvt år nå. For å være mer korrekt, så har dette vært mitt største ønske hele livet. Det sitter så sterkt i meg, og nå som vi er innstallert i nytt hus, og alt er på plass, har selvsagt dette ønsket eskalert.

For to uker siden var vi samlet med gjengen til min samboer, og vi fikk da høre at et av parene var gravide. Det var da nummer tre i gjengen som har fått, eller ventet barn, i 2019. Jeg var bare kjempeglad på deres vegne! Da kvelden var over, satt vi oss i bilen, og min samboer sier ''Jeg vil ha baby!''. Jeg ble selvsagt utrolig glad, men turte ikke akkurat ta helt av, fordi jeg stolte ikke på at han mente det. Han kan av og til  være litt dagdrømmebde om barn i fremtiden. Dagen etter spør jeg om han mente det, og han sier ''Ja!''.

Noen dager senere spør jeg ''Trenger jeg ikke si ifra lengre om sikre/usikre perioder i syklusen?''. Jeg går nemlig ikke på piller. Han sier at jeg ikke trenger å si ifra lengre.
Han sier også ''Skal vi gå å lage en baby?'' i tullete tone, hvor jeg svarer at jeg ikke har egg nå, og begge ler.

I tillegg foreslår han at vi skal ''gjøre det'' annenhver dag fremover. Dette mener han, og er veldig dedikert. Vi begynner når  jeg er på dag 10 ca. i syklusen. Jeg har dog lange sykluser etter pilleslutt, ca. 40-45 dager. Forventet EL dag 20-26.

Han fortsetter å være giret på annenhver-dag-prosjektet, og for å få nok en bekreftelse, spør jeg ''Hvor lenge skal vi holde på med dette?'', hvor han svarer ''Til vi får en baby''.

Jeg passerte nettopp dag 22 i syklus,  hvor det er sannsylig for EL. Vi hadde plutselig kommet ut av annenhver dag- opplegget (ingen kos siden dag 19), og vi var altså en dag på overtid med sengekos. Vi prøvde i går, men han var ikke gira, så vi fikk det ikke til. Jeg ble da litt frustrert og forklarer han at det er disse dagene det gjelder. Da blir han plutselig sånn ''Hæ? Jeg mente ikke baby nå? Jeg mente jeg ville ha, men ikke nå liksom?''..

Etter tusen tårer forklarer han at alt var sagt i spøkefull tone, og at han ville ha barn, men ikke nå, nødvendigvis. Dette med sengekosen var visst ikke baby-relatert, men for vår skyld.

Jeg føler meg så tom. Som om jeg bare vil synke ned i et hull. Uten at han vet det har jeg de siste 14 dagene gledet meg, endelig følt at nå er det min tur, lest hver dag på nett og forum, tatt EL-tester (!), drukket grapefruktjuice og ja.. Vært 100% dedikert og sinnsykt glad og giret!

Dette er så stort fall for meg at jeg vet ikke hvordan jeg skal bli glad igjen. For alt jeg vet kunne det faktisk vært en spire nå, jeg håper det, men det er det neppe.

Hva tenker dere? Jeg må vel bare godta at jeg må glemme alt dette, legge vekk ''testene og juicen'' og bare.. Vente i et visst antall måneder til? På ubestemt tid. Eller bare gi blanke og ikke snakke om sikre og usikre dager fremover. og faktisk bare tenke ''skjer det så skjer det''?

Det er forøvring ikke noe tvil om at han elsker meg, og er enda veldig forelsket. Noe han uttrykker hver dag, så ingen tvil om at han plutselig har andre tanker.

[Apekatten]

Høres nesten ut som han får kalde føtter når det gjelder, og at han bortforklarer alt han har sagt ved å skylde på at han sa det med spøkefull tone. Jeg forstår at dette er veldig tungt og skuffende for deg, har dessverre ingen gode råd å komme med😔

[hotfudge]

Jeg syns også det virker som du stresser veldig. Jeg har selv vært der og tatt både babyklister, drukket hostesaft og grapefruktjuice. Samboeren min og jeg hadde også sex annen hver dag i perioder - og for oss tok alt styret bort gleden ved å prøve å lage barn. Det fungerte heller ikke på meg, dessverre. Prøv å heller slappe av og ta en samtale med kjæresten din om hva du tenker og føler rundt ønsket om å få barn, og vær åpen for at han forteller hva han tenker og føler også. Det er viktig at dere begge blir hørt. 

