Jeg synes så vanvittig synd på barn som blir misbrukt

[AnonymBruker]

Jeg synes så vanvittig synd på barn som gjennomgår dette, på barn som blir truet til stillhet, på alt kropp og psyke må bære som de ikke har kunnskaper om eller forutsetning for å forstå, for at de blir sviktet, for at omsorgspersonene deres blir omgjort til farlige. Jeg synes synd på alle barna det gjelder som ikke blir fanget opp, som opplever dette gjentatte ganger og som frykter hjemmet sitt og kroppen sin mer enn alt annet. 

Jeg ser barn og frykter de har opplevd noe slikt. Jeg er forsiktig med å ta på skuldrene deres, om jeg skal vise hvor de skal stille seg hvis jeg leker med et barn, fordi jeg er redd de skal bli trigget. Jeg tenker, «aldri ta på et barn» om jeg ikke er sikker på at de ikke har opplevd noe slikt. Jeg tenker på barn og hemmeligheter, at kanskje lever barn under forferdelige forhold jeg ikke klarer å fange opp fordi de ikke får snakke om det. 

Jeg synes bare det er så jævlig at det finnes barn som opplever voldtekt/misbruk. Det er så grusomt at jeg ikke klarer å legge vekk tanken. 

Anonymkode: a95cb...ccf

[barbent]

❤️❤️❤️❤️

Har ikke ord som kan beskrive hvor forferdelig dette er

Jeg føler det på samme måte som deg, hjerte mitt blør for disse barna som opplever dette.

❤️❤️❤️❤️

 

 

Endret 29. mai 2019 av barbent

[AnonymBruker]

27 minutter siden, barbent skrev:

❤️❤️❤️❤️

Har ikke ord som kan beskrive hvor forferdelig dette er

Jeg føler det på samme måte som deg, hjerte mitt blør for disse barna som opplever dette.

❤️❤️❤️❤️

 

 

Så enig ❤️❤️

ts 

Anonymkode: a95cb...ccf

[AnonymBruker]

Jeg fryktet aldri hjemmet mitt. Jeg ble seksuelt misbrukt der det ble brukt grooming, så psykisk tvang ikke fysisk. For min del var det godt når jeg møtte selvsikre voksne som kunne gi meg en klem eller berøre armen min uten noe seksuelt. Det var betryggende. Men med usikre mennesker reagerte jeg veldig på eller jevnaldrende. Det hatet jeg. 

Og ja, det var grusomt. Jeg var så alene. Satt å hylskrek i hjørne av rommet mitt hver dag, uten å skjønne hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det. Jeg trodde det seksuelle misbruket var normalt. Tillitten min til andre var knust. I tillegg ble jeg mobbet på skolen og foreldrene mine kunne ikke brydd seg mindre. Det var meg mot verden og det var tøft. 

I dag er jeg voksen og fått mye hjelp. Det gjør, som deg, vondt langt inni hjerterota å tenke på alle barn som har det vondt. Som er redde. Skulle ønske jeg kunne ta til meg alle slike barn, gi de en klem og si at det ordner seg. Så uskyldige og hjelpeløse 😢 Skjønner virkelig ikke at voksne mennesker kan oppføre seg slik. 

Anonymkode: 67cfa...039

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fryktet aldri hjemmet mitt. Jeg ble seksuelt misbrukt der det ble brukt grooming, så psykisk tvang ikke fysisk. For min del var det godt når jeg møtte selvsikre voksne som kunne gi meg en klem eller berøre armen min uten noe seksuelt. Det var betryggende. Men med usikre mennesker reagerte jeg veldig på eller jevnaldrende. Det hatet jeg. 

Og ja, det var grusomt. Jeg var så alene. Satt å hylskrek i hjørne av rommet mitt hver dag, uten å skjønne hvorfor jeg hadde det slik jeg hadde det. Jeg trodde det seksuelle misbruket var normalt. Tillitten min til andre var knust. I tillegg ble jeg mobbet på skolen og foreldrene mine kunne ikke brydd seg mindre. Det var meg mot verden og det var tøft. 

I dag er jeg voksen og fått mye hjelp. Det gjør, som deg, vondt langt inni hjerterota å tenke på alle barn som har det vondt. Som er redde. Skulle ønske jeg kunne ta til meg alle slike barn, gi de en klem og si at det ordner seg. Så uskyldige og hjelpeløse 😢 Skjønner virkelig ikke at voksne mennesker kan oppføre seg slik. 

Anonymkode: 67cfa...039

Så forferdelig. Du har min dypeste medfølelse 😢❤️ Forstår godt at du ikke forstod. Barn forstår ofte ikke hvorfor de har det som de har det, og får voldsomme følelsesutbrudd fordi de er så forvirret. 

Håper du får god hjelp❤️ klem 

Anonymkode: a95cb...ccf