AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #1 Skrevet 29. mai 2019 Har søkt på alt jeg finner av sommerjobber, både lokalt og fjernt. Bruker i snitt 2-3 timer på hver søknad, og får tilbakemelding om at det er gode søknader. Men, nei, det blir ingenting mer enn søknader. Jobbe via vikarbyrå på siden, men blir bare satt til fysiske og irrelevante jobber. Er så dritt lei av å måte jobbe med noen av de tyngste fysiske jobbene som finnes, for minstelønn - mens jeg samtidig sliter meg ut på studiene. Ni av ti ganger er det enten generiske avslag, eller begrunnelser som "Det er gjort en helhetlig vurdering", "Det var mange søkere"," Du stilte sterkt, men vi valgte å gå med noen andre i denne omgang". Det er forferdelig dyrt å bo her jeg bor, og jeg må altså jobbe hele tiden. Det er aldri pause, og jeg har ikke hatt en ferie på mange år nå, til tross for å være en "student". Jeg er også bundet opp her i minst 7 mnd. til, da jeg har fag med obligatorisk oppmøte, før jeg får en grad - Faktisk har jeg en grad fra før også, men denne virker ikke å telle stort. Samtidig ser jeg medstudenter og bekjente nærmest seile inn i ymse stillinger, ofte uten erfaring, og på bekjentskap. Jeg prøve å holde motet oppe, men jeg må ærlig innrømme at jeg blir bitter slik som det er nå. Ofte jobber jeg fra 6 om morgenen til 10 om kvelden, seks til sju dager i uken, om du samler jobb og studier. For hvert dag som går, og avslag jeg får, så får jeg bare mer lyst til å melde meg ut av samfunnet. Kjenner jeg allerede er på kanten psykisk. Kort sagt, hvordan i helvete skal man få seg en jobb her? Jeg er etnisk Nordmann med etnisk navn og etnisk utseende, så det har ingenting med diskriminering å gjøre. Anonymkode: 19b0d...18b 2 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #2 Skrevet 29. mai 2019 Forstår deg godt💜 I samme situasjon selv. Prøv og hør med en omsorgsbolig, sykehjem etc. De trenger ofte flinke folk og lønnen er bra. Særlig hvis du kan ta nattevakter. Og da kan du jo gjøre skolearbeid også når de sover. Lykke til 🤗 Anonymkode: 3752c...d3c 2 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #3 Skrevet 29. mai 2019 Arbeidsmarkedet er tøft for de fleste så ikke tenk at du er alene om dette! Hva studerer du? Anonymkode: 4e08d...526 2
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #4 Skrevet 29. mai 2019 Mitt tips er å gå for de jobbene du vil ha, ikke bare søk på det som lyses ut. Ta direkte kontakt med bedrifter du kan tenke deg å jobbe for. Anonymkode: f0c8c...b45
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2019 #5 Skrevet 30. mai 2019 Mitt tips er faktisk å gi faen. Sørg for å bruke opp alle penger du har, selv alt. Etter dette kan du leve på sosialstøtte, få deg en trygdebolig. Etter noen år ender du på uføretrygd. Da slipper du å tenke mer på å overleve, bostøtte får du også. Samt støtte til mange andre ting, tannlege etc. Synes dette er en grei ordning, etter 15år i jobb orket jeg ikke mer. Anonymkode: c6316...f5a
Bella90 Skrevet 30. mai 2019 #6 Skrevet 30. mai 2019 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mitt tips er faktisk å gi faen. Sørg for å bruke opp alle penger du har, selv alt. Etter dette kan du leve på sosialstøtte, få deg en trygdebolig. Etter noen år ender du på uføretrygd. Da slipper du å tenke mer på å overleve, bostøtte får du også. Samt støtte til mange andre ting, tannlege etc. Synes dette er en grei ordning, etter 15år i jobb orket jeg ikke mer. Anonymkode: c6316...f5a Men man ender jo ikke automatisk på uføretrygd etter noen år på sosialstønad? Eller gjør man det? 1
