AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #1 Skrevet 29. mai 2019 I dag hadde jeg en episode som jeg skammer meg over meg selv og har så dårlig samvittighet. Jeg har en nydelig liten tulle på 8 mnd som sutret en del i dag. Vi hadde hatt en natt med flere oppvåkninger og jeg var veldig sliten pga lite søvn. Jeg satte i gang med å lage mat til henne, fordi hun var sulten, og jo mer tid jeg bruker på maten jo mer hisser hun seg opp. Så mistet jeg skåla med mat på bakken, ser at hun hisser seg opp enda mer, bærer henne for å trøste henne litt, legger henne ned igjen før jeg går tilbake til matlagingen for å bli ferdig. Så klikker det for henne, og hun skriker veldig høyt, med tårer nedover kinnene, jeg som enda ikke er ferdig med maten mtp at jeg måtte gjøre alt på nytt igjen zoomer helt ut og setter meg ned, mens hun fortsetter å skrike. Jeg måtte ta meg 2 min for å ta meg sammen, og hun lå på leketeppet sitt og hulket. Etterpå fikk jeg verdens dårligste samvittighet, tok henne opp, og enda hun ikke forstår så mye av det jeg sier enda, så beklaget jeg meg til henne flere ganger samtidig som jeg holdt rundt henne. Nå flere timer senere så tærer på meg enda. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.. men kanskje noen oppmuntrende råd, noen som har vært i samme situasjon? 😞 Anonymkode: 80c4f...4bb
Grønn Frosk Skrevet 29. mai 2019 #2 Skrevet 29. mai 2019 Alle med barn har vært i denne situasjonen. Med små barn er man sliten, man strekker ikke til, og hverdagen er preget av dårlig samvittighet. Du føler enormt stekt på dette nå, fordi du er preget av søvnmangel, men dette går over. Du har ikke gjort noe feil. Man er en god mor, selv om ikke alt blir gjort perfekt. Du er en god nok mor selv om du tidvis gjør feil. Barnet ditt kommer ikke til å bli preget av de gangene det har gått galt, dersom det normale er greit. 8
kisskissbangbang Skrevet 29. mai 2019 #3 Skrevet 29. mai 2019 Vet du hva? Det er sånt gode foreldre gjør når de mister det litt! Og alle mister det litt av og til, med søvnmangel og stress og bråk og mas. Noen ender opp med å skrike til barnet, med å riste det i frustrasjon eller gjøre andre fysiske og/eller skadelige ting mot det. Du tok deg en liten time-out for å samle deg, og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for! 12
Gjest WhisperingWind Skrevet 29. mai 2019 #4 Skrevet 29. mai 2019 (endret) Heller ta deg en timeout enn at du klikker vinkel. Vi har alle vært der. Ikke noe å stresse over. Endret 29. mai 2019 av WhisperingWind
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #5 Skrevet 29. mai 2019 Du - dette går helt greit. Det er lurt, til og med anbefalt, å ta seg en time out når man er nær bristepunktet, selv om det innebærer at baby ligger alene og gråter. IG dersom du skulle få flere barn vil dette skje stadig vekk, oftere enn man ønsker. Det er umulig å strekke til for to eller flere barn alltid, og da må en dessverre gråte litt uten å bli plukket opp - men det blir jo folk av barn nummer to, tre og fire også! Anonymkode: 2bc59...4b2 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2019 #6 Skrevet 29. mai 2019 Jeg fikk beskjed av hs at blir man sint så er det bedre å puste ut i naborommet, baby tåler dette en gang i blant. Bare legg med baby å gå om man ikke orker mer skriking. Tror tom jeg fikk en brosjyre med denne infoen.... Så det du gjorde var helt ok. Klem til deg, er tøft med de små altså.... Anonymkode: a7bf9...1ae 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå