Konflikter med stefar

[AnonymBruker]

Jeg og min man har vert gift noen år i tillegg ti å være sammen ganske lenge. Han har vert i livet til mine barn siden yngste var 2 år. Vi kommer stadig opp i en konflikt i dette huset, og slik har det vert fra begynnelsen av. Han ønsker aldri å være med på noe for ungene. Nå sist gikk krangelen om avslutningen til sønnen min. Det er innen en idrett han driver med (eneste fritidsaktiviteten hans) han mener det er bortkastet for han å være med da både mor og far er der.  Han og far kommer helt greit overens så ikke det som er problemet. Dette gjelder alle aktivitetene til barna. Og han forstår ikke at det er sårt for meg, fordi jeg aldri føler meg som en fullverdig familie. Er jeg helt teit eller er det han som er på bærtur?

Anonymkode: 50367...dd1

[AnonymBruker]

Kanskje han synes det er vanskelig å være sammen med dere, deg og far? Kanskje han synes det er sårt at han ikke har en egen familie med deg? Jeg overlater slike ting til samboer og hans eks. Det går helt fint for oss alle. Så lenge barna har det bra så er det viktigst. Jeg forstår at det er sårt for deg, men synes mer om dette enn de som presser seg på. Hvis en må velge det ene eller det andre. 

Anonymkode: 81b0a...c15

[AnonymBruker]

Hvorfor må alle i alle retninger og familiekonsrellasjoner være med på avslutninger for barna?! Er det ikke nok Å være tilstede i hverdagen?!

Anonymkode: 7f9ac...538

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje han synes det er vanskelig å være sammen med dere, deg og far? Kanskje han synes det er sårt at han ikke har en egen familie med deg? Jeg overlater slike ting til samboer og hans eks. Det går helt fint for oss alle. Så lenge barna har det bra så er det viktigst. Jeg forstår at det er sårt for deg, men synes mer om dette enn de som presser seg på. Hvis en må velge det ene eller det andre. 

Anonymkode: 81b0a...c15

Vi har fått ett barn sammen så han er ikke barnløs. Det er ikke bare snakk om når far også er der. Men når barna har lyst å finne på noen ting. Da vill han ikke eller er potte sur om han er med.

Anonymkode: 50367...dd1

[FrodeF]

 Ikke tving folk til å gjøre noe de ikke vil. Fungerer det ikke for deg får du gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FrodeF skrev:

 Ikke tving folk til å gjøre noe de ikke vil. Fungerer det ikke for deg får du gjøre det slutt.

De var det da. Man kan jo faktisk prøve å løse en konflikt i stedet for at eneste muligheten er skilsmisse. Jeg Vear vert veldig nøye med å ta det med ro når vi ble sammen. Vi hadde vert sammen i 6 måneder før han fikk møte barna mine. Og jeg tok det veldig forsiktig. Da synes jeg det er leit at så mange år senere og felles barn senere, så er det fortsatt ett ork og slit å være sammen med barna mine. Hadde jo vert flott å få løst opp i dette is stedet for at det gnager som gnagsår på forholdet. Vi har det ellers veldig fint sammen.

Anonymkode: 50367...dd1

[AnonymBruker]

Hvorfor vil han ikke være med når far ikke er tilstede heller? Kanskje han ikke liker å være rundt andre foreldre. 

Anonymkode: 81b0a...c15

[AnonymBruker]

Det er veldig likt hos oss! Men han møter ikke opp på noe for sin egen han har fra før heller, bare latskap her i gården tror jeg. Vårt barn har såvidt nådd alder der hun går på noe, følgt henne da jeg ikke kan men han møter ikke på fotballkamp med mitt barn jeg har fra før uten at jeg ber om der. 

Skjønner hva du mener, jeg synest det er fantastisk koselig å gå sammen som familie, uansett om man er ste her og der!! Man er jo en familie og familie er der for hverandre ❤️

Anonymkode: 66e96...651

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg ikke levd med. Jeg har også "ny" mann og sønnen min har en stefar, som akkurat nå følger ham til fritidsaktiviteten hans. Om man skal være med i familien min, må man være en likeverdig voksen. Hvis ikke kan man bo et annet sted. Det hadde også vært helt uaktuelt at han ikke var med på ting familien gjorde eller protesterte ved å være sur. 

Jeg vet ikke om du har så mye du kan gjøre, du må enten få ham til å forstå det eller så må du akseptere det (om du ikke vil skilles). Jeg tenker at når du har akseptert det så lenge, så må du vel antagelig bare fortsette. Du må skru ned egne forventninger.

Anonymkode: 65253...846