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2019 #7 Skrevet 30. mai 2019 1 minutt siden, Bella90 skrev: Men man ender jo ikke automatisk på uføretrygd etter noen år på sosialstønad? Eller gjør man det? Gjør ikke det, er bare et trolleinnlegg. ts, jeg har vært der og. Er hardt å være student. Jeg drømmer om en fulltidsjobb, har ikke hatt så mye ferie som 5 uker ferie son voksen. Du er ikke alene:) Men ikke gi opp, det er bare å fortsette å søke. Det er mange som ikke har bekjentskap og som må søke lenge. Jeg vet ikke hva du studerer men hadde sykehjem/barnehage vært mere relevant? Enklere å få jobb der om så bare ringevikar i begynnelsen, men så får man fort et vikariat Anonymkode: 8114d...ef1 2
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2019 #8 Skrevet 30. mai 2019 40 minutter siden, Bella90 skrev: Men man ender jo ikke automatisk på uføretrygd etter noen år på sosialstønad? Eller gjør man det? Det kommer annpå hva du har vært på av tiltakt. Jeg brukte 3år på div tiltak før de ga meg opp. Arbeidstrening stort sett, gjør du dårlig innsats der heletiden så blir det til slutt stopp forhåpentligvis. Anonymkode: c6316...f5a
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2019 #9 Skrevet 30. mai 2019 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Har søkt på alt jeg finner av sommerjobber, både lokalt og fjernt. Bruker i snitt 2-3 timer på hver søknad, og får tilbakemelding om at det er gode søknader. Men, nei, det blir ingenting mer enn søknader. Jobbe via vikarbyrå på siden, men blir bare satt til fysiske og irrelevante jobber. Er så dritt lei av å måte jobbe med noen av de tyngste fysiske jobbene som finnes, for minstelønn - mens jeg samtidig sliter meg ut på studiene. Ni av ti ganger er det enten generiske avslag, eller begrunnelser som "Det er gjort en helhetlig vurdering", "Det var mange søkere"," Du stilte sterkt, men vi valgte å gå med noen andre i denne omgang". Det er forferdelig dyrt å bo her jeg bor, og jeg må altså jobbe hele tiden. Det er aldri pause, og jeg har ikke hatt en ferie på mange år nå, til tross for å være en "student". Jeg er også bundet opp her i minst 7 mnd. til, da jeg har fag med obligatorisk oppmøte, før jeg får en grad - Faktisk har jeg en grad fra før også, men denne virker ikke å telle stort. Samtidig ser jeg medstudenter og bekjente nærmest seile inn i ymse stillinger, ofte uten erfaring, og på bekjentskap. Jeg prøve å holde motet oppe, men jeg må ærlig innrømme at jeg blir bitter slik som det er nå. Ofte jobber jeg fra 6 om morgenen til 10 om kvelden, seks til sju dager i uken, om du samler jobb og studier. For hvert dag som går, og avslag jeg får, så får jeg bare mer lyst til å melde meg ut av samfunnet. Kjenner jeg allerede er på kanten psykisk. Kort sagt, hvordan i helvete skal man få seg en jobb her? Jeg er etnisk Nordmann med etnisk navn og etnisk utseende, så det har ingenting med diskriminering å gjøre. Anonymkode: 19b0d...18b Hvor lenge har du søkt jobber? Anonymkode: 96afd...3a1
bettsa Skrevet 30. mai 2019 #10 Skrevet 30. mai 2019 Huff jeg vet hvordan du har det. Er ikke gøy. Bruk bekjentskaper om de kjenner noen som trenger arbeidskraft. Hør med kommunen vedr barnehage ringevikar. Er jo ofte sykdommer i barnehager og plutselig trenger de folk. En trøst er at det er vanskelig å få jobb i dag nesten uansett bransje. Til og med nyutdannede leger får ikke jobb.
AnonymBruker Skrevet 30. mai 2019 #12 Skrevet 30. mai 2019 Du får deg ikke relevant jobb fordi du ikke vet hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer. Akkurat det samme som innvandrere sliter meg og er grunnen til at de går på sosialen. Det norske arbeidsmarkedet er nettverksbasert, ikke kunnskapsbasert. Utdanning og CV har ingen betydning. Det som betyr noe er hvem du kjenner og hvem du er i familie med. Skal du få deg en jobb du har lyst på, må du slutte å sende ut betyndingsløse søknader og heller bruke tiden din på å bli kjent med de rette menneskene. Komme deg inn i de rette vennekretsene eller aller helst gifte deg inn i de rette familiene. https://www.aftenposten.no/osloby/i/4deQRo/Fa-oversikt-Dette-er-avsloringene-rundt-det-kommunale-foretaket-Omsorgsbygg Anonymkode: ed767...da4 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå