katten mjaaauer og maser

[Gjest Anonymous]

Vi har en hankatt (huskatt) på ca 7 mnd, en fin pus på alle måter. men han er så pratsom - for eksempel vekker han oss leeenge før vekkerklokka ringer ved å mjaue og/eller dytte oss i ansiktet. Og mjauer han holder han gjerne på en god stund. Hadde det enda vært fordi han ville noe konkret, men han mjauer enten han er ute/inne, har mat eller ei, om vi er der eller ikke er der, om han er på vei mot oss eller fra oss...

Han virker frisk og sprek, og får kvalitetsfor. Han får være ute ganske mye, og vi bor sånn til at det ikke er andre usteriliserte katter innen hans foreløpige aksjonsradius. Han er ikke kastrert ennå - det vil han (selvsagt) bli om ikke så lenge, men han har jo egentlig vært ganske pratsom helt fra vi fikk han...

Hva er det med han? Skyldes det kjønnsmodning, eller er det noen katter som bare er sånn? Kan vi regne med at han blir stillere når han blir kastrert?

Det er jo sjarmerende også, men litt slitsomt til tider med en katt som mjauer for alt mulig...

[Sniglå]

Noen katteraser er det som kalles "pratsom" i gemyttet. For eksempel Orientaler, Siameser, Bengal, Ocikatt og Abyssiner.

Kanskje han har noen av disse genene? Kanskje det var en utrolig pratsom katt i tidligere generasjoner?

Siden han er såpass ung enda er det godt mulig han vil roe seg ned etterhvert som han blir tryggere og får innarbeidet seg en rutine i hverdagen. En kastrering vil nok også få han til å bli roligere

Men min Bengal snakker og snakker og snakker, selv om han er kastrert og selv om det ikke er noe spesielt han vil....

[Gjest Anonymous]

Takk for svar:) Hehe - jeg liker jo tanken på at det kan være edlere blod i årene hans, men om det er tror jeg det er en svært utvannet skogkatt (gaupeører og litt langhåret pappa)... Men noen sånne prate-gener kan det nok være, ja. Også får han kanskje litt ekstra respons fra oss også - vi prater jo tilbake...

Så lenge han roer ned morgenfuglvanene sine med tid og stunder synes jeg egentlig det er mest søtt at han er sånn:)

[Sniglå]

Kanskje han har litt Somali i genene? Det er jo den langhårete utgaven av Abyssiner.

[Mrs. K]

Vår katt mjauet også om natten når han villeleks med og ha oppmerksomhet. Vi fikk en til katt og nå herjer de sammen. Hvis Nypus er for slem mot den gamle kommer han inn i senga vår og sladrer

[Felixa]

Vi har to brødre,begge kastrert, han ene mjauer hele tiden uansett situasjon. Det kan være både morsomt og til tider irriterende,men mest morsomt. Men det er jo sånn som du sier at vi snakker jo med han tilbake så han får jo respons og oppmerksomhet ved at han gjør det, synes han er ordentlig søt jeg da når han sitter å mjauer både høyt og lavt for seg selv.

[Gjest Pusemamma]

Du må nok bare venne deg til det. Min lille pusefrøken på 1 1/2 år gjør dette nesten hver dag og vekker meg tidlig. Da hun var kattunge hadde hun er periode at hun vekket meg kl. fire om morgenen hver dag. Hun jabber fremdeles mye, dytter labben i ansikten når hun vil eg ska våkne. Pusene har nok en annen døgnrytme enn oss.

[Væren]

En ting er i alle fall sikkert: Når jeg ser på katten vår og kattene i nabolaget, så ser jeg tydelig at de alle har hver sin personlighet! En katt er ikke en katt!

Nabokatten er utrolig sosial og lite skvetten, den vil helst være med inn når som helst, og kommer først når jeg roper på vår katt. Den er litt mer sky og beskjeden!

Katten vår mjauer og maser og løper i forveien til matskåla si, enda den verken mangler mat eller vann. Den er bare sosial og vil vi skal se på når den spiser! Trygt og godt, kanskje? Av og til mjauer han for å fortelle at han vil kose, og da vet vi at han kommer til å hoppe opp i fanget vårt. Og slipper vi ham inn, har han en kort mjaue-hilsen-lyd.

Det er akkurat som med spedbarn, etterhvert som man blir kjent med dem, skjønner man at ulik gråt har ulik betydning. Sånn er det med katter også! Rart og koselig! Katter er skjønne dyr!

[Lovvi]

mjauing,ja......

Dere skulle prøvd å være i vårt hus et døgn. For den lille pusefrøkenen her mjauer og gnåler i ett sett. Og det er ikke små, søte mjau, hun gnåler rett og slett!

er vi så uheldig å lukke en dør helt igjen, løper hun til den stengte døar og begynner sitt kattejammer. Er vi så freidige å prøver på litt privatliv i dusjen, blir hun helt krakilsk! Vi må bare resignere, og la henne få være med på dusjinga. Er hun trøtt, hyler hun, er hun tørst eller sulten, jamrer hun selv om matskåla er fylt til randen. Går vi forbi der hun ligger og sover....tror du ikke hun til og med DA kommer med en eller annen hilse-lyd!

Jeg har prøvvd å ignorere maet hennes, men hun er så vanvittig sta...gir seg ikke før jeg eller jenta mi har gjort det hun maser om( åpne ei dør, kosa, slippe henne ut, bytte sand i kassa osv. osv)

Vi har faktisk begynt å bli så vant med mjauinga, at vi så smått hører de små nyansene og hva hun egentlig maser om.....Herregud! for en bortskjemt katte! Hun er faktisk mer slitsom enn bikkja mi.......

[Gjest såre legger]

samme problemet her, har ei sterilisert hun katt på snart 4 år.

Hun majauer og gnåler i et sett, selv om hun har alt hun trenger. Det værst er at hun også biter i tær og legger for å få oppmerksomhet. Hun får så mye kos hun bare vil, men det skjer også på hennes premisser. Prøver å være en god katte mor, men hun kan til tider være plagsom. Og gjør du ikke som hun vil biter hun! Jeg kan kose med henne, men prøver andre, freser hun...

Hun er heller ikke syk eller har vondt noe sted. En frisk og oppegåående katt.

Finnes det noe å gjør slik at jeg vlipper i det minste bitingen??

[Gjest Anonymous]

hehe... jeg tror nok den vil roe seg med alderen, men noen katter prater bare mer enn andre! Katten min, en 14 år gammel gatemix, er veldig glad i å prate, og å bli pratet til. Prater jeg eller andre i telefonen, kommer han løpende og setter seg ved siden av for å delta i praten:roll:

[Lille smurf]

tror nok ganske sikkert han er kjønnsmoden...

[Snuppelure]

Du må prate tilbake! Jeg hadde lange samtaler med min siameser da han leved. Å ignorere ham var en totalt umulighet, da maste han bare enda mer! Og ja han vekket meg når han ville noe. Heldigvis var han like b-menneske ( elller b-katt om du vil ) som meg, så vi sov stortsett like lenge. En periode hadde han det forseg at han skulle sove på puten min. Ikke nok med at han sove i sengen nei... Han la seg ved ansiktet mitt. Når han trodde jeg hadde sovnet dyttet den ene poten sin på øye mitt, Og han kunne dytte hardt. Dersom jeg ikke flyttet meg da, satte han ut litt av klørne sine. Ikke så mye at han skadet meg, men nok til at det var ubehagelig og jeg flyttet hodet vekk fra puten min.

Vi hadde et fast hilse rituale når jeg kom hjem. Han kom med sin hilse lyd, og jeg skulle løfte ham opp, med påfølgende nesesuss.

Personlighet hadde han masser av. Han likte ikke min samboer ( som jeg fikk etter katten). Jeg hadde vært bortreist en uke. Da samboeren min hentet meg på flyet fortalte han litt trist at han trodde katten min var syk. Katten hadde ligget inne i klesskapet hele uken, og nektet å komme ut. Jeg var trist og lei da jeg kom inn døren og ingen pus møtte meg. Men da jeg litt betuttet lokket " hvor er pusegutten min da?" Hørte jeg det høyeste katte hylet jeg noen gang har hørt. Katten kom løpende ut av skapet og var ikke syk i det hele tatt. Han hadde bare savnet meg!

Katten fikk mye mer kos enn samboeren den kvelden :-) Samboeren gikk foresten på hue og r*va ut av livet mitt en stund etter. Katten hadde nok rett i sin oppfattning av ham hele tiden.....