Hvordan forklare barn at pappa ikke ville ha det..?

[AnonymBruker]

Jeg ble forlatt av min samboer da jeg var 7 mnd på vei, han hadde funnet seg ei annen dame og ville plutselig ikke bli pappa likevel. Fair enough, men han har også gitt beskjed om at han ikke er interessert i å være pappa.. Barnet vårt er nå straks 1 år nå, og jeg holdes våken hver natt fordi jeg har så dårlig samvittighet ovenfor det lille barnet som ikke har en pappa.

Nå vet jeg ikke om barnefar plutselig bestemmer seg for å være pappa likevel når barnet blir større, jeg holder døra åpen, men pr. dags dato har han tatt null kontakt med barnet etter at det ble født. Så det jeg lurer på er hvordan kan jeg forklare barnet mitt på best mulig måte at pappa ikke vil være pappa når det blir større, altså uten å svartmale faren eller få barnet til å føle seg uønsket. Setter pris på alle råd, og kom gjerne med deres egne erfaringer rundt denne problemstillingen her  

Anonymkode: 536f3...65a

[Gjest WhisperingWind]

https://www.kk.no/mamma/mamma-hvorfor-vil-ikke-pappa-ha-meg/63924779

[AnonymBruker]

wow, for en tragisk mann! Taper deluxe altså...

Anonymkode: d97c6...5db

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg vet ikke om det er noe god måte å si det på. Barnet blir nok lei seg uansett. Jeg tenker det ikke er nødvendig å si noe før barnet spør, og forklare at pappa ikke bor her og at barnet ikke kan treffe pappa. Det trengs ikke å forklares at pappa ikke vil ha barnet (det kan gi barnet skyldfølelse), men man kan fortelle at pappa ikke kan komme, at han bor et annet sted, at det ikke er barnets feil. At mamma alltid er her og er glad i barnet. 

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om det er det riktige, men ville prøvd å vinkle det på en sånn måte at noen ikke forstår konsekvensene av sine handlinger/ikke er frisk nok til å være pappa og at det ikke handler om barnet. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det et svik av dimmensjoner. 

Mannen er en barnslig egoistisk drittsekk, men man kan ikke akkurat si det heller. Fatter ikke at noen har samvittighet til å gjøre noe slikt.

Anonymkode: 4e0a3...243

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt om det er det riktige, men ville prøvd å vinkle det på en sånn måte at noen ikke forstår konsekvensene av sine handlinger/ikke er frisk nok til å være pappa og at det ikke handler om barnet. Uansett hvordan man vrir og vender på det er det et svik av dimmensjoner. 

Mannen er en barnslig egoistisk drittsekk, men man kan ikke akkurat si det heller. Fatter ikke at noen har samvittighet til å gjøre noe slikt.

Anonymkode: 4e0a3...243

Ja dette er veldig sårt for meg og jeg føler meg helt maktesløs oppi det hele.. Jeg håper bare ikke at barnet føler seg elsket pga det, det er det som jeg bekymrer meg mest over 💔

ts

Anonymkode: 536f3...65a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja dette er veldig sårt for meg og jeg føler meg helt maktesløs oppi det hele.. Jeg håper bare ikke at barnet føler seg elsket pga det, det er det som jeg bekymrer meg mest over 💔

ts

Anonymkode: 536f3...65a

Uelsket mente jeg.

ts

Anonymkode: 536f3...65a

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg bare ville sagt at pappaen bor for langt borte, og ikke kan være pappa. Så får du heller forklare mer når barnet er i tenårene eller noe. Et lite barn vil fort føle seg uønsket og få skyldfølelse hvis det får forklart at pappaen valgte det bort. 

Anonymkode: 73262...249

[AnonymBruker]

Ikke skyld på sykdom hos far. Da kan barnet tenke at bare far blir frisk vil han forandre seg.

Anonymkode: f0166...c69

[Gjest Warrior]

Huff. Når en har valgt å lage barn så burde en være voksen nok i hodet og være der for barnet sitt. Han kan ikke tvinges men han burde tenke hvor heldig han er som har fått en sånn skatt i livet sitt. Det beste er vel å si sannheten når barnet er voksen nok til å forstå. Så det ikke blir løgner og barnet finner ut av det tilslutt. Jeg håper sterkt med dere at han tar til vett og vil ha noe med barnet sitt å gjøre. At dette bare er en reaksjon eller noe på det å få barn som går over.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja dette er veldig sårt for meg og jeg føler meg helt maktesløs oppi det hele.. Jeg håper bare ikke at barnet føler seg elsket pga det, det er det som jeg bekymrer meg mest over 💔

ts

Anonymkode: 536f3...65a

Ville ha vinklet det slik at ikke alle klarer å være pappa.

Det går fint som forklaring ihvertfall til han får flere barn som han eventuelt «klarer» å være pappa for. 

Men barnet ditt vokser og vil klare seg godt så lenge hun eller han får alderstilpasset informasjon, uten klandring.

Anonymkode: 6a53c...258

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha vinklet det slik at ikke alle klarer å være pappa.

Det går fint som forklaring ihvertfall til han får flere barn som han eventuelt «klarer» å være pappa for. 

Men barnet ditt vokser og vil klare seg godt så lenge hun eller han får alderstilpasset informasjon, uten klandring.

Anonymkode: 6a53c...258

Barnefaren har 2 barn fra før av, fra et tidligere forhold. Når han forlot meg for en annen dame, så hadde han visstnok fått kalde føtter og var ikke klar for et "kull" til, sa han til meg. Det er det som knuser meg aller mest. Vårt barn var ikke like mye verdt for han som de andre barna fordi han bare ikke orket å gå gjennom småbarnstiden igjen, fant han ut plutselig da, i tillegg til å ha forelsket seg i en ny dame..

ts

Anonymkode: 536f3...65a

[AnonymBruker]

På 27.5.2019 den 14.15, AnonymBruker skrev:

Jeg ble forlatt av min samboer da jeg var 7 mnd på vei, han hadde funnet seg ei annen dame og ville plutselig ikke bli pappa likevel. Fair enough, men han har også gitt beskjed om at han ikke er interessert i å være pappa.. Barnet vårt er nå straks 1 år nå, og jeg holdes våken hver natt fordi jeg har så dårlig samvittighet ovenfor det lille barnet som ikke har en pappa.

Nå vet jeg ikke om barnefar plutselig bestemmer seg for å være pappa likevel når barnet blir større, jeg holder døra åpen, men pr. dags dato har han tatt null kontakt med barnet etter at det ble født. Så det jeg lurer på er hvordan kan jeg forklare barnet mitt på best mulig måte at pappa ikke vil være pappa når det blir større, altså uten å svartmale faren eller få barnet til å føle seg uønsket. Setter pris på alle råd, og kom gjerne med deres egne erfaringer rundt denne problemstillingen her  

Anonymkode: 536f3...65a

Fedre har det jammen lett😤 Ikke enkel situasjon du er, har ikke så mange råd å gi deg heller, men ser flere har gitt deg gode råd. Bare husk at du er en super mamma❤

Anonymkode: a4144...293

[AnonymBruker]

Kunne ønske min far gjorde det istedenfor å forbli å være en elendig far som såret meg gang på gang på gang. 

Nå har vi et godt bånd. Vi er åpne og ærlige. Og han byr såpass på seg selv å sier at han fikk ikke til å være en far. Med dette har jeg klart å legge bitterheten død å heller se han for den han er nå. 

Og det er en ærlig sak. Ikke alle får til å være mamma/pappa. Og det går da på dem og ikke på barnet. 

Barnet ditt må få lov til å bli lei seg og såret. Dette er et svik. Det viktigste er at du er en trygg og ærlig støttespiller. La barnet få sørge. For han har faktisk blitt valgt bort. 

Ikke snakk dritt om han, men legg trykk på at han valgte å reise bort fordi han ikke kunne klare å være pappa. 

Anonymkode: 81ff2...a67

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fedre har det jammen lett😤 Ikke enkel situasjon du er, har ikke så mange råd å gi deg heller, men ser flere har gitt deg gode råd. Bare husk at du er en super mamma❤

Anonymkode: a4144...293

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kunne ønske min far gjorde det istedenfor å forbli å være en elendig far som såret meg gang på gang på gang. 

Nå har vi et godt bånd. Vi er åpne og ærlige. Og han byr såpass på seg selv å sier at han fikk ikke til å være en far. Med dette har jeg klart å legge bitterheten død å heller se han for den han er nå. 

Og det er en ærlig sak. Ikke alle får til å være mamma/pappa. Og det går da på dem og ikke på barnet. 

Barnet ditt må få lov til å bli lei seg og såret. Dette er et svik. Det viktigste er at du er en trygg og ærlig støttespiller. La barnet få sørge. For han har faktisk blitt valgt bort. 

Ikke snakk dritt om han, men legg trykk på at han valgte å reise bort fordi han ikke kunne klare å være pappa. 

Anonymkode: 81ff2...a67

Tusen takk ❤️

ts

Anonymkode: 536f3...65a

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke snakk dritt om han, men legg trykk på at han valgte å reise bort fordi han ikke kunne klare å være pappa. 

Anonymkode: 81ff2...a67

Dette tror jeg er en dårlig idè å forklare for et barn. Barnet vil vokse opp, og før eller siden vil det komme for en dag at barnefaren faktisk er pappa til to andre. Det vil være knusende å få vite at "hvorfor var de gode nok, men ikke jeg?". Total avvisning som barnet vil føle er noe personlig. Han ville være pappa for dem men ikke for meg, liksom, hva har jeg gjort for noe galt?

 

Anonymkode: fdb41...111

[Nooni]

Først av alt vil jeg bare si at han kan ikke velge bort det å bli pappa. Han ER en pappa og har forsørgeransvar. Det håper jeg han forstår. 

Mitt råd til deg mtp barnet er å legge deg tett opp til sannheten. Det kan være sårende for et barn å høre at h*n ikke er ønsket av den ene foreldren, men det er bedre enn løgner du sannsynligvis blir konfrontert med om noen år. Forklar barnet at han tok den avgjørelsen før h*n ble født og fikk oppleve hvor fantastisk h*n er. Du kan også si at du ikke forstår valget han tok - for du kan virkelig ikke tenke deg et liv uten han/henne. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville ha vinklet det slik at ikke alle klarer å være pappa.

Det går fint som forklaring ihvertfall til han får flere barn som han eventuelt «klarer» å være pappa for. 

Men barnet ditt vokser og vil klare seg godt så lenge hun eller han får alderstilpasset informasjon, uten klandring.

Anonymkode: 6a53c...258

Enig, snakker av erfaring ♥️♥️og det har gptt veldig fint. Du MÅ IKKE KLANDRE DEG SELV TS, husk alltid det. Stor klem ♥️

Anonymkode: 2a826...085

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg er en dårlig idè å forklare for et barn. Barnet vil vokse opp, og før eller siden vil det komme for en dag at barnefaren faktisk er pappa til to andre. Det vil være knusende å få vite at "hvorfor var de gode nok, men ikke jeg?". Total avvisning som barnet vil føle er noe personlig. Han ville være pappa for dem men ikke for meg, liksom, hva har jeg gjort for noe galt?

 

Anonymkode: fdb41...111

Men det er jo fakta. Og da tar man den praten videre på et dypere plan. Når barna er så små så må en ta det for barneører

Anonymkode: 81ff2...a67

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tror jeg er en dårlig idè å forklare for et barn. Barnet vil vokse opp, og før eller siden vil det komme for en dag at barnefaren faktisk er pappa til to andre. Det vil være knusende å få vite at "hvorfor var de gode nok, men ikke jeg?". Total avvisning som barnet vil føle er noe personlig. Han ville være pappa for dem men ikke for meg, liksom, hva har jeg gjort for noe galt?

 

Anonymkode: fdb41...111

Det er dette jeg er livredd for skal skje. Jeg vet med meg selv at jeg hadde blitt knust i biter hvis det var min far som hadde valgte meg bort, og fortsatt hadde kontakt med sine to andre barn 💔

ts

Anonymkode: 536f3...65a