Komme over at han ikke vil?

[Leilani]

Hei dere,

Min samboer har vært gift før og han vil ikke ha bryllup på nytt. Han sier dog at han vil bli gammel med meg, og at det er meg han vil ha. Jeg har sagt at jeg skal prøve å komme over det, men det var vanskeligere enn jeg trodde. Nå er jeg gravid så merker jo at følelsene er noe sterkere for tida.🤰 Men jeg føler det som en stor sorg rett og slett 💔, og i det siste begynner jeg å gråte av å tenke for mye på det. 😢Spesielt sårt er det å tenke på at han har hatt dette før med ekskona; forlovere, bryllupstale til ekskona, bryllupsfesten og bryllupsferien. Hele pakka. Vi har til og med noen bryluppsgaver han fikk hos sin egen familie i stua. Jeg prøver å ignorere de tankene og heller tenke "det går nok over", "det er like bra å være kjærester", "jeg trenger ikke den kjærlighetserklæringen"... 🤞 Men så er jeg redd for at denne "sorgen" ikke kommer til å gå over, at jeg kommer til å bære nag for resten av livet! 😕😔

Så jeg spør dere...

- Har du vært i samme situasjon? Hva tenker du om å bære nag? Går det over? Tips?

- Er du imot bryllup? Hvorfor det? Jeg vil gjerne høre slik at jeg kanskje kan bli påvirket slik at jeg ikke ønsker bryllupp/ekteskap så mye.

PS! Hvis en der ute tenker på å skrive hets eller en usaklig/dømmende kommentar, vennligst ikke! Det er ikke det jeg ønsker med denne tråden.

 

Hilsen en fortvilt, gravid kvinne på 32

[AnonymBruker]

Nå er jeg gift, og vi har ikke vært gift med noen andre enn hverandre. Men følte for å svare likevel. Fordi du omtaler bryllup og ekteskap som om det er det samme. 

Jeg ønsket ikke bryllup. Det er vanvittig sløsing, stress og kav, for en dag. En dag du knapt for med deg, fordi det skjer så mye. En dag alt og alle skal klage over, på grunn av pengebruk, at man ikke får sitte som man ønsker, at det er for mye/lite alkohol, at det er for mye venting. En dag du ender opp med å lage for alle andre enn deg selv. 

Å være gift betydde noe for oss. Ha juridiske rettigheter i forhold til hverandre, også ved sykdom (noe ingen samboeravtale regulerer). Så vi gjorde dagen til vår, signerte dokumentene, spiste god mat. 

 

Som en refleksjon på siden tenker jeg også at slik vil det alltid være når man finner seg noen i annehandsmarkedet. De fleste mennesker kommer med en historie - ting eksen har kjøpt, steder man har reist sammen, bryllup, barn, en evig lang liste av "første gang"..... Så hadde du ikke vært opphengt i bryllupet hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 52e9e...9e5

[Gjest Anonymus Notarius]

Er det bryllup du ønsker deg, eller ønsker du å være gift? For man kan fint gifte seg uten et stort bryllup, slik brukeren over påpeker. 

[Leilani]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg gift, og vi har ikke vært gift med noen andre enn hverandre. Men følte for å svare likevel. Fordi du omtaler bryllup og ekteskap som om det er det samme. 

Jeg ønsket ikke bryllup. Det er vanvittig sløsing, stress og kav, for en dag. En dag du knapt for med deg, fordi det skjer så mye. En dag alt og alle skal klage over, på grunn av pengebruk, at man ikke får sitte som man ønsker, at det er for mye/lite alkohol, at det er for mye venting. En dag du ender opp med