Studere medisin?

[AnonymBruker]

Hei

Har lenge hatt lyst til å studere medisin, men da blir jeg nødt til å forbedre alle karakterene mine. Er det nærmest flax som må til for å komme inn, eller kan alle det med hard jobbing? Hvor hardt er egentlig studiet?

Anonymkode: 5e2b2...dd5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Har lenge hatt lyst til å studere medisin, men da blir jeg nødt til å forbedre alle karakterene mine. Er det nærmest flax som må til for å komme inn, eller kan alle det med hard jobbing? Hvor hardt er egentlig studiet?

Anonymkode: 5e2b2...dd5

Det er ikke flaks nei, men du kan jo ha flaks og uflaks på eksamen, noe som påvirker tiden det tar for å komme seg inn. Vanligvis er det enten eller: man kommer inn rett fra vgs som 19-åring, ellers må man ta opp mange fag og komme inn som 23-25 åring. Du MÅ ha minimum 5.4 i karaktersnitt + alle tilleggspoeng du kan få for å ha sjanse idag. 

Medisin er nok et studium som er vanskeligere å komme inn på enn det er å fullføre. I den grad det er vanskelig er det nok vanskelig på andre måter enn vgs. 

Anonymkode: 4e407...617

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke snakke om hvor hard studiet det er, da det ikke meg som går på studiet, men min datter, men kan garantere at det ikke er flaks. Hun gikk rett fra videregående til et universitet i Norge. Hun hadde omtrent bare 6ere på videregående, men det lå hardt arbeid bak hver eneste. Hun leste ikke 24 timer i døgnet, men hadde også et liv ved siden av. Hun hadde god rutine for lesing og skole jobbing, noe som funket for henne. 

Så som forelder har jeg sett, det er ikke flaks, men hardt arbeid/god rutine, med et liv ved siden av, både for å komme inn, men også for å klare selve studiet. 

Anonymkode: 99fc3...528

[AnonymBruker]

Kanskje flaks med tema på eksamen, men man må jobbe for å komme inn. Studiet er ikke noen fans på roser heller, men det er ikke spesielt vanskelig. Det er bare mye 😛

Det å få LIS1/turnus og jobb etterpå er derimot en del flaks, og jobben etterpå er hard og tidvis ganske kjip. 

Anonymkode: 152a9...ff9

[AnonymBruker]

Jeg var en skoleflink elev på videregående, og hadde et høyt karaktersnitt da jeg ble ferdig. Nå måtte jeg jobbe ekstremt mye på videregående. Det var så og si bare skole det handlet om, alt var fokusert rundt skolen. Men så har jeg surret og tatt fri fra jeg var 18(22 nå). Det viktige her er at jeg har et godt grunnlag fra videregående, og nå kommer jeg inn på odontologi i første omgang til høsten. Året etter, når jeg får nok skoleponeg fra høyskole, kommer jeg inn på medisin. Men jeg har virkelig jobbet. Lite sosialt liv og hardt arbeid. Trengte dog å bare ta opp 2-3 fag i etter vgs, som jeg tok opp i år.

Jeg lærer nok litt annerledes en andre. Jeg må se helheten og hele konseptet for lære. Ofte nysgjerrig på hvorfor og ikke bare hva.

 

Anonymkode: 5484d...167

[AnonymBruker]

Jeg er lege. Studiet er veldig gøy og det var absolutt den beste tiden jeg har hatt. Arbeidslivet derimot er ganske annerledes enn man forestiller seg under studiet. Det er myyyyye mye tøffere. Lange vakter, netter, helgearbeid og meget stort ansvar. Alt skal gå kjapt, men allikevel skal det gjøres en forsvarlig jobb. Det er konstant press og løping på jobb. Det er de færreste dagene i løpet av en uke at jeg har tid til å sette meg ned i 30 min og spise lunsj. Ofte er det å kaste innpå noe mens man gjør papirarbeid. Veldig mange dager rekker man rett og slett ikke hverken spise eller gå på do. 

Jeg jobber i en spesialitet hvor vi fortsatt har 19 t vakter. Man blir dødssliten til tross for at man synes det er gøy. 

Jeg jobber hver 3.helg, helligdager og rød dager forøvrig er ingen unntak. 

Jeg ville tenkt meg nøye om.. man må like å jobbe mye og knallhardt! Studietiden er en dans på roser i forhold.

Anonymkode: 13fad...f75

[AnonymBruker]

Det er jobbing som må til. Jeg var 3'er elev helt til jeg innså at jeg ville bli lege. Det var bare skole og skolearbeid fra jeg stod opp til jeg la meg, og det resulterte i toppkarakterer. Jeg er ikke så flink men jeg har jobbet veldig for å få det til. Etterhvert tilegner man seg gode studieteknikker også.

Anonymkode: cd2dd...6cc

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er lege. Studiet er veldig gøy og det var absolutt den beste tiden jeg har hatt. Arbeidslivet derimot er ganske annerledes enn man forestiller seg under studiet. Det er myyyyye mye tøffere. Lange vakter, netter, helgearbeid og meget stort ansvar. Alt skal gå kjapt, men allikevel skal det gjøres en forsvarlig jobb. Det er konstant press og løping på jobb. Det er de færreste dagene i løpet av en uke at jeg har tid til å sette meg ned i 30 min og spise lunsj. Ofte er det å kaste innpå noe mens man gjør papirarbeid. Veldig mange dager rekker man rett og slett ikke hverken spise eller gå på do. 

Jeg jobber i en spesialitet hvor vi fortsatt har 19 t vakter. Man blir dødssliten til tross for at man synes det er gøy. 

Jeg jobber hver 3.helg, helligdager og rød dager forøvrig er ingen unntak. 

Jeg ville tenkt meg nøye om.. man må like å jobbe mye og knallhardt! Studietiden er en dans på roser i forhold.

Anonymkode: 13fad...f75

Tror ikke noen kan forstå hva dette er før man er der selv. Det er et råkjør av en annen verden. Synes det er utrolig at det går så bra som det gjør. At ikke fler møter veggen og slutter. Og leger er vel blant gruppene med det laveste sykefraværet blant alle yrkesgrupper i Norge. 

Anonymkode: c032e...1b5

[Gjest Kritt]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jobbing som må til. Jeg var 3'er elev helt til jeg innså at jeg ville bli lege. Det var bare skole og skolearbeid fra jeg stod opp til jeg la meg, og det resulterte i toppkarakterer. Jeg er ikke så flink men jeg har jobbet veldig for å få det til. Etterhvert tilegner man seg gode studieteknikker også.

Anonymkode: cd2dd...6cc

Du er kjempeflink! Gratulerer! All respekt for en som klarer å snu om på den måten.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke noen kan forstå hva dette er før man er der selv. Det er et råkjør av en annen verden. Synes det er utrolig at det går så bra som det gjør. At ikke fler møter veggen og slutter. Og leger er vel blant gruppene med det laveste sykefraværet blant alle yrkesgrupper i Norge. 

Anonymkode: c032e...1b5

Ja, det er veldig sjelden noen av legene på avdelingen jeg jobber er borte pga sykdom. Man blir litt uglesett. De fleste karrer seg på jobb, bruker munnbind og hansker/sprit hos pasientene. I tillegg føler man veldig sterkt på det kollegiale, er man borte så får de resterende ekstra arbeidsbelastning på toppen av en allerede presset dag.  

Jeg har vel 4 sykedager på 10 år. Som sagt; tenk ikke kun på studiet, det er jobben etterpå som er viktig!! 

Anonymkode: 13fad...f75

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, det er veldig sjelden noen av legene på avdelingen jeg jobber er borte pga sykdom. Man blir litt uglesett. De fleste karrer seg på jobb, bruker munnbind og hansker/sprit hos pasientene. I tillegg føler man veldig sterkt på det kollegiale, er man borte så får de resterende ekstra arbeidsbelastning på toppen av en allerede presset dag.  

Jeg har vel 4 sykedager på 10 år. Som sagt; tenk ikke kun på studiet, det er jobben etterpå som er viktig!! 

Anonymkode: 13fad...f75

Skulle ønske sykepleiere hadde samme tankegang

Anonymkode: 0c697...cca

[Lammelåret]

Jeg ville tenkt mer på om jeg ønsket å ha den arbeidshverdagen som legeyrket faktisk innebærer enn å bekymre meg for hvor lett/vanskelig studiene er.. Hvordan ønsker du å jobbe, ts? Hva med familieliv? Tåler du den mentale belastningen det er?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Kritt skrev:

Du er kjempeflink! Gratulerer! All respekt for en som klarer å snu om på den måten.

Takk for fine ord. Lettere å jobbe når man jobber mot noe konkret!

Anonymkode: cd2dd...6cc

[AnonymBruker]

Studer i Polen. Studiet er hardt, men du slipper maset med VGS-karakterer og det er akkurat samme greia. Pluss at det er billigere å bo der.

Anonymkode: c6a6a...0a3