Tenåringsbarn liker ikke ny stemor

[AnonymBruker]

Så da sitter jeg her, med et stebarn som ikke liker meg. 

Gidder ikke snakke med meg. Svarer såvidt. Sier jeg hade, så sier gjerne partneren min "hn sa hade, dersom du ikke hørte det". Men nei, jeg har ikke hørselen til supermann. Jeg klarer ikke å holde en samtale i gang, og har vel egentlig nesten gitt opp. Får jo bare ja og nei til svar. Såvidt hørbart. 

Har noen av dere mislikt steforelderen deres i tennårene, og så har det gått seg til? Skulle dere i ettertid/nåtid ønske at vedkommende hadde flyttet ut, eller ser dere i ettertid at vedkommende stilte opp for dere? 

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Faktisk så normalt at selv biologiske foreldre opplever det. Såvidt de gidder å mumle et svar til noen som helst i perioder. Det handler om tenåringsbobla og ikke om deg. Hold ut, ikke lag noe fuzz rundt det, bare vær der, så går det over en dag. Mye større sjanse for å få et bra forhold på sikt dersom du bare lar d være slik enn dersom du «tar et oppgjør». 

Anonymkode: 27fce...fd6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Helt normalt.

Faktisk så normalt at selv biologiske foreldre opplever det. Såvidt de gidder å mumle et svar til noen som helst i perioder. Det handler om tenåringsbobla og ikke om deg. Hold ut, ikke lag noe fuzz rundt det, bare vær der, så går det over en dag. Mye større sjanse for å få et bra forhold på sikt dersom du bare lar d være slik enn dersom du «tar et oppgjør». 

Anonymkode: 27fce...fd6

Takk. Det var godt å høre. Jeg blir jo redd for at hn har blitt slik fordi jeg har komt inn i bildet. Og det ville vært helt forferdelig, og ikke noe jeg ønsker skal være minnet frå tennårene. 

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

Likte aldri stefaren min. Var vel 10 når han kom inn bildet,  de var gift i 11 år. Fikk aldri noe forhold til ham og hadde minst mulig med han å gjøre. Var ingen spesiell grunn til det heller. Nå som de skilt klarer jeg fint å slå ann en prat med han når vi møtes. For han er en fin mann. Men hadde vel noe med at moren min forventet at alt ville gå greit uten å ta en prat om det. Hadde moren min satt seg ned med meg,  pratet om at det ville komme en kjæreste inn i bildet så ville nok det forandret saken. Var heller sånn at plutselig så var han i livet vårt og det gikk for fort. 

Anonymkode: ac394...440

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Likte aldri stefaren min. Var vel 10 når han kom inn bildet,  de var gift i 11 år. Fikk aldri noe forhold til ham og hadde minst mulig med han å gjøre. Var ingen spesiell grunn til det heller. Nå som de skilt klarer jeg fint å slå ann en prat med han når vi møtes. For han er en fin mann. Men hadde vel noe med at moren min forventet at alt ville gå greit uten å ta en prat om det. Hadde moren min satt seg ned med meg,  pratet om at det ville komme en kjæreste inn i bildet så ville nok det forandret saken. Var heller sånn at plutselig så var han i livet vårt og det gikk for fort. 

Anonymkode: ac394...440

Snakket du noen gang med mammaen din om det? Her ble hn informert, og hn virket til å være glad for det. 

Jeg synes det er ødeleggende for en ungdom å bo med noen de ikke liker. Hadde jeg vært moren hadde det vært en ting. Er det p.g.av hormoner er det en annen ting. Er deg meg, så kan noe gjøres. 

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

Snakket aldri om moren min med det. Vi var og er ikke så nære. Hvis han tok det fint når det ble tatt opp ville jeg ikke bekymret meg.  Men nå er også min sønn sånn mot meg nettopp fordi han er tenåring 😅 Han bare grynter tilbake, andre dager prater han som en foss. 

Anonymkode: ac394...440

[AnonymBruker]

Det er sånn tenåringer oppfører seg. De er selvsentrerte så det holder og alt er feil eller flaut. Dette er noe alle foreldre må gå igjennom. Så dette handler nok mest om tenåringstiden og ikke om deg. Det vil roe seg. Så ikke lag noen sak ut av det, for det tviler jeg sterkt på vil hjelpe. 

Anonymkode: e9715...aac

[AnonymBruker]

Du blir jo ikke en foreldrefigur når du kommer inn så sent? Hold deg i bakgrunnen og vent med å flytte inn til fuglene har forlatt redet, så kanskje du klarer å skape et godt nok forhold etterhvert til å bli stebestemor.

Anonymkode: 7f489...723

[Kalevala]

Ingen tenåringer liker i utgangspunktet steforeldrene sine.  De har et greit liv, hvor en helt fremmed person plutselig skal være del av familien.  

Du må bare gi det tid. Holde respektfull avstand der det trengs, og nærme deg forsiktig hvis du ser at det passer. 
Hver gang du føler irritasjon og har lyst til å si noe passivt-aggressivt, minner du deg selv på at inni denne tenåringen er det en voksen mann/dame du vil ha et godt forhold til om 10 år. Hva vil du at h*n skal huske da, om deg når h*n var tenåring. 

Det går seg til!  

 

Endret 28. mai 2019 av Kalevala

[Kalevala]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sier jeg hade, så sier gjerne partneren min "hn sa hade, dersom du ikke hørte det"

Det der må partneren din slutte med.  Det eneste resultatet det gir, er enda mer negative følelser forbundet med deg. 

[AnonymBruker]

"Vet ikke" er ett standardsvar her om dagen fra en tenåring. Og det er ikke noe stebarn. 

Anonymkode: 96388...eb6

[Siri_H]

Dette høres ut som min biologiske datter på 14... Ville ikke tatt det grusomt personlig altså.

Kanskje skylles det at du er ny kjæreste til en av foreldrene, kanskje skyldes det ungdomstiden, kanskje en kombo av begge. Umulig å si noe om, men forhåpentligvis går det seg til når han/hun blir mer voksen. Hold deg bakgrunnen, vær hyggelig tilstede uten å bli en ekstraforelder. Så får det forhåpentligvis et ok forhold etter hvert.

 

[AnonymBruker]

Jeg var 12 når pappa forlat mamma for ny kjæreste. Jeg hatet den nye til pappa intenst i et år sen skjedde det noe som på en måte tvang meg til å tilbringe en helg sammen med hun. 

Nå er jeg 40år og stemoren min er og har vært etter det første året en veldig viktig person for meg. 

Så hold ut, vær lyhørd og åpen ovenfor ungdommen. Vis respekt og krev respekt i samme grad. Vis at du respekterer far og barn sim relasjon men at du er og vil være en del av den.

Anonymkode: 8c827...4b7

[AnonymBruker]

Er selv stemor, og kom inn i bilde da hn var 15 år. 

Det eneste jeg fokuserte på var å bli kjent med hn og også by på hvem jeg er som person. Jeg tenkte at her er min oppgave å være støttespiller og ikke en del av oppdrageren.

Samt at og det gjelder alle steforeldre. Hold dere langt unna grensesetting den første tiden hva angår foreldrerollen. Det kommer senere når tilliten er bygd opp.

Vi har et veldig nært forhold, og nå har hn sett meg eitrende forbanna fordi jeg har følt at det forventes så mye men gis så lite. Og grensen min ble nådd. Det var bevisst fra min side å vise at godvilje kan bli brukt opp. Fikk brøling tilbake og det tok jeg som et godt tegn på trygghet. 

Men viser at jeg snur aldri aldri aldri ryggen til hn.

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Det er på mange måter ekstremt komplisert å være steforeldre men likevel så simpelt. 

Anonymkode: 9924c...012

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er selv stemor, og kom inn i bilde da hn var 15 år. 

Det eneste jeg fokuserte på var å bli kjent med hn og også by på hvem jeg er som person. Jeg tenkte at her er min oppgave å være støttespiller og ikke en del av oppdrageren.

Samt at og det gjelder alle steforeldre. Hold dere langt unna grensesetting den første tiden hva angår foreldrerollen. Det kommer senere når tilliten er bygd opp.

Vi har et veldig nært forhold, og nå har hn sett meg eitrende forbanna fordi jeg har følt at det forventes så mye men gis så lite. Og grensen min ble nådd. Det var bevisst fra min side å vise at godvilje kan bli brukt opp. Fikk brøling tilbake og det tok jeg som et godt tegn på trygghet. 

Men viser at jeg snur aldri aldri aldri ryggen til hn.

Hvor lenge har dere vært sammen? 

Det er på mange måter ekstremt komplisert å være steforeldre men likevel så simpelt. 

Anonymkode: 9924c...012

Takk. Det er faktisk sant som du sier, og jeg tror jeg hadde foretrukket brøling til meg fremfor denne tause, overlegne minen. Da hadde det blitt sagt noe. 

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 12 når pappa forlat mamma for ny kjæreste. Jeg hatet den nye til pappa intenst i et år sen skjedde det noe som på en måte tvang meg til å tilbringe en helg sammen med hun. 

Nå er jeg 40år og stemoren min er og har vært etter det første året en veldig viktig person for meg. 

Så hold ut, vær lyhørd og åpen ovenfor ungdommen. Vis respekt og krev respekt i samme grad. Vis at du respekterer far og barn sim relasjon men at du er og vil være en del av den.

Anonymkode: 8c827...4b7

Jeg må bare få frem at jeg ikke kom inn i bildet mens far og mor var sammen. Og det er heldigvis ikke grunnen til problemet.

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 12 når pappa forlat mamma for ny kjæreste. Jeg hatet den nye til pappa intenst i et år sen skjedde det noe som på en måte tvang meg til å tilbringe en helg sammen med hun. 

Nå er jeg 40år og stemoren min er og har vært etter det første året en veldig viktig person for meg. 

Så hold ut, vær lyhørd og åpen ovenfor ungdommen. Vis respekt og krev respekt i samme grad. Vis at du respekterer far og barn sim relasjon men at du er og vil være en del av den.

Anonymkode: 8c827...4b7

Hvordan kan jeg kreve respekt, men samtidig være i bakgrunnen? 

Setter enormt pris på alle svar. Av og til viser kvinneguiden seg fra sin beste side med gode råd, og det kommer utrolig godt med. Bare det at ungdommer oppfører seg slik mot foreldrene sine er veldig godt å se og helt nytt for meg.

Jeg og venninnene mine var stikk motsatt. Satt ofte å pratet og skravlet med foreldrene våre. Derfor kan jeg ikke relatere til dette. 

Anonymkode: 551fa...ed7

[AnonymBruker]

Høres ut som 90% av alle tenåringer.

Jeg var sånn, og min bror var rene østersen med minimalt med interesse. Jeg var mer verbal, men også tilsvarende frekk i kjeften.

Jeg tror du har for høye forventninger  - kanskje du bare har hatt voldsomt flaks med egne barn eller ikke har erfaring med tenåringer?

Anonymkode: 3039e...d2f

[AnonymBruker]

Jeg har sett broren min som er halvparten av min alder og enda bor hjemme, hvordan han prater til foreldrene våre. Holdningen og alt det der. Jeg husker også jeg hadde lyst å spy av dem til tider selv, men jeg hadde mer respekt når det kom til språk og tonelag. 

Jeg stålsetter meg nå til 3 stebars skal komme i tenårene 😅 

Anonymkode: bc43e...e87

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det er faktisk sant som du sier, og jeg tror jeg hadde foretrukket brøling til meg fremfor denne tause, overlegne minen. Da hadde det blitt sagt noe. 

Anonymkode: 551fa...ed7

Ikke sant.. Reaksjon er det beste. Og det er jo et godt tegn at du ønsker dette. 

Men tenåringer er hodeløse. Det er «vår» tenåring også. Nesten voksen og skal få friere tøyler. Og de er så hinsides bedrevitere. 

Min far sa så lurt til meg. «Du er voksen å vet bedre, la hn være bedreviter til hn finner selv ut hvor lite hn vet» 

Men vis interesse igjen og igjen og igjen. Ofte kan ungdomsspråk som føles avvisende for oss bety at de trenger at vi vil jobbe hardt for en god relasjon. 

Nå har jeg hatt det veldig enkelt i min situasjon. Men husker så altfor godt meg selv som ung og så håpløse og patetiske steforeldre som virket livredd for meg...

Anonymkode: 9924c...012