Kollega som er vanskelig å forholde seg til

[AnonymBruker]

Ei kollega av meg er både hyggelig, søt og snill, ei man liker ganske godt på det personlige plan (vennskapelig altså). 

Problemet er at denne kollegaen oppleves som ganske inkompetent og lat av de fleste på arbeidsplassen, inkludert meg selv (om jeg skal være ærlig). Jo, hun kommer presis og er ikke den som går tidligst fra jobb, problemet er at hun kun gjør det absolutte minimum av det som kan forventes, og egentlig ikke det engang. Vi snakker om ei dame som fint kan sitte og surfe vekk dagene på nett når hun ikke tror vi ser henne (grunnen til at vi ser det er fordi vi sitter i åpent landskap, og det er ganske tydelig hva hun driver på med). Problemet er også at den jobben hun gjør ikke er særlig bra; slurver mye, fortest mulig ferdig for å surfe videre (virker det som), tar seg laaange pauser osv. Her om dagen gjorde hun en større feil ved å ikke fakturere en kunde korrekt, slik at bedriften måtte rette opp i feilen (krediteringer osv) og det skapte mye ekstraarbeid.

Jeg tror de fleste opplever sjefen som dyktig, også jeg, men nå virker selv han fortvilet. Problemet er at når dette blir tatt opp går hun rett i forsvarsposisjon, hun begynner å gråte og tar fullstendig offerposisjon. Hadde hun faktisk blitt feilaktig anklaget for noe kunne jeg forstått det, men det er ikke saken her (jeg er en mellomleder hvor saken naturlig nok drøftes).

Hva gjør man i slike tilfeller? Hvordan håndterer man slike kollegaer? Vi opplever henne egentlig som ganske manipulativ, og derfor er saken vanskelig å ta tak i. 

Anonymkode: fe649...6ce

[AnonymBruker]

Kanskje hun har problemer i privatlivet? Be sjefen ta tak i det, og slutt å observere henne/diskutere.

man vet aldri hvordan andre har det. Det er alltid en grunn til at folk gjør som de gjør.

Anonymkode: 13f36...49a

[Ullvott]

Det er et lederansvar. Hvis noe av det hun gjør går ut over deg: ta det med leder og overlat til leder å vurdere hva som skal gjøres videre. Hvis ikke: la det ligge. Not your business. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun har problemer i privatlivet? Be sjefen ta tak i det, og slutt å observere henne/diskutere.

man vet aldri hvordan andre har det. Det er alltid en grunn til at folk gjør som de gjør.

Anonymkode: 13f36...49a

Ts her.

Dette er drøftet og diskutert opp til flere ganger. Jeg har da vært med på disse møtene, og det er da hun går fullstendig i forsvarsposisjon.

Hun har fått lagt frem side mange ganger, men kommer med lite konkret. Hun trives på jobb og mener hun gjør en god jobb. Hun mener hun har det bra på hjemmebane, men sliter litt med angst. Dette har blitt pratet mye om, og vi har begge prøvd å lytte og forstå. Vår "dør" er alltid åpen. Sjefen tilbød henne time hos noen å prate med via bedriftshelsetjenesten (for å ta et annet eksempel). Dette takket hun nei til.

Det er ikke så enkelt når man ikke ønsker hjelp, dessverre.

Anonymkode: fe649...6ce

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Ullvott skrev:

Det er et lederansvar. Hvis noe av det hun gjør går ut over deg: ta det med leder og overlat til leder å vurdere hva som skal gjøres videre. Hvis ikke: la det ligge. Not your business. 

Ts her.

Jo, det er det, delvis, og derfor bryr jeg meg.

Anonymkode: fe649...6ce

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Dette er drøftet og diskutert opp til flere ganger. Jeg har da vært med på disse møtene, og det er da hun går fullstendig i forsvarsposisjon.

Hun har fått lagt frem side mange ganger, men kommer med lite konkret. Hun trives på jobb og mener hun gjør en god jobb. Hun mener hun har det bra på hjemmebane, men sliter litt med angst. Dette har blitt pratet mye om, og vi har begge prøvd å lytte og forstå. Vår "dør" er alltid åpen. Sjefen tilbød henne time hos noen å prate med via bedriftshelsetjenesten (for å ta et annet eksempel). Dette takket hun nei til.

Det er ikke så enkelt når man ikke ønsker hjelp, dessverre.

Anonymkode: fe649...6ce

Min erfaring er at folk som sier de har «litt» angst, har mye angst. Enten har man eller så har man ikke. 

Tror ikke man kommer bort fra at sjefen din må ordne opp. Kalle inn til samtale, stille spørsmål, tilby bedrifthelsetjeneste igjen, og så følge tett opp med samtale.

synes forsåvidt ikke noe om at ledelsen stiller med minimum 2 på et slikt møte. Dag må hun ihvertfall få informasjon om at hun har krav på å ta med seg en fra fagforeningen sin. Hun må jo ivaretas hun også stakkar- hun har det åpenbart ikke lett, og et mannsterkt møte mot henne alene reduserer ikke problemene- snarere tvert imot.

 

Anonymkode: 13f36...49a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at folk som sier de har «litt» angst, har mye angst. Enten har man eller så har man ikke. 

Tror ikke man kommer bort fra at sjefen din må ordne opp. Kalle inn til samtale, stille spørsmål, tilby bedrifthelsetjeneste igjen, og så følge tett opp med samtale.

synes forsåvidt ikke noe om at ledelsen stiller med minimum 2 på et slikt møte. Dag må hun ihvertfall få informasjon om at hun har krav på å ta med seg en fra fagforeningen sin. Hun må jo ivaretas hun også stakkar- hun har det åpenbart ikke lett, og et mannsterkt møte mot henne alene reduserer ikke problemene- snarere tvert imot.

 

Anonymkode: 13f36...49a

Ts her. 

Jeg forstår det, har selv familiemedlem som har angst. Jeg refererte til det hun selv sa. At hun har en del angst er det vel ingen tvil om, men problemet er når man ikke gjør en god nok jobb og samtidig ikke ønsker jobb.

Verneombud og fagforeningen var med. Jeg var med fordi hun ønsket at jeg skulle være med. Jeg ønsker at hun skal få hjelp, og i møter mellom oss to oppover jeg at hun har et godt forhold til meg. 

Det må allikevel være lov å si at det at hun ikke får gjort sine arbeidsoppgaver skikkelig skaper mye merarbeid for oss alle.

Forøvrig ble hun tilbudt eget kontor, for jeg tenkte kanskje det kunne forverre situasjonen å sitte i åpent landskap, men det ville hun heller ikke.

Det er ikke slik at arbeidsgiver alltid er den store stygge ulven, og vi synes situasjonen er vanskelig. Også fordi vi bryr oss.

Anonymkode: fe649...6ce

[AnonymBruker]

*ikke ønsker hjelp, skulle det stå 

Anonymkode: fe649...6ce

[Gjest 007_008_007]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min erfaring er at folk som sier de har «litt» angst, har mye angst. Enten har man eller så har man ikke. 

Tror ikke man kommer bort fra at sjefen din må ordne opp. Kalle inn til samtale, stille spørsmål, tilby bedrifthelsetjeneste igjen, og så følge tett opp med samtale.

synes forsåvidt ikke noe om at ledelsen stiller med minimum 2 på et slikt møte. Dag må hun ihvertfall få informasjon om at hun har krav på å ta med seg en fra fagforeningen sin. Hun må jo ivaretas hun også stakkar- hun har det åpenbart ikke lett, og et mannsterkt møte mot henne alene reduserer ikke problemene- snarere tvert imot.

 

Anonymkode: 13f36...49a

Det er feil. Det er ikke enten-eller når det gjelder angst. Heller ikke at litt angst er synonymt med mye angst. Først og fremst har alle angst, men den varierer mellom folk. Hadde man ikke hatt angst i det hele tatt, ville man fått store problemer. Sett i forhold til evolusjonen ville man ikke lært av feil og oversett farer. I nåtiden hadde man ikke lært at det å ta på en varm kokeplate gjør vondt. Nettopp fordi varm plate blir assosiert med smerte unngår man det. Det er når angsten blir et så stort problem at den hemmer en i sosiale situasjoner, at vi snakker om en angstlidelse.  

Endret 27. mai 2019 av 007_008_007

[AnonymBruker]

Hørtes nesten ut som tilfellet fra hun som var ansatt der jeg er i arbeidspraksis nå. 

Det var viktigere enn å svare folk på snapchat, alle arbeidsoppgaver tok kjeeeeeempelang tid å gjennomføre, og hun gjorde MYE feil. 

Det endte med at hun ble sykemeldt, og i sykemeldingsperioden ble det oppdaget så store feil i jobben hun hadde gjort at hun ikke ble ønsket tilbake til stillingen hun hadde. 

Anonymkode: c0050...4cb

[AnonymBruker]

Har en slik kollega, fant til slutt ut at det handlet om hennes usikkerhet - så hennes strategi var brukte mer tid på å unngå å gjøre ting en å sette seg inn i tingene, så trodde hun at hun slapp unna ansvar. Kan jo handle om det her også?! 

Anonymkode: 0f72d...6b2

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes nesten ut som tilfellet fra hun som var ansatt der jeg er i arbeidspraksis nå. 

Det var viktigere enn å svare folk på snapchat, alle arbeidsoppgaver tok kjeeeeeempelang tid å gjennomføre, og hun gjorde MYE feil. 

Det endte med at hun ble sykemeldt, og i sykemeldingsperioden ble det oppdaget så store feil i jobben hun hadde gjort at hun ikke ble ønsket tilbake til stillingen hun hadde. 

Anonymkode: c0050...4cb

Ja, det er til tider større og grove feil. Og det gjør det ikke helt enkelt. 

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en slik kollega, fant til slutt ut at det handlet om hennes usikkerhet - så hennes strategi var brukte mer tid på å unngå å gjøre ting en å sette seg inn i tingene, så trodde hun at hun slapp unna ansvar. Kan jo handle om det her også?! 

Anonymkode: 0f72d...6b2

Ja, det kan være, et godt poeng. Vi har vært inne på noe lignende tidligere. Jeg må bare tenke ut hvordan man skal legge det fram (igjen, for hun tok det ikke så godt sist).

Anonymkode: fe649...6ce