Jeg mener at det å få barn er et stort ansvar og livet til begge to vil bli forandret på store måter. Derfor syns jeg det er viktig at det å få barn er noe begge vil ha et ønske om, ikke kun den ene. Da kan den som ønsker å få barn sitte igjen med et større ansvar ovenfor barnet ubevisst fordi den andre ikke er klar. Jeg forstår at det er kjedelig å vente når ønsket om barn er stort, men det er vel bedre å få barn når begge ønsker det? Da vil gleden over graviditeten og det kommende barnet være like stor for begge to. Det kan godt hende han ønsker barn, men får kalde føtter når det gjelder. Jeg forstår godt du blir lei deg og blir skuffet, men prøv å se det fra begge sider 😊 

Endret 30. mai 2019 av hotfudge

[AnonymBruker]

Prøveperioden kan bli stressende for begge parter på hver sin måte. Kan hende at han trekker seg litt unna da det ble litt mye. Forstår det er vanskelig, du har full oversikt på syklus og vet når man virkelig må ha sex, mens mannen har ikke det og blir stresset av forventningen om at nå MÅ man ha sex

Anonymkode: ce581...70e

[Ananas.]

Det kommer ikke av at dere er mentalt på to ulike steder da? Sånn selv om begge vil ha baby. 

Du har gått og ventet og ventet, skaffet deg kunnskap og masse metoder som kan være til hjelp, og er liksom «babylagingsekspert» og veldig klar, samtidig som han nettopp har tenkt den første tanken om å være klar, og kanskje er der at man dropper prevensjon og ser hva som skjer, og når det skjer? Selv om det er et litt banalt eksempel, så blir det litt som å nevne til en venn at man kunne tenkt seg å reise til syden sammen, og dagen etterpå står vennen på trappa med fullpakket koffert og billettene i hånda. Ja, han har tøyset og skapt noen forventninger hos deg, men det er ikke sikkert han var klar over at du var fullt så klar som du er. 

Jeg hadde fått litt hetta hvis samboeren min begynte med juice, temperatur og telling av dager dagen etter vi bestemte oss for å begynne å prøve, selv om jeg var klar. Fordi jeg er litt mer der at «med jevnlig sex og uten prevensjon så skjer det vel etter hvert». Ta en skikkelig prat med ham og finn ut hva dere er enige om. Det er så mange nivåer av «prøving», at det ikke er sikkert at dere har oppfattet at dere ikke var klar for det samme nivået av prøving. 

 

[AnonymBruker]

Du går virkelig all in. Hva med å slappe av litt? Dere har akkurat begynt prøvingen. Ikke er det bevist at det funker alt dette heller.

Når det gjelder samboeren din, så må dere ta en ordentlig prat. 

Anonymkode: 5b1ec...f75

[AnonymBruker]

Kommunikasjon! Dere må prate sammen. Du vet ikke hva han tenker og føler, han vet ikke hva du tenker og føler. Å gå og drikke grapefruktjuice og ta EL-tester «uten at han vet det» virker litt rart. Hvorfor har dere ikke pratet om det? 

Anonymkode: 89a3f...b55

[AnonymBruker]

Høres ut som han ble stressa. Hva med å ikke fokusere så veldig på det, og heller bare la det komme naturlig?

Anonymkode: 25b77...208

[AnonymBruker]

Kan du ikke please bare la være med å formere deg med en dust som han der? Der er ikke bra for unger å ha en sånn far!! Han er feig og han lyger. Finn noen et barn kan se opp til!!

Anonymkode: 8f687...478

[Gjest O.G.]

Eneste rådet jeg har til TS er at hun sier til sin samboer: "Nå slutter jeg på min prevensjon, og hvis du ikke vil ha barn, så får du ta ansvaret med prevensjon heretter".

[hotfudge]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke please bare la være med å formere deg med en dust som han der? Der er ikke bra for unger å ha en sånn far!! Han er feig og han lyger. Finn noen et barn kan se opp til!!

