Hatt kjærlighetssorg i snart 1 år

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli desperat. Jeg klarer ikke å komme meg videre og jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre for at dagene mine skal bli bedre. 

Det har vært et veldig stygt brudd. Han møtte ei annen samtidig som han var med meg, hun ble gravid, han valgte hu. Ikke at jeg ville ha han tilbake etter jeg fant ut at hun var gravid. Men jeg bodde hos han lenge etter det ble slutt mellom han og meg, og vi oppførte oss som kjærester igjen. Jeg fikk forhåpninger og savnet han så inderlig. Allerede da visste han at hun var gravid. (Jeg fikk vite alt han hadde gjort bak min rygg i ettertid, flere måneder etter «alle andre»). 

Jeg trenger så sårt tips til hva jeg kan gjøre for å komme meg videre. Jeg sliter med søvn, drømmer at han forteller meg at alt dette bare har vært et mareritt. Så våkner jeg. Fullstendig panikkangst, som går gjennom hele dagen. Jeg sover ikke lenger, redd for å sove. Orker ikke ha det sånn mer. 

Han var mitt livs kjærlighet. Vi var sammen i mange år, hadde kjøpt hus sammen og jeg hadde kastet prevensjonsmiddelet fordi vi skulle prøve på baby. Vi planla å gifte oss snart. 

Jeg føler meg så lurt. Jeg følte jeg ga alt av meg, mine følelser og mitt liv i denne mannen. Jeg så hele min fremtid med han. Han kan ikke ha følt det samme tenker jeg, for hvordan kan et menneske gjøre en man elsker så vondt? 

Hjertet mitt er fortsatt like knust. Det er snart 1 år siden bruddet. Hvordan skal jeg klare å jobbe meg gjennom dette? Jeg savner han så. 

Anonymkode: 378de...b5f

[AnonymBruker]

Du må vite at du kan kun styre hva du gjør og ikke hva andre gjør. 

Noen mennesker gjør gale ting, og ofte kan de gale tingene gå ut over andre/såre andre.

Det er de personene som gjør slikt som han som er burde skamme seg. Jeg syns synd på hun som er gravid med en slik mann. Han vet ikke hva som er rett og galt.

Du kan være glad du fant dette ut om han før du fikk barn med han. 

Du må finne en ny hobby og fokusere på annet. Start på nytt og du vil treffe en ny mann du kan elske som ikke er så korka som han der. 

Du burde være så glad for at du slapp å leve med ett slilt menneske. Helt forferdelig å gjøre noe sånt mot noen. Det sier noe om han. 

Du vil en dag stå sterk og være enig med meg, 1 år er ikke lenge. Bare fokuser på noe annet i livet og det vil gå i orden av seg selv 😊 hold deg opptatt og bruk liten tid på å sitte å gruble. Det er der du trenger nå.

Anonymkode: d6894...a64

[AnonymBruker]

Stor klem! 

Det lengste jeg har hatt kjærlighetssorg var i 2 år. Husker en gang jeg gikk på en date, sånn 9-10 måneder etter bruddet, fyren kyssa meg og jeg dytta han vekk, når jeg kom meg hjem lå jeg på baderomsgulvet i et par timer, i fosterstilling og bare... Forsvant. Eksen var i hodet mitt hele tida. Det er nå 7 år siden det ble slutt, og jeg har ikke kjærlighetssorg, men eksen dukker faktisk opp i tankene sånn 1 gang i uken. 

Nummer 1 er å ikke "sitte i det". Så fort jeg sluttet å stirre i lufta eller på en skjerm, så ble det gradvis bedre. Man må være aktiv, snakke, le, puste og pese og svette, bli trøtt og sliten for så å hvile helt uten tanker som svirrer. Vær snill mot deg selv, ta lange dusjer der du masserer, for så å ta en ansiktsmaske på eller file føttene. Gjør fine ting for deg selv hver dag. Sans og tenk sterkt på hvor godt det er for deg, ros deg for å være snill med deg selv. På den måten forandrer du hjernen til å tenke mer på deg og ditt beste, og til å være positiv, lete etter det positive i situasjoner.

