78 åring til retten for kidnapping;)

[Gjest Anonymous]

Dette må være den tøffeste dama jeg har hørt om - skikkelig sprek!!

http://www.haugesunds-avis.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20050427/NYHET/173353100

[Gjest Madam Felle]

Tåpelig bestemor, som tror hun har rett til å gjøre hva hun vil. Tøff er hun virkelig ikke

[Gjest Anonymous]

Slike spørsmål er vel mer rettsmat enn mat for sivil ulydighet...

[Far til 2]

Tåpelig bestemor, som tror hun har rett til å gjøre hva hun vil. Tøff er hun virkelig ikke  

Slik jeg oppfatter innlegget er det snakk om ulovlig samværstrenering igjen.

Da er det altså bostedsforelder (i dette tilfellet) som har tatt seg til rette, hvorpå bestemor svarer med det hun har mulighet til

[Laina]

Slik jeg oppfatter innlegget er det snakk om ulovlig samværstrenering igjen.

Da er det altså bostedsforelder (i dette tilfellet) som har tatt seg til rette, hvorpå bestemor svarer med det hun har mulighet til  

Du mener vel ikke seriøst at kidnapping er riktig løsning??? Hva med barnet? Forutsigbarhet og trygghet er viktig å ta hensyn til. Selv om lovverket ikke er godt nok til å ivareta barns rettigheter ift samvær med begge foreldre, er ikke løsningen å bryte fastsatte lover!!!

[Gjest Melk]

Merk dere en ting:

Dette er INGEN BESTEMOR.

Hun er IKKE i slekt med denne gutten.

Derav siktelsen.

[Far til 2]

Du mener vel ikke seriøst at kidnapping er riktig løsning??? Hva med barnet? Forutsigbarhet og trygghet er viktig å ta hensyn til. Selv om lovverket ikke er godt nok til å ivareta barns rettigheter ift samvær med begge foreldre, er ikke løsningen å bryte fastsatte lover!!!

Naturligvis er ikke det å hente barnet til samvær løsningen.

Desverre ivaretar ikke Barneloven i dag barns behov for samvær om bostedsforelder "kidnapper" barna. Det denne kvinnen og faren gjorde galt var at de hentet barnet til samvær selv om bostedsforelder ikke ønsket en slik løsning.

[Gjest Anonymous]

Trenering av samvær er også ulovlig, men det er lite å gjøre med det, annet enn å "kidnappe" barna :-?

Dessverre er det kidnapperen som får straff, den som trenerer får ikke et kryss i boka en gang.

Jeg synes fremdeles damen er knalltøff, som støtter denne faren i hans kamp for samvær.

STAKKARS barn som blir holdt borte fra sin far..

Jeg tror dette barnet vil se på kidnappingen som en kjærlighets ærklæring fra far

Trådstarter

[Gjest Madam Felle]

Besteforeldre har INGEN som helst krav på verken samvær eller noe annet, så denne bestemoren gikk langt over streken. At far velger å gjøre det er en ting, men en bestemor har ingen som helst rettigheter til dette barnet. Tenk om alle familiemedlemmer skulle fått samme rettigheter, oh himmel og hav for et styr det ville blitt.

Jeg velger selv om mine barn skal få omgås besteforeldrene sine, og det er ingen som kan nekte meg det ene eller det andre. Og takk og lov for det

[Gjest Anonymous]

HVIS DERE LESER ARTIKKELEN SKIKKELIG, VIL DERE SE HVA DET HANDLER OM!!

DA KAN DERE KOMME MED KRITIKKEN DERES!

DAMEN ER IKKE BESTEMOR TIL BARNET!!

[Far til 2]

Besteforeldre har INGEN som helst krav på verken samvær eller noe annet, så denne bestemoren gikk langt over streken. At far velger å gjøre det er en ting, men en bestemor har ingen som helst rettigheter til dette barnet. Tenk om alle familiemedlemmer skulle fått samme rettigheter, oh himmel og hav for et styr det ville blitt.

Jeg velger selv om mine barn skal få omgås besteforeldrene sine, og det er ingen som kan nekte meg det ene eller det andre. Og takk og lov for det

Som gjest i innlegget over meg sier er det ikke bestemoren som har hentet barnet til samvær. Hun er bare en representant for de besteforeldre generelt som ikke treffer sine barnebarn pga samværstrenering.

Faren til dette barnet skal imidlertid være "faren". Han er også tiltalt for å ha hentet barnet til samvær

Sitat:

"Tenk om alle familiemedlemmer skulle fått samme rettigheter, oh himmel og hav for et styr det ville blitt."

Delevis enig. Det er i dag nærmere 70.000 barn som savner sine samværsforeldre. Det hadde sansynligvis blitt massevis av konflikter om vi skulle la disse barna oppnå det samværet de ønsket i de tilfellene der bostedsforelder ønsket å bestemme dette alene.

Hvis vi derimot hadde endret loven slik at foreldrene hadde vært likeverdige, og barnas behov for samvær hadde vært sentralt, ville konfliktene sansynligvis blitt færre.

Som gjest skriver lenger opp, sitat:"Jeg tror dette barnet vil se på kidnappingen som en kjærlighets ærklæring fra far".

Dette er jeg også enig i. Men jeg synes det er tragisk at foreldre må gå til et slikt skritt for å ivareta barnas behov for samvær.

Hvis denne faren (og damen) blir dømt for å ivareta barnets behov for samvær er det et ytterligere bevis på at Barneloven ivaretar bostedsforeldre fremfor barnet.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Tviler veldig sterkt på at dette barnet vil se på farens kidnapping som en kjærlighetserklæring - som en hevder her.

Dette handler om maktbruk - dvs. maktMISbruk overfor barn. Jeg vet om flere barn som enten er hentet med makt eller blitt holdt tilbake av samværsforelder - med begrunnelsen "omsorgsforelder trenerer". INGEN av disse barna har noen positive minner fra dette. De har et stort sinne mot samværsforelder som gjorde dette mot dem, de husker det mange år (selv om de var i alderen 4-5-6 da det skjedde).

De blir sinte og maktesløs: Fordi BARNAS opplevelser og ønsker ikke tas hensyn til "jo du MÅ ha samvær". Fordi omsorgspersonen ikke kan hjelpe barnet, da dennes berettigede bekymring for barnets ve og vel overhode ikke høres "du manipulerer jo bare barnet - det er dine ikke barnets ønsker....".

Antakeligvis har samværsforelder også i dette tilfellet kun oppnådd å gjøre situasjonen for ungen enda vanskeligere enn den muligens allerede var.

Sissi

[Gjest Anonymous]

Kom det ikke en ny lov 1.5.05 at barn kan "dømmes" til samvær med slekt/bestefoeldre?

Denne loven, om den har komt enda kommer på bakgrunn av bla fosterbarn og barn av skilte foreldre.

Ofte har det skedd at fosterbarn har mistet kontakt med besteforeldre i mange år. Desverre har mange foreldre også ved skillsmisse gjort det til sak at barnet skal ikke ha kontakt med hverken far eler besteforeldre. jeg skriver far for det er mest mødre som trenerer i disse sakene

[Far til 2]

Dette handler om maktbruk - dvs. maktMISbruk overfor barn. Jeg vet om flere barn som enten er hentet med makt eller blitt holdt tilbake av samværsforelder - med begrunnelsen "omsorgsforelder trenerer".

Jeg har ikke erfaring med å hente barna de gangene ex'en har stukket av med dem (f.eks. i jula). I hovedårsak fordi politiet, som jeg "anmeldte" dette til rådet meg til å ikke gjøre noe for å ivareta barnas ønske. Loven er nemlig slik utformet at bostedsforelder kan trenere det meste uten å ta hensyn til barna.

INGEN av disse barna har noen positive minner fra dette. De har et stort sinne mot samværsforelder som gjorde dette mot dem, de husker det mange år (selv om de var i alderen 4-5-6 da det skjedde).

Der er jeg ikke enig med deg. Sist gang ex'en tok barna og reiste bort M A N G E mil fikk jeg ikke engang lov til å snakke med dem pr. tlf. på julaften. Da de kom tilbake var det første spørsmålet: "Pappa, hvorfor fikk vi ingen julepresanger av deg i år".

Jeg som hadde vasket, ryddet, pyntet juletre til julaften hadde naturligvis skapet fullt av julepresanger. Den gangen klarte jeg ikke la være å fortelle at jeg "ikke viste de skulle reise bort". I ettertid er den siste kidnappingen avslørt fordi barna er blitt store nok til å forstå hva som har skjedd. I dag nekter de å BESØKE flyplassen. De drar ikke engang dit for å møte besøkende av redsel for at de igjen skal bli tatt med uten å treffe meg.

De blir sinte og maktesløs: Fordi BARNAS opplevelser og ønsker ikke tas hensyn til "jo du MÅ ha samvær". Fordi omsorgspersonen ikke kan hjelpe barnet, da dennes berettigede bekymring for barnets ve og vel overhode ikke høres "du manipulerer jo bare barnet - det er dine ikke barnets ønsker....".

...

Sissi

Dette tror jeg ikke du skal være så bekjymret for Sissi.

Som du vet har enkelte aleneforeldre arbeidet hardt for at det ikke lenger skal være nødvendig med annet enn bostedsforelders "mening" om at barnet ikke har det godt hos samværsforelder. Hvis den nye loven går igjennom vil dere altså bare kunne si at "jeg trodde barnet ikke hadde det så bra hos samværsforelder".

Den økte retten til samværsbegrensning som en mindre gruppe ytterligående bostedsforeldre står bak vil i tiden fremover begrense barnas rett til samvær, øke konfliktene, skape flere rettsaker og flere barn som er fortvilet over den manipulasjonen de er blitt utsatt for.

[Gjest Violetta]

Jeg kan ikke skjønne at denne saken kan gagne saken som denne eldre damen snaker for. Selvtekt er ulovlig.

Uansett, jeg håper bare hun har satt seg inn i grunnen til at far ble nektet samvær med barna. Det finnes bostedsforeldre som med rette nekter far samvær med barn.

Jeg håper virkelig at gamla vet hva hun gjør for barnas skyld.

Enkelte mennesker rir kjepphester for sine saker og velger ut tilfeldige offer som de skyver foran seg for å fremme sin sak. Jeg håper ikke dette er tilfelle her.

[Laina]

Jeg husker da jeg var liten. Min mor saboterte samværet til stadighet! Hvis ikke alt gikk etter hennes pipe, kunne hun finne på å stikke av med oss, slik at vi ikke fikk se pappa den ENE gangen i mnd... Og han, stakkars, hadde kjørt 4 timer for å hente oss. En helg hos sine foreldre og 4 timer tilbake igjen, uten å få treffe oss. Vi har snakket mye om dette i ettertid, og jeg forguder nesten pappa'n min. Jeg vet hvilken kamp han har vært gjennom for å få ha kontakt med oss. Mamma innrømmer selv at om det hadde vært opp til henne, ville vi ikke fått se pappa i det hele tatt, for det ville vært enklere for henne.

Pappa hentet oss ALDRI uten lov. Og det er jeg i dag glad for. Samværet med ham var alltid basert på forutsigbarhet og trygghet. Vi visste at pappa ALLTID kom når han skulle. Dersom mamma sa at han ikke kom, visste vi at HUN løy. Dersom pappa hadde hentet oss uten lov, er jeg sikker på at jeg ville reagert svært negativt. Jeg ville blitt livredd for å komme hjem til mamma igjen. Jeg ville kommet i en større lojalitetskonflikt enn jeg allerede var i. Jeg ville hatt et helt annet syn på min far i dag. I dag ser jeg på min far som den mest ærlige og redelige mann jeg har truffet. Han har kjempet for samværet, og slittseg nesten helt ut psykisk. Det har ødelagt mye for vår kontakt da vi ungene var små, hvilket gjør at vi ikke har et så nært forhold i dag som vi kanskje ville hatt under andre omstendigheter. Men jeg vet at min far elsker oss over alt på jord.

En gang, da vi var 8 og 9 år gamle, rømte vi fra mamma. Hun tok oss med på handletur, fordi "pappa ikke kom allikevel". Vi hadde ikke snakket med ham på en mnd, men vi visste at han var hos sine foreldre. Intuisjon, kanskje? Vi manipulerte mamma, slik at vi kunne rømme til pappa enklest mulig. Jeg er fremdeles stolt over hvordan vi planla det hele. Mens mamma var inne og handlet mat, hvilket alltid var det siste hun gjorde på handleturen sin, "ventet" vi i bilen. Vi skrev på en pose: "Vi har rømt. Kommer hjem i morgen." Vi løp fra Strømmen til Fjellhamar (for de som vet hvor det er.) Hver gang vi hørte en bil, gjemte vi oss i grøften, for vi var redde for at det var mamma. Vi ville så gjerne se pappa'n vår. Da vi kom frem åpnet farmor døren, og det er det lykkeligste ansiktet jeg har sett noen gang. I voksen alder har jeg blitt fortalt hvordan pappa hadde det den helgen... Og jeg gråter nesten fremdeles ved tanken på det. Det ble et helvete når vi kom hjem igjen. Pappa fikk skylden for det hele. Hun mente han hadde satt griller i hodet på oss. Men dette var et valg vi selv hadde tatt.

Som sagt er jeg glad for at pappa aldri hentet oss uten lov. Da ville mamma klart å sabotere samværet som hun ville. Pappa jobbet på riktig måte, og jeg har alltid vært trygg på ham. Det ville jeg ikke vært om han plutselig hadde dukket opp og sagt at vi skulle vært med. I min barndoms verden var det mamma som var den store stygge ulven, men ikke pappa. Jeg er glad for at jeg kan sitte og si det samme nå. At ikke jeg skal slite med at begge har gjort fryktelig gale ting.

[Gjest Anonymous]

Tviler veldig sterkt på at dette barnet vil se på farens kidnapping som en kjærlighetserklæring - som en hevder her.  

Dette handler om maktbruk - dvs. maktMISbruk overfor barn. Jeg vet om flere barn som enten er hentet med makt eller blitt holdt tilbake av samværsforelder - med begrunnelsen "omsorgsforelder trenerer". INGEN av disse barna har noen positive minner fra dette. De har et stort sinne mot samværsforelder som gjorde dette mot dem, de husker det mange år (selv om de var i alderen 4-5-6 da det skjedde).  

De blir sinte og maktesløs: Fordi BARNAS opplevelser og ønsker ikke tas hensyn til "jo du MÅ ha samvær". Fordi omsorgspersonen ikke kan hjelpe barnet, da dennes berettigede bekymring for barnets ve og vel overhode ikke høres "du manipulerer jo bare barnet - det er dine ikke barnets ønsker....".  

Antakeligvis har samværsforelder også i dette tilfellet kun oppnådd å gjøre situasjonen for ungen enda vanskeligere enn den muligens allerede var.  

Sissi

Jeg er helt enig med deg. Gutten min er 4 år nå, så det er vel et år siden det skjedde at faren nektet å kjøre han tilbake etter samvær. Han husker det faktisk enda. Man skal ikke undervurdere barna selv om de er små.

Han husker også at når han har vært hos faren og vært lei seg, ville han ringe meg, men fikk ikke lov.

Jeg gidder ikke henge meg på samme tåpelige oppførsel som faren viser, siden jeg skjønner at det er gutten vår det går utover. Kanskje faren også skjønner det etterhvert. Så de få gangene han vil ringe faren, får han selvfølgelig det.

[Far til 2]

Jeg kan ikke skjønne at denne saken kan gagne saken som denne eldre damen snaker for. Selvtekt er ulovlig.  

Uansett, jeg håper bare hun har satt seg inn i grunnen til at far ble nektet samvær med barna. Det finnes bostedsforeldre som med rette nekter far samvær med barn.  

Jeg håper virkelig at gamla vet hva hun gjør for barnas skyld.  

Enkelte mennesker rir kjepphester for sine saker og velger ut tilfeldige offer som de skyver foran seg for å fremme sin sak. Jeg håper ikke dette er tilfelle her.

Som du sier er selvtekt ulovlig. I denne saken er det imidlertid ikke den eldre damen og faren som har valgt hvilke våpen som skal brukes. I dette tilfellet ble selvtekten introdusert av mor. Far tok opp hansken.

Og hvordan ville du som mor håndtert problemstillingen om det var far som var bostedsforelder og hadde valgt våpen ?

Samværstrenering blir nemlig også gjennomført av fedre som sitter med daglig omsorg. Dette er ikke noe som er forbeholdt mødre.

En mor som blir fratatt kontakten med sitt barn vil sansynligvis kjempe med nebb og klør. Det er ingen grunn til å vurdere fars kampvilje som mindre i utgangspunktet.

Fedre (som bostedsforeldre) som trenerer samværet er imidlertid mindre kjent. I hovedsak fordi fedre ikke har omsorgen alene like ofte som det mødre har. Men for barna som utsettes for dette er situasjonen den samme.

Jeg synes innlegget til Laina, øverst på siden, vitner om en samværsforelder som klarer å snu det andre kinnet til når "han får seg en på trynet". En som ikke svarer med samme konfliktskapende holdning. Men vi må innse at dette er en uvanlig sindig mann. En mann som elsker sine barn høyere enn noe annet her på jord men som samtidig er villig til å blø for at de ikke skal trekkes med i den krigen bostedsforelder har valgt å legge opp til.

Jeg mener at vi må endre dagens lovverk slik at denne typen samværstrenering ikke er mulig i samme grad som det som har vært mulig til nå.

Vi opplever at fedre tar stadig større del av ansvaret for barna. Mange av disse fedrene vil ikke akseptere at barna og de selv blir fratatt enhver form for rett til samvær. Vi står dermed foran en vegg av fedre (les: problemer) som vil kjempe for sine barns rettigheter til samvær i årene som kommer. At politikere og andre maktmennesker lukker øynene for dette er bare tragisk og viser hvilken holdning og konflikter politikere, som påstår de prioriterer barna, legger opp til for kommende generasjon.