Anonymkode: 8f687...478

Hvordan kan du si noe sånt?! Jeg tviler på at du verken kjenner ts eller kjæresten hennes. 

[Kontorotta]

4 minutter siden, O.G. skrev:

Eneste rådet jeg har til TS er at hun sier til sin samboer: "Nå slutter jeg på min prevensjon, og hvis du ikke vil ha barn, så får du ta ansvaret med prevensjon heretter".

Et godt forslag. 

Og om han er enig, ha sex når dere har lyst, uten å tenke på sikre eller usikre perioder. 

[Nysgjerrig1]

14 minutter siden, hotfudge skrev:

Jeg syns også det virker som du stresser veldig. Jeg har selv vært der og tatt både babyklister, drukket hostesaft og grapefruktjuice. Samboeren min og jeg hadde også sex annen hver dag i perioder - og for oss tok alt styret bort gleden ved å prøve å lage barn. Det fungerte heller ikke på meg, dessverre. Prøv å heller slappe av og ta en samtale med kjæresten din om hva du tenker og føler rundt ønsket om å få barn, og vær åpen for at han forteller hva han tenker og føler også. Det er viktig at dere begge blir hørt. 

Jeg mener at det å få barn er et stort ansvar og livet til begge to vil bli forandret på store måter. Derfor syns jeg det er viktig at det å få barn er noe begge vil ha et ønske om, ikke kun den ene. Da kan den som ønsker å få barn sitte igjen med et større ansvar ovenfor barnet ubevisst fordi den andre ikke er klar. Jeg forstår at det er kjedelig å vente når ønsket om barn er stort, men det er vel bedre å få barn når begge ønsker det? Da vil gleden over graviditeten og det kommende barnet være like stor for begge to. Det kan godt hende han ønsker barn, men får kalde føtter når det gjelder. Jeg forstår godt du blir lei deg og blir skuffet, men prøv å se det fra begge sider 😊 

Takk for svar. Jeg føler ikke selv at jeg stresser, jeg føler selv jeg ble utrolig giret og fikk et sterkt ønske om at det skulle klaffet på første forsøk. Alt var bare ekstremt spennende, og jeg har vært utelukkende glad! Men, hadde jeg fortsatt slik i flere måneder, er jeg enig i at dette kunne vært en stressende måte å leve på

Jeg må bare gjøre det helt tydelig at samboer vet ingenting om juice, EL-tester, eller det ene og det andre. Han sa sev han ikke forstod hvor mye jeg hadde tenkt på dette. Så han har ikke merket stress fra min side. Han sa jeg virket så utrolgi glad i de siste ukene!

Jeg er HELT enig at man ikke skal få barn før begge er klar. Dette handlet kun om skuffelsen over at den andre parten plutselig snur... 😕

[Nysgjerrig1]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Prøveperioden kan bli stressende for begge parter på hver sin måte. Kan hende at han trekker seg litt unna da det ble litt mye. Forstår det er vanskelig, du har full oversikt på syklus og vet når man virkelig må ha sex, mens mannen har ikke det og blir stresset av forventningen om at nå MÅ man ha sex

Anonymkode: ce581...70e

Ja, men det har vært han som har insjet hver dag vi har hatt det.
Jeg har aldri nevnt EL eller noe relatert til prøving, før i går, da dette kom opp..

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Nysgjerrig1 skrev:

Takk for svar. Jeg føler ikke selv at jeg stresser, jeg føler selv jeg ble utrolig giret og fikk et sterkt ønske om at det skulle klaffet på første forsøk. Alt var bare ekstremt spennende, og jeg har vært utelukkende glad! Men, hadde jeg fortsatt slik i flere måneder, er jeg enig i at dette kunne vært en stressende måte å leve på

Jeg må bare gjøre det helt tydelig at samboer vet ingenting om juice, EL-tester, eller det ene og det andre. Han sa sev han ikke forstod hvor mye jeg hadde tenkt på dette. Så han har ikke merket stress fra min side. Han sa jeg virket så utrolgi glad i de siste ukene!

Jeg er HELT enig at man ikke skal få barn før begge er klar. Dette handlet kun om skuffelsen over at den andre parten plutselig snur... 😕

Hvorfor har du ikke sagt noe til samboeren din om det? 

