Hvor mye vil dere at steforeldre skal innvolvere seg?

[Gjest Anonymous]

Jeg tar sikkert opp et tema som er bragt på bane før, men nå er det sikkert nye brukere her, og dette kan alle svare på som har barn - om dere ikke har steforeldre til barna deres - så kan dere sikkert se for dere hvilken type steforelder dere ville ønsket??

Jeg spør IKKE om hvilke type steforeldre dere IKKE ønsker

Jeg ser for meg en steforelder som er interessert i barnet mitt, som vil følge det opp og gi av seg selv og sin tid, en steforelder som gjør sitt beste for at mitt barn skal føle seg hjemme og som en likeverdig del av den nye familien, en steforelder som er en ressurs, en som jeg kan stole på tar seg godt av barnet mitt og er glad i barnet, en som ikke favoriserer sine egne barn, en steforelder som mitt barn får slik tillit til at barnet kan være alene med steforelder hvis situasjonen krever det, en steforelder som jeg kan kommunisere godt med, en steforelder som skjønner og godtar at jeg og barnet vil være en del av hennes/hans liv i overskuelig fremtid :-)

Det var det jeg kom på nå

ei fra nord

[Laina]

Enig i det du ramser opp.

Pluss en ting til: En steforelder som ikke ser på meg som en trussel, hverken i forhold til sin kontakt med barnet, eller barnets far. en som ikke prøver å konkurrere med meg som mor.

Min datter hadde en stemor som var utrolig flink med henne. Det eneste problemet jeg så, var sjalusi. Hun var sjalu på min og min datters kontakt, og jeg tror det plaget henne litt at hun måtte dele barnets kjærlighet med meg. Et stort problem var det ikke, men det kom frem i visse sammenhenger. Hvilket noen ganger bekymret meg, da jeg var redd for at datteren min ville komme i en lojalitetskonflikt. Ellers var denne stemoren etter mitt syn den perfekte stemor. Synd hun ikke lenger er i min datters liv. :-(

[Gjest Anonymous]

Takk for innspill

Sjalusi kan ødelegge så mye, og sjalusi er dessverre vanlige følelser i denne situasjonen, både fra foreldre, steforeldre og barna :veldigsur: Det er opp til oss voksne og bearbeide de vonde følelsene

Det var rolig på denne tråden, hadde saken handlet om alt steforeldre IKKE bør gjøre så hadde vi allerede vært oppe i et par sider gjetter jeg

Skulle ønske flere ville komme med innspill, dette kunne være en tråd med råd til steforeldre vet dere

ei fra nord

[Far til 2]

Som det er sagt før er følelser og sjalusi et problem som må løses FØR omsorgsproblemet.

Jeg er overbevist om at nesten alle foreldre ønsker at barnet skal bli ivaretatt på best mulig måte. Desverre blir dette ønsket kvalt i kampen om oppmerksomhet og funksjon.

Derfor må det være en god kommunikasjon mellom foreldre og steforeldre.

Igjen er det altså "voksenproblemene" som blir basis for potensielle konflikter. "Voksenproblemene" blir også årsaken til at barnas behov ikke blir ivaretatt på god nok måte.

[Gjest Anonymous]

Dette innlegget provoserer meg. Helt seriøst! Hva er det med mødre og deres barn. Du forventer altså at stemoren skal være som en mor og være like glad i barnet ditt som du er (bortsett fra at hun ikke ER mor). Hvorfor tror alle mødre at alle elsker barna deres?! Si meg en ting; hvorfor skal stemoren behøve å gjøre så mye? Det er tross alt ikke hennes barn. En stemor trenger overhodet ikke å gjøre så mye etter min mening, hun er nemlig ikke moren!!! Det er da faren stemoren er sammen med, ikke barna! Husk at du kun er en EKS og du har egentlig fint lite med din eks sin nye famile synes jeg.

[Gjest gjesta]

Jeg er stemor. Jeg gjør alt for å være den beste stemor jeg kan. Men kan ikke tvinge meg selv til å bli glad i barnet. Det er jeg ikke... Jeg liker ham & respekterer ham, men det er det. Tror det er noe annet når jeg får mitt eget barn... Den kjærligheten kommer naturlig...

[Gjest Anonymous]

Det er da faren stemoren er sammen med' date=' ikke barna! quote']

Dette provoserer meg....Velger en faren så velger du også barna....

[Gjest Anonymous]

Dette provoserer meg....Velger en faren så velger du også barna....

Jepp, greit nok, men i mitt tilfelle var jeg kjæreste med faren i et halvt år (annenhver uke da han ikke hadde barna pgs delt omsorg) før jeg ble presentert for barna. Jeg fikk ikke treffe barna før han var ganske sikker på at forholdet holdt. Hvordan kan en vordende stemor ha et reellt valg? Klart jeg var inneforstått med at han hadde barn, men det kunne jo tenkes at det ville være skjærings mellom meg og barna?

Forøvrig gikk det kjempebra, og forøvrig mener jeg at en skilt forelder skal være litt forsiktig med å introdusere nye kjærester i hytt og pine. Så da må en kjæreste ta barn med på lasset "usett" og så se om det går bra etter det.

[Gjest Anonymous]

Greit nok at man velger barna også, men det er ikke dermed sagt at man skal være en mor for disse. Uansett hva dere mødre måtte mene kan ikke kjærlighet påtvinges. Barna blir vokse og flytter ut, det er FAREN man faktisk har valgt og ønsker å leve sammen med.

[Gjest gjesta]

Greit nok at man velger barna også, men det er ikke dermed sagt at man skal være en mor for disse. Uansett hva dere mødre måtte mene kan ikke kjærlighet påtvinges. Barna blir vokse og flytter ut, det er FAREN man faktisk har valgt og ønsker å leve sammen med.

VELDIG bra sagt!!

Typen min sier han kan ikke forvente eller forlange at jeg skal elske barnet hans.

Jeg respekterer barnet & er snill mot barnet.

DET er alt som bør forlanges....

Ingen kan tvinges til noe som helst, for da skaper det bare negativt utav det...

Jeg prøver involvere meg & være positiv.

Og typen min mener at det er alt han vil jeg skal... Og det er bare det han kan folange av meg..

Jeg vet innerst i mitt hjerte at det vil bli noe HELT annet med vårt eget barn, for det er mitt ...& hans, noe vi deler...

[Laina]

VELDIG bra sagt!!

Typen min sier han kan ikke forvente eller forlange at jeg skal elske barnet hans.

Jeg respekterer barnet & er snill mot barnet.

DET er alt som bør forlanges....

Ingen kan tvinges til noe som helst, for da skaper det bare negativt utav det...

Jeg prøver involvere meg & være positiv.

Og typen min mener at det er alt han vil jeg skal... Og det er bare det han kan folange av meg..

Jeg vet innerst i mitt hjerte at det vil bli noe HELT annet med vårt eget barn, for det er mitt ...& hans, noe vi deler...

Dette er jeg også enig i. Man kan ikke forvente eller kreve at steforeldre skal elske ens barn. Men det går an å ønske. Jeg ønsker selvfølgelig den perfekte stemoren og stefaren for mine barn. Men perfekte mennesker finnes ikke. Så man kan ikke kreve eller forvente perfekte steforeldre.

Det man derimot kan kreve, er at steforeldre skal oppføre seg som voksne mennesker, og være snille og respektere og akseptere barna. Hvor mye man vil at steforeldre skal involvere seg, er ganske individuelt, tror jeg. Jeg har visse krav til en evt stefar. Det er ting som er svært viktig for meg, og som MÅ være på plass for at et forhold skal kunne fungere. Andre mennesker har helt andre krav. Og slik er det jo selv om man ikke har barn...