Dette skal gå bra, du gjorde ditt beste i forholdet, nå må du bestemme deg for om du tapte, eller om du heller lærte noe. F.eks hva lærte du om deg selv etter dette? Dette trenger ikke å være det som knuste deg, men det som formet deg til det bedre.

Anonymkode: 1ef8a...887

[AnonymBruker]

❤️ 

Veit ikke helt hva jeg skal si, men jeg føler med deg. Jeg har hatt kjærlighetssorg i flere år. Men du har gjennomgått mange traumer. Anbefaler at du går til psykolog for å bearbeide alt, som kan hjelpe deg å legge alt bak deg. 

Klem! 

Anonymkode: d0a5b...298

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Veit ikke helt hva jeg skal si, men jeg føler med deg. Jeg har hatt kjærlighetssorg i flere år. Men du har gjennomgått mange traumer. Anbefaler at du går til psykolog for å bearbeide alt, som kan hjelpe deg å legge alt bak deg. 

Klem! 

Anonymkode: d0a5b...298

Har snakket med psykolog i over 3 år av diverse grunner. Han har vært med meg gjennom hele prosessen her pluss litt til. Det hjelper likevel ikke. 😔 

Hilsen trådstarter

Anonymkode: 378de...b5f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du må vite at du kan kun styre hva du gjør og ikke hva andre gjør. 

Noen mennesker gjør gale ting, og ofte kan de gale tingene gå ut over andre/såre andre.

Det er de personene som gjør slikt som han som er burde skamme seg. Jeg syns synd på hun som er gravid med en slik mann. Han vet ikke hva som er rett og galt.

Du kan være glad du fant dette ut om han før du fikk barn med han. 

Du må finne en ny hobby og fokusere på annet. Start på nytt og du vil treffe en ny mann du kan elske som ikke er så korka som han der. 

Du burde være så glad for at du slapp å leve med ett slilt menneske. Helt forferdelig å gjøre noe sånt mot noen. Det sier noe om han. 

Du vil en dag stå sterk og være enig med meg, 1 år er ikke lenge. Bare fokuser på noe annet i livet og det vil gå i orden av seg selv 😊 hold deg opptatt og bruk liten tid på å sitte å gruble. Det er der du trenger nå.

Anonymkode: d6894...a64

Jeg håper så inderlig du har rett! Etter sommeren starter jeg i ny jobb som jeg har drømt om lenge. Håper det hjelper på. 

Jeg syns det er vanskelig å finne nye hobbyer. Har du noen tips? Nå strikker jeg, men med det får jeg jo tid til å tenke dessverre. Trener også litt men dårlig på det nå når jeg har det som verst. 

Hilsen trådstarter.

Anonymkode: 378de...b5f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem! 

Det lengste jeg har hatt kjærlighetssorg var i 2 år. Husker en gang jeg gikk på en date, sånn 9-10 måneder etter bruddet, fyren kyssa meg og jeg dytta han vekk, når jeg kom meg hjem lå jeg på baderomsgulvet i et par timer, i fosterstilling og bare... Forsvant. Eksen var i hodet mitt hele tida. Det er nå 7 år siden det ble slutt, og jeg har ikke kjærlighetssorg, men eksen dukker faktisk opp i tankene sånn 1 gang i uken. 

Nummer 1 er å ikke "sitte i det". Så fort jeg sluttet å stirre i lufta eller på en skjerm, så ble det gradvis bedre. Man må være aktiv, snakke, le, puste og pese og svette, bli trøtt og sliten for så å hvile helt uten tanker som svirrer. Vær snill mot deg selv, ta lange dusjer der du masserer, for så å ta en ansiktsmaske på eller file føttene. Gjør fine ting for deg selv hver dag. Sans og tenk sterkt på hvor godt det er for deg, ros deg for å være snill med deg selv. På den måten forandrer du hjernen til å tenke mer på deg og ditt beste, og til å være positiv, lete etter det positive i situasjoner.

