Et synspunkt fra meg om hvordan samfunnet kunne bidratt til færre depresjoner.

[AnonymBruker]

Lediggang trigger depresjon. Å føle seg ubrukelig i samfunnet, at andre begynner å se ned på en for å ikke bidra osv. 
Men nå som jobber automatiseres så kan det snart være deres tur. 
Likevel fødes det flere, noe som ikke er så lurt. 

At vi blir deprimerte er da helt naturlig. Vi mister tilhørighetsfølelsen og faller utenfor systemet. 
Det er ikke fordi vi er tapere og ubrukelige sånn egentlig, men flaksen var bare ikke på vår side.

Så noe jeg tror kunne fikset dette, er å sette flere i arbeid, mot kortere arbeidsdager på hver enkelt. Folk som jobber stresser seg gjerne ihjel, det skal være færre om 1 jobb. Slik var det også der jeg jobbet, sjefene nedbemanner for å spare penger, dermed blir det mer og hardere jobbing på de som faktisk er igjen. Så blir det sykemeldinger osv osv. 

Men dette vil nok bety at vi må komme ut av pengenes makt. "Hvordan skal vi få en lønn til å leve av om vi skal ha kortere dager?" , vel, lønninga må foregå på en annen måte.
Prisene på ting må kanskje senkes. 

Anonymkode: 222c5...8fb