Anonymkode: b99e6...a22

[Nysgjerrig1]

14 minutter siden, Ananas. skrev:

Det kommer ikke av at dere er mentalt på to ulike steder da? Sånn selv om begge vil ha baby. 

Du har gått og ventet og ventet, skaffet deg kunnskap og masse metoder som kan være til hjelp, og er liksom «babylagingsekspert» og veldig klar, samtidig som han nettopp har tenkt den første tanken om å være klar, og kanskje er der at man dropper prevensjon og ser hva som skjer, og når det skjer? Selv om det er et litt banalt eksempel, så blir det litt som å nevne til en venn at man kunne tenkt seg å reise til syden sammen, og dagen etterpå står vennen på trappa med fullpakket koffert og billettene i hånda. Ja, han har tøyset og skapt noen forventninger hos deg, men det er ikke sikkert han var klar over at du var fullt så klar som du er. 

Jeg hadde fått litt hetta hvis samboeren min begynte med juice, temperatur og telling av dager dagen etter vi bestemte oss for å begynne å prøve, selv om jeg var klar. Fordi jeg er litt mer der at «med jevnlig sex og uten prevensjon så skjer det vel etter hvert». Ta en skikkelig prat med ham og finn ut hva dere er enige om. Det er så mange nivåer av «prøving», at det ikke er sikkert at dere har oppfattet at dere ikke var klar for det samme nivået av prøving. 

 

Ser poenget ditt veldig godt Vi er jo tydelig på litt ulike steder.

Samboer vet ingenting om juice eller EL. Han ble veldig overrasket nå over at jeg har tenkt så mye på det. Han bare ''Du har vært såå glad i det siste''. Det er alt han har merket. Jeg har vært utelukkende glad! Og ikke stresset..

Jeg håper begge kan være med på ''det skjer nok etterhvert'' - tanken..

[Nysgjerrig1]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon! Dere må prate sammen. Du vet ikke hva han tenker og føler, han vet ikke hva du tenker og føler. Å gå og drikke grapefruktjuice og ta EL-tester «uten at han vet det» virker litt rart. Hvorfor har dere ikke pratet om det? 

Anonymkode: 89a3f...b55

Ja, jeg ser jo den nå 😮

Tolket kun alle disse tingen han sa som utelukkende positiv innstilling til prøving. Uten at vi måtte sette oss ned og skrive en kontrakt sammen.. Hvis du skjønner. Følte selv jeg fikk nok bekreftelse, uten at det ble en alvorlig samtale. Men det er lett å være etterpåklok.

[AnonymBruker]

Jeg ble stresset av å lese innlegget ditt.

Du skriver at dere har et annen hver dag-prosjekt, for meg leser jeg «stress annenhver dag fordi han må prestere». Dere fjerner kosen helt ved å lage en «kontrakt» for når dere må/bør ha sex. 

Anonymkode: 608c2...52f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, hotfudge skrev:

Hvordan kan du si noe sånt?! Jeg tviler på at du verken kjenner ts eller kjæresten hennes. 

Nei hvorfor det?? Fordi han oppfører seg som en retardert person, der hun er så babysyk at hun totalt overser at han der: han er en baby selv. Bare måten han snakker til henne på? Jeg vil ha baby! Å nei! jeg bare tullet med deg! Woops! Hvorfor griner du nå?  MOTBYDELIG FYR. Stakkars den ungen som får en sånn far som han. 

Anonymkode: 8f687...478

[Nysgjerrig1]

12 minutter siden, O.G. skrev:

Eneste rådet jeg har til TS er at hun sier til sin samboer: "Nå slutter jeg på min prevensjon, og hvis du ikke vil ha barn, så får du ta ansvaret med prevensjon heretter".

Jeg har veldig lyst til å bare tenke freomver at det er begges ansvar, og slutte å opplyse om hvilken periode jeg er i, med mindre samboer spør meg.

Fikk en svak strek på en graviditetstest for en stund siden, og holdt på å gå i bakken. Samboer sa ''Det ordner seg uansett om du er gravid eller ei, vennen''.
Jeg var ikke det, TR kom, men vet heldigvis at han ikke hadde blitt sint eller lei. Mener jo ikke at jeg skal prøve '' i smug'' eller noe sånt, vet bare at dte ikke er krise..