Dette skal gå bra, du gjorde ditt beste i forholdet, nå må du bestemme deg for om du tapte, eller om du heller lærte noe. F.eks hva lærte du om deg selv etter dette? Dette trenger ikke å være det som knuste deg, men det som formet deg til det bedre.

Anonymkode: 1ef8a...887

Tusen takk for så gode ord og tips! Gråter når jeg leser svaret ditt. Skal lese det på nytt, om igjen og om igjen. Kanskje jeg forstår det selv en dag! ❤️ 

Hilsen trådstarter.

Anonymkode: 378de...b5f

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg er grusomt.. Du opplevde et stort svik, og det å bli forlatt til fordel for en annen når mann har planlagt et liv sammen er utrolig vondt. Det du kan tenke på er at denne mannen du trodde var din store kjærlighet var egentlig ikke helt den du trodde. Han åpenbarte seg til slutt som en svikfull mann med lav moral. Du fortjente bedre enn dette, og jeg er overbevist om at det kommer du til å få så snart du er klar. 

Tiden leger alle sår, det vet du. Men om man sitter å stirrer på klokka går den fryktelig sent.. Bruk tiden til å fokusere på deg selv og gjør noe fint for deg selv hver dag. Meld deg på et kurs, og lær noe nytt. Ta litt sjanser. Lek deg med en gammel hobby eller finn en ny.

Det er ingenting som hjelper mer enn å bare være i godt lag med gode mennesker. Finn på kjekke ting med de rundt deg, gjerne også med nye bekjentskap som gamle. Fokuser på å være i nuet i stedet for i tankene. Dra på turer, enten i marka og til fjells, eller planlegg en gøyal tur med venninner et flott sted.

For meg hjalp det forresten og ha på lav rolig musikk når jeg skulle sove, da fokuserte jeg heller på den i stedet for at tankene fikk løpe avgårde.

Håper du snart finner roen og glemmer denne makken av en mann.. Masse gode ønsker ❤

Anonymkode: 0eace...12b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å bli desperat. Jeg klarer ikke å komme meg videre og jeg vet ikke lenger hva jeg kan gjøre for at dagene mine skal bli bedre. 

Det har vært et veldig stygt brudd. Han møtte ei annen samtidig som han var med meg, hun ble gravid, han valgte hu. Ikke at jeg ville ha han tilbake etter jeg fant ut at hun var gravid. Men jeg bodde hos han lenge etter det ble slutt mellom han og meg, og vi oppførte oss som kjærester igjen. Jeg fikk forhåpninger og savnet han så inderlig. Allerede da visste han at hun var gravid. (Jeg fikk vite alt han hadde gjort bak min rygg i ettertid, flere måneder etter «alle andre»). 

Jeg trenger så sårt tips til hva jeg kan gjøre for å komme meg videre. Jeg sliter med søvn, drømmer at han forteller meg at alt dette bare har vært et mareritt. Så våkner jeg. Fullstendig panikkangst, som går gjennom hele dagen. Jeg sover ikke lenger, redd for å sove. Orker ikke ha det sånn mer. 

Han var mitt livs kjærlighet. Vi var sammen i mange år, hadde kjøpt hus sammen og jeg hadde kastet prevensjonsmiddelet fordi vi skulle prøve på baby. Vi planla å gifte oss snart. 

Jeg føler meg så lurt. Jeg følte jeg ga alt av meg, mine følelser og mitt liv i denne mannen. Jeg så hele min fremtid med han. Han kan ikke ha følt det samme tenker jeg, for hvordan kan et menneske gjøre en man elsker så vondt? 

Hjertet mitt er fortsatt like knust. Det er snart 1 år siden bruddet. Hvordan skal jeg klare å jobbe meg gjennom dette? Jeg savner han så. 

Anonymkode: 378de...b5f

Hei,

jeg blei med på KG fordi jeg opplevde at min kjære gjennom mange år, som jeg aktivt planla barn med, gikk fra meg noen mnd etter at jeg hadde slutta på prevensjon. Jeg følte jeg gikk istykker innenfra. Det blei ikke bedre da han fortalte alle kjente - og til slutt meg - at han hadde vurdert å gå i flere år.Jeg følte meg vraka, som kjæreste, som mor, men også spionert på, eksperimentert med. Vi hadde leilighet og alt vi prata om var barn.  

Jeg sleit, som deg, med dårlig søvn og panikkanfall. Orka ikke andre mennesker. Orka ikke være aleine. Jeg så mye film. Jeg skaffa meg en katt. Begynte med noen nye hobbier. Og fikk meg kjæreste. 

Da jeg fortsatt var dårlig, skreiv jeg en del dagbok. Jeg begynte å "omfavne" marerittene og se på dem som avrusning eller som feberfantasier jeg måtte gjennom for å kunne bli frisk. Jeg så kjærlighetsdikt ,spiste sjokolade og grein. Jeg svarte på en annonse på nett om kattunger, og venta 3 mnd på å få hentet min pelskledde "babyerstatning". Det var grusomt å bli skilt. Men også ille å fortsatt være gift med en mann som plutselig så på meg som noe katta hadde dratt inn. Han ville være venner, jeg klarer det ikke. Det er som å se et spøkelse fra fortida. De øynene pleide å glitre når de så meg. Så mange planer vi la, og særlig ham. 

Hvorfor gikk han fra meg? Jeg forstår det fortsatt ikke. Jeg elska ham det beste jeg kunne. Vi var en skikkelig love story, venner var misunnelig på vårt sterke forhold osv. Men jeg har gitt opp å forstå. Det er deilig å slutte å prøve å forstå. Det vi hadde av kjærlighet, er uansett dødt. Vi finnes ikke som par. Iblant blir eksen betatt av meg, men det "sitter" ikke. Vi er over. Ei stund gav det mening å tenke på meg sjøl som enke. Jeg følte at måten han forsvant ut av livet på, minna om et dødsfall. Samtidig har jeg blitt fratatt minner. Blitt lurt. Jeg har en god del hukommelsestap som jeg tror kommer av at hjernen ikke holder ut å være bevisst gode minner om ham. 

For hver dag blir jeg en annen, litt mer en han ikke kjenner. For meg er det en beskyttelse i det. Jeg tar meg sjøl tilbake. Blir kattemora. Blir korsangeren og fotografen. Blir hun som tøyser med kjæresten. Som esker en annen. Forhåpentligvis skal få barn med en annen. Og eksen min rykker stadig lenger ut, står ikke lenger sentralt på sjakkbrettet. 

Anonymkode: 5d474...b97

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kjærlighetssorg i 2,5 år og hadde det sånn som deg i 2 år, jeg ble tilogmed innlagt på psykiatrisk 2 ganger. Var frivillig og ikke tvang selvsagt, men jeg hadde det helt usmakelig jævlig. Jeg prøvde å ta livet mitt 2 ganger. Jeg var helt i en slags transe eller noe. 

Nå kjenner jeg at jeg begynner å komme over det og jeg har det egentlig veldig bra. Jeg skulle aldri i mine villeste fantasier tro at jeg skulle komme meg ovenpå igjen, men det har jeg faktisk! Jeg begynner å bli klar for å finne kjærligheten igjen faktisk! 

Jeg vet det er irriterende å høre at "det blir bedre" og"du kommer over det" men det er faktisk sant. Jeg ble så irritert over å høre de setnintene at jeg sluttet å snakke med de som sa det til meg, for jeg ble sint og følte ingen forståelse. For følelsene jeg hadde var så ekte og sa "du kommer aldri over det, han er den eneste for meg". Men det er jo bare sånn følelser kjennes ut, nettop ekte, men det er bare en følelse og følelser forandrer seg selvom man ikke tror på det der og da. 

Anonymkode: 58efc...a07

[AnonymBruker]

Det der må være henimot det største sviket man kan finne på å gjøre mot noen. Måtte han rotne i helvete..

Har du vurdert å flytte langt vekk fra all den dritten der og bare starte helt på ny? 

Anonymkode: 27e05...132