[Gjest gjesta]

Dette er jeg også enig i. Man kan ikke forvente eller kreve at steforeldre skal elske ens barn. Men det går an å ønske. Jeg ønsker selvfølgelig den perfekte stemoren og stefaren for mine barn. Men perfekte mennesker finnes ikke. Så man kan ikke kreve eller forvente perfekte steforeldre.  

Det man derimot kan kreve, er at steforeldre skal oppføre seg som voksne mennesker, og være snille og respektere og akseptere barna. Hvor mye man vil at steforeldre skal involvere seg, er ganske individuelt, tror jeg. Jeg har visse krav til en evt stefar. Det er ting som er svært viktig for meg, og som MÅ være på plass for at et forhold skal kunne fungere. Andre mennesker har helt andre krav. Og slik er det jo selv om man ikke har barn...

Ja.. Typen min ønsker jo selfølgelig, at over alt i hele verden at jeg skal bli glad i hans barn.

Og jeg vil jo gjerne det... Og kanskje jeg vil bli det, en dag.. Tror kanskje jeg sliter litt med tanker rundt alt, å være stemor, at det er litt vanskelig... At ikke første ungen var med meg & at han har gått gjennom graviditet & fødsel, og har fått et barn... men ikke jeg.. Det er hardt å svelge.. men jeg behandler selfølgelig sønnen med respekt. Og jeg håper at vi får utviklet et veldig bra forhold..

[Gjest Anonymous]

Oy, plutselig ble det bevegelse på denne tråden, men IKKE fra foreldre som ville si hva de ønsker av steforeldre - MEN fra negative steforeldre :veldigsur:

Sitat: Du forventer altså at stemoren skal være som en mor og være like glad i barnet ditt som du er (bortsett fra at hun ikke ER mor). Hvorfor tror alle mødre at alle elsker barna deres?! Si meg en ting; hvorfor skal stemoren behøve å gjøre så mye? Det er tross alt ikke hennes barn. En stemor trenger overhodet ikke å gjøre så mye etter min mening, hun er nemlig ikke moren!!! Det er da faren stemoren er sammen med, ikke barna! Husk at du kun er en EKS og du har egentlig fint lite med din eks sin nye famile synes jeg.

Du "gjest", hvor i mitt innlegg leser du de tingene du nevner over her?? Hva mener du med "gjøre så mye" ??

Hva mener du med "blande seg inn i eks sin nye familie"?? Hvor står det at jeg forventer at stemor skal være like glad i barna mine som jeg er?? Hvorfor i all verdens navn lar du deg provosere av ting som faktisk ikke står i innlegget

Jeg har ikke brukt ord som "jeg forventer", jeg skrev "jeg ønsker...", "hva ønsker dere" osv...

Her har noen latt seg provosere og skapt en debatt av noe som ikke er relevant..

Jeg spurte om innspill til hva dere ØNSKER av steforeldre - og det må være lov å ØNSKE - vil ikke si at man får det

Jeg er steforelder selv, og jeg lever opp til mine egne ØNSKER og er veldig glad i barnet - noe annet ville være unaturlig for meg - da barnet er en meget stor del av min mann Jeg føler det naturlig å følge dette barnet opp, jeg føler stolthet og glede i forhold til barnet, jeg ønsker at han skal være trygg sammen med meg, føle seg hjemme her - og jeg ønsker av hele mitt hjerte at han alltid vil ha et dypt og godt forhold til lillesøster, og til "reservesøster"

Jeg føler dyp og inderlig morskjærlighet til mine egne barn, men det hindrer meg som sagt ikke å bli veldig glad i og holde av min manns barn- dere ser forskjellen - hva??

Jeg ønsker en god dialog med hans mamma, vil at hun skal være trygg på at barnet hennes blir behandlet som de andre barna i huset vårt, at han er en naturlig del av familien

Jeg ser ikke på dette som å ta mammarollen i forhold til barnet, han har en mor

Ei fra nord

[Gjest gjesta]

Tror ikke hun mente det stygt. men det er krevende å være stemor, og lett å komme i forsvarsposisjon...

Vi vil respektere og gjøre det bra for barnet når han/hun er hos oss.. MEN jeg er ikke glad i stebarnet mitt. Sånn er det bare..

[Gjest Anonymous]

Jeg synes synd på deg, du som ikke er glad i stebarnet ditt, jeg håper det er fordi du ikke har vært så mye sammen med barnet... Jeg synes synd på barnet, fordi pappaen skal gifte seg med en person som ikke er glad i han/henne, fordi far skal gifte seg med en person som virker usikker på sin egen plass i familien..

Jeg tror det kan bli mange vonde følelser, og mange vonde stunder...

ei fra nord

[Gjest gjesta]

Jeg synes synd på deg, du som ikke er glad i stebarnet ditt, jeg håper det er fordi du ikke har vært så mye sammen med barnet... Jeg synes synd på barnet, fordi pappaen skal gifte seg med en person som ikke er glad i han/henne, fordi far skal gifte seg med en person som virker usikker på sin egen plass i familien..

Jeg tror det kan bli mange vonde følelser, og mange vonde stunder...

ei fra nord

Javel??

Sier at jeg liker og respekterer barnet. Er ikke det nok?

Nei vel, du om det

Typen min elsker meg & forlanger ingenting & vet det ikke blir vonde stunder fordet om jeg ikke er glad i barnet. Er ikke lett å være stemor, men jeg gjør sannelig mitt beste for at vi alle skal ha det bra. Og hvis ikke det er godt nok, så er det du som har problem. For ingen av oss har det... ;)

[Gjest gjesta]

Fra et annet forum...

"So far, this week is going pretty well... I seem to be handling it MUCH better than I handled his first visit last summer, and am appreciating him much more for the sweet kid he is. I think a lot of stress has been taken off of me by me just accepting that I don't *have* to automatically love this kid to death, just because I'm married to his dad; I felt a lot of pressure to do that, and freaked out a little bit when it just didn't

http://mathplusone.com/eve/ubb.x/a/tpc/f/7...08/m/7131095701

[Gjest Anonymous]

ok - litt på siden - men sønnen min mente her for leden at en stefar, det ville være greit, men en stemor ville han IKKE ha......

[Gjest Anonymous]

Dette har jeg skrevet masse om i løpet av min Kg tid...

Er selv stemor til tre skjønne barn.

Har en skjønn stemor til gutten min.

Har en fantastisk eks.

Har et ikke så skjønt menneske av en eks til samboer.

Men hun er fornøyd med meg som stemor og vi to har et forhold hvor vi bare ikke snakker med hverandre. Praktiske ting er mellom henne og min min samboer.

Jeg er glad i mine stebarn på lik linje

som jeg er glad i mine nieser, nevøer og venninners barn.

Jeg er omsorgsfull og snakker med dem. Forteller dem at jeg er glad i dem. Tar dem med til legen dersom det trengs. Plastrer sår og gir medisin. Klemmer og trøster. Ser på meg som en ekstra ressuresperson for barna i tillegg til mor, far, tanter, onkler, besteforeldre etc.

Vi kjører go-kart med alle barna til samboer + gutten min. Kunne ikke falle oss inn å gjøre forskjell. Min samboer er der for gutten min i hverdagen, men er ingen erstatning for far.

Kunne skrevet side opp og side ned om selvopplevde kjekke/dumme ting. Men nå er det på tide å rive seg løs herfra og ta fatt på dagen...

Mayamor ikke innlogget

[Gjest Anonymous]

Det er stoooor forskjell på å elske noen til døde, og på å bli glad i noen, holde av noen.

Jeg ser på det slik, at jeg "liker og respekterer" noen av mine bekjente, noen av mine barns venner og noen av mine kollegaer,

andre,

som jeg får nær kontakt med,

som jeg tilbringer mye tid med,

fordi jeg føler at det gir meg noe,

de blir jeg glad i..

Mulig jeg har et åpent sinn, mulig jeg har lett for å bli glad i andre,

det er jeg i så fall veldig glad for

ei fra nord