Har du barn med spesielle behov i skolealder? Hva forventer du av lærerne?

[AnonymBruker]

Som nyutdannet spesialpedagog skal jeg altså begynne å jobbe med dette til høsten. Jeg har ingen fag i bunn, men har en bachelor i pedagogikk og master i spesped, og har en del kompetanse rundt sosiale og emosjonelle vansker blant barn og forståelse av dette.

Jeg ønsker å vite hva nettopp du som forelder forventer av meg i en slik jobb dersom jeg skulle fått ansvar for det spesialpedagogiske for ditt barn. Kom gjerne med andre innspill om du har.

Takk

Anonymkode: 6f069...6fb

[AnonymBruker]

Jeg har en jente på snart 13 år som har diagnoser lett pu og epilepsi. Sen motorisk og språklig. Strever sosialt med jevngamle pga sosiale koder. 

Det jeg forventer er at du tar meg som forelder på alvor, viser forståelse, komme gjerne med tips, lytte til mine erfaringer og tanker rundt barnet mitt og at vi har samme mål for veien videre. Være ydmyk i møte med meg. Åpen for tilrettelegge for det beste for oss. 

Jeg er veldig heldig, for jeg har godt samarbeid med lærere og spesialpedagoger. Det har jeg hatt hele veien. 

Anonymkode: 3bedf...d6e

[AnonymBruker]

Kommunikasjon 

Fremsnakker barnet på de gode sidene 

Viser omsorg

Vi foreldre har også forskjellige behov. Jeg har gitt beskjed at jeg kun fremover vil vite om de gode tingene og har han dårlige dager så ønsker jeg ikke å få beskjed. At jeg kun skal ha nødvendige beskjeder, hvis noe skjer. Og så kan alt det andre samles på møtene med PPT osv om utfordringer osv. 

Anonymkode: b45f2...495

[Dumi]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommunikasjon 

Fremsnakker barnet på de gode sidene 

Viser omsorg

Vi foreldre har også forskjellige behov. Jeg har gitt beskjed at jeg kun fremover vil vite om de gode tingene og har han dårlige dager så ønsker jeg ikke å få beskjed. At jeg kun skal ha nødvendige beskjeder, hvis noe skjer. Og så kan alt det andre samles på møtene med PPT osv om utfordringer osv. 

Anonymkode: b45f2...495

Kan jeg spørre deg om hvorfor du ikke vil ha informasjon om de dårlige dagene?

Jeg tenker bare at jeg vil få en riktig informasjon om dagen til mitt barn, som inneholder både gode og dårlige dager.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dumi skrev:

Kan jeg spørre deg om hvorfor du ikke vil ha informasjon om de dårlige dagene?

Jeg tenker bare at jeg vil få en riktig informasjon om dagen til mitt barn, som inneholder både gode og dårlige dager.

Fordi mange situasjoner løser skolen. Jeg ønsker ikke melding hver gang han slår, sparker osv. At han har grått, hatt en dårlig dag, alt som er negativt ladet. Det er så psykisk tungt at hver gang en melding kommer inn eller telefon så er det noe galt som har skjedd. Hadde jeg fått like mange gode beskjeder så hadde det vært enklere. 

Jeg tar heller alt på møtene vi har hvert halv år, men slik som da han hadde bitt ett barn så vil jeg jo ha den beskjeden og den får jeg for da er det alvorlig. 

Skolen løser sine situasjoner på skolen og jeg tar meg av det som skjer hjemme. Merker jeg at det er noe på han når han kommer hjem så tar jeg heller kontakt med skolen selv. 

Anonymkode: b45f2...495

[AnonymBruker]

For meg har det vært en avgjørsel for at jeg skal kunne ha det best mulig mellom 8-16, når jeg først er på jobb. Jeg trenger å ha hodet mitt der hvor jeg er og synes det er vanskelig å fungere n

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi mange situasjoner løser skolen. Jeg ønsker ikke melding hver gang han slår, sparker osv. At han har grått, hatt en dårlig dag, alt som er negativt ladet. Det er så psykisk tungt at hver gang en melding kommer inn eller telefon så er det noe galt som har skjedd. Hadde jeg fått like mange gode beskjeder så hadde det vært enklere. 

Jeg tar heller alt på møtene vi har hvert halv år, men slik som da han hadde bitt ett barn så vil jeg jo ha den beskjeden og den får jeg for da er det alvorlig. 

Skolen løser sine situasjoner på skolen og jeg tar meg av det som skjer hjemme. Merker jeg at det er noe på han når han kommer hjem så tar jeg heller kontakt med skolen selv. 

Anonymkode: b45f2...495

Etter vi valgte å ta denne avgjørelsen sammen med skole har jeg ikke vært sykemeldt. Tidligere hadde jeg sykemelding på våren og på høsten. 

Anonymkode: b45f2...495

[Dumi]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Fordi mange situasjoner løser skolen. Jeg ønsker ikke melding hver gang han slår, sparker osv. At han har grått, hatt en dårlig dag, alt som er negativt ladet. Det er så psykisk tungt at hver gang en melding kommer inn eller telefon så er det noe galt som har skjedd. Hadde jeg fått like mange gode beskjeder så hadde det vært enklere. 

Jeg tar heller alt på møtene vi har hvert halv år, men slik som da han hadde bitt ett barn så vil jeg jo ha den beskjeden og den får jeg for da er det alvorlig. 

Skolen løser sine situasjoner på skolen og jeg tar meg av det som skjer hjemme. Merker jeg at det er noe på han når han kommer hjem så tar jeg heller kontakt med skolen selv. 

Anonymkode: b45f2...495

Tusen takk for god forklaring! 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Dumi skrev:

Kan jeg spørre deg om hvorfor du ikke vil ha informasjon om de dårlige dagene?

Jeg tenker bare at jeg vil få en riktig informasjon om dagen til mitt barn, som inneholder både gode og dårlige dager.

Jeg er lærer og har hatt en del elever hvor jeg bevisst tar valget om å ikke gi beskjed hjem om mye. Store ting sier jeg selvfølgelig ifra om, og ting som krever oppfølging hjemme, men mye løser vi på skolen med eleven. Min erfaring er at dette ofte bedrer relasjonen og samarbeidet. Eleven er ofte takknemlig for at mor og far ikke informeres om alt, for ofte har de også dårlig samvittighet og er redd for å skuffe igjen. Foreldrene slipper å kjenne på frykt og skam hver gang jeg tar kontakt. Som igjen ofte fører til at relasjonen mellom barn og foreldre blir bedre. På konferansetimer ect., siler jeg også. Jeg prøver å ha mest fokus på det positive og nevner heller et par ting mot slutten som kan bli bedre eller som ikke skal skje igjen. Det har ofte bedre effekt enn å pøse på med alt som har skjedd. 

Anonymkode: 2312e...65e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lærer og har hatt en del elever hvor jeg bevisst tar valget om å ikke gi beskjed hjem om mye. Store ting sier jeg selvfølgelig ifra om, og ting som krever oppfølging hjemme, men mye løser vi på skolen med eleven. Min erfaring er at dette ofte bedrer relasjonen og samarbeidet. Eleven er ofte takknemlig for at mor og far ikke informeres om alt, for ofte har de også dårlig samvittighet og er redd for å skuffe igjen. Foreldrene slipper å kjenne på frykt og skam hver gang jeg tar kontakt. Som igjen ofte fører til at relasjonen mellom barn og foreldre blir bedre. På konferansetimer ect., siler jeg også. Jeg prøver å ha mest fokus på det positive og nevner heller et par ting mot slutten som kan bli bedre eller som ikke skal skje igjen. Det har ofte bedre effekt enn å pøse på med alt som har skjedd. 

Anonymkode: 2312e...65e

Dette var så deilig for meg å lese. 

 

I starten var jeg veldig kontrollfreak, jeg trengte å vite. Jeg ville være på, engasjert, gjøre det jeg kunne, ta ansvar osv. Altså alt i beste mening. Da begeret var fult for siste gang og jeg endelig lærte meg å gi slipp så var det helt nydelig. Jeg har lært meg at jeg må ta vare på meg selv også og det klarer jeg når jeg vet skolen, avlastningshjem osv tar godt vare på barnet, så jeg skal måtte slippe å bære den tunge sekken alene hele tiden. Jeg stoler på dem og jeg kan endelig være meg utenfor huset og ikke bare mamman til..... 

Anonymkode: b45f2...495

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var så deilig for meg å lese. 

 

I starten var jeg veldig kontrollfreak, jeg trengte å vite. Jeg ville være på, engasjert, gjøre det jeg kunne, ta ansvar osv. Altså alt i beste mening. Da begeret var fult for siste gang og jeg endelig lærte meg å gi slipp så var det helt nydelig. Jeg har lært meg at jeg må ta vare på meg selv også og det klarer jeg når jeg vet skolen, avlastningshjem osv tar godt vare på barnet, så jeg skal måtte slippe å bære den tunge sekken alene hele tiden. Jeg stoler på dem og jeg kan endelig være meg utenfor huset og ikke bare mamman til..... 

Anonymkode: b45f2...495

Jeg synes det høres ut som om du gjør det rette.  Du er også en bedre mamma for barnet ditt når du har det bedre. Jeg har også møtt mammaer i samme situasjon som deg, så du er ikke alene. 

Jeg lærte en eller annen gang at man skal forsøke å gi beskjed hjem om ti positive ting for hver negativ. Jeg tror det er noe i det. Jeg jobber på ungdomstrinnet og en del elever og foreldre kommer med 7 år med baggasje. Da er det ofte slik at det fungerer bedre når man siler litt mellom hva vi på skolen kan ta direkte med eleven og hva som må meldes hjem. Det handler om å vise at man er på lag med barnet og også ser deres positive egenskaper, tror jeg. Jeg synes også det er lettere i mange tilfeller å jobbe direkte med eleven, enn å måtte ta kontakt hjem hver gang noe skjer. Det ansvarliggjør dem og gjør også at det får større effekt om man faktisk må melde noe hjem. Det er heller ikke alt det er så lett for foreldrene «å fikse». 

Selvfølgelig finnes det også tilfeller hvor tett kontakt med hjemmet er riktig og/eller nødvendig, men slik er det alltid, elevene og foreldrene er forskjellig og det finnes ikke en one size fits all. 

Anonymkode: 2312e...65e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres ut som om du gjør det rette.  Du er også en bedre mamma for barnet ditt når du har det bedre. Jeg har også møtt mammaer i samme situasjon som deg, så du er ikke alene. 

Jeg lærte en eller annen gang at man skal forsøke å gi beskjed hjem om ti positive ting for hver negativ. Jeg tror det er noe i det. Jeg jobber på ungdomstrinnet og en del elever og foreldre kommer med 7 år med baggasje. Da er det ofte slik at det fungerer bedre når man siler litt mellom hva vi på skolen kan ta direkte med eleven og hva som må meldes hjem. Det handler om å vise at man er på lag med barnet og også ser deres positive egenskaper, tror jeg. Jeg synes også det er lettere i mange tilfeller å jobbe direkte med eleven, enn å måtte ta kontakt hjem hver gang noe skjer. Det ansvarliggjør dem og gjør også at det får større effekt om man faktisk må melde noe hjem. Det er heller ikke alt det er så lett for foreldrene «å fikse». 

Selvfølgelig finnes det også tilfeller hvor tett kontakt med hjemmet er riktig og/eller nødvendig, men slik er det alltid, elevene og foreldrene er forskjellig og det finnes ikke en one size fits all. 

Anonymkode: 2312e...65e

Barna er heldige som har en lærer som deg 🌟

Anonymkode: b45f2...495

[AnonymBruker]

Du er ikke lærer, Ts. Foreldrene forventer (og bør også forvente) enda tettere oppfølging fra deg en fra lærerne. Kontaktlærer og faglærere skal selvfølgelig ta sin del av ansvaret, men de har langt flere elever enn deg, du har kanskje 2-4 elever du følger opp i en 100% stilling, slik er det i hvertfall fall på min skole. Kontaktlærer har over 20 stk i sin klasse, i tillegg til at vedkommende gjerne har fag i andre klasser, med elever som også skal følges opp. Din oppfølging kan derfor ikke sammenlignes med lærernes, det forventes langt tettere oppfølging fra deg.

Anonymkode: 5cbd0...ce8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du er ikke lærer, Ts. Foreldrene forventer (og bør også forvente) enda tettere oppfølging fra deg en fra lærerne. Kontaktlærer og faglærere skal selvfølgelig ta sin del av ansvaret, men de har langt flere elever enn deg, du har kanskje 2-4 elever du følger opp i en 100% stilling, slik er det i hvertfall fall på min skole. Kontaktlærer har over 20 stk i sin klasse, i tillegg til at vedkommende gjerne har fag i andre klasser, med elever som også skal følges opp. Din oppfølging kan derfor ikke sammenlignes med lærernes, det forventes langt tettere oppfølging fra deg.

Anonymkode: 5cbd0...ce8

Tenker det beste er at hun spør foreldrene hva de ønsker å trenger. 

Anonymkode: b45f2...495

[AnonymBruker]

Min har «bare» språkvansker og ADHD, men har iop og oppfølging fra spes.ped. Jeg forventer ikke så mye. Jeg forventer at de som jobber rundt barnet prøver å følge de vurderinger som er gitt, legger til rette og lager et godt opplegg for barnet. Liker å få litt info på foreldresamtalen om hva det jobbes med og hvordan det har gått. Ellers forventer jeg at jeg får beskjed dersom det skjer noe spesielt. 

Tja, det var vel det egentlig. Jeg har et godt forhold til skolen barna mine går på og føler meg helt trygg på at de gjør en god jobb. Har derfor ikke behov for så mye ekstra kontakt i løpet av skoleåret. 

Anonymkode: 09cc7...dd9

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som nyutdannet spesialpedagog skal jeg altså begynne å jobbe med dette til høsten. Jeg har ingen fag i bunn, men har en bachelor i pedagogikk og master i spesped, og har en del kompetanse rundt sosiale og emosjonelle vansker blant barn og forståelse av dette.

Jeg ønsker å vite hva nettopp du som forelder forventer av meg i en slik jobb dersom jeg skulle fått ansvar for det spesialpedagogiske for ditt barn. Kom gjerne med andre innspill om du har.

Takk

Anonymkode: 6f069...6fb

Vær så snill: når foreldre blir frustrert: gå ikke i forsvar, men prøv å finne ut årsaken til at de er frustrert. Og gjør noe med det. 

Foreldre m/barn som har spesielle behov kjemper en daglig kamp for barnets rettigheter, for å bli hørt, for å få godt nok tilbud til barnet og for å ikke selv bli stemplet som elendige foreldre. 

Forstå at når frustrasjonen kommer, er det ikke egentlig frustrasjon, men sorgen over at barnet aldri ble som andres, og ofte en enorm slitenhet i tillegg. Ta ingenting personlig, og bruk alt hva du kan av medmenneskelig empati. Kanskje er det ingen andre som gir dem dette.

Anonymkode: fa54a...bce

[AnonymBruker]

Datteren min spiser KUN ost på brødskiva og foretrekker tynne skiver. Hun synes derimot at osten blir for svett om jeg tar den på på morgenen. Derfor sender jeg med henne hele osten. Jeg forventer at en lærer/assistent hjelper henne med ostehøvelen, da hun ikke er i stand til dette selv. 

Anonymkode: d38c0...ecb

[DavinaWin]

Har ikke barn selv enda, men var selv et barn/ungdom med konsentrasjonsvansker, angst og depresjon og husker hvor godt det var å ha et "team" som la til rette for meg så jeg ikke ble overveldet. Dette innebar regelmessige møter med lærere, foreldre og PPT og tilrettelegging og fleksibilitet fra lærernes side. Jeg fikk blant annet redusert lekser og fikk muligheten til å trekke meg tilbake fra klasserommet ved behov. Føler meg utrolig heldig som hadde lærere som forstod og var så fleksible!

[tirben]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Datteren min spiser KUN ost på brødskiva og foretrekker tynne skiver. Hun synes derimot at osten blir for svett om jeg tar den på på morgenen. Derfor sender jeg med henne hele osten. Jeg forventer at en lærer/assistent hjelper henne med ostehøvelen, da hun ikke er i stand til dette selv. 

Anonymkode: d38c0...ecb

Hvorfor sender du ikke skivet ost?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Datteren min spiser KUN ost på brødskiva og foretrekker tynne skiver. Hun synes derimot at osten blir for svett om jeg tar den på på morgenen. Derfor sender jeg med henne hele osten. Jeg forventer at en lærer/assistent hjelper henne med ostehøvelen, da hun ikke er i stand til dette selv. 

Anonymkode: d38c0...ecb

Dette begynner å bli litt mer enn hva man kan forvente .

Anonymkode: 3c4f7...4d6

[AnonymBruker]

Jeg forventer at du er med på å holde kontroll på de barna som trenger det så de ikke er voldelige mot medelever. Alle barn fortjener en hverdag fri for vold.

Anonymkode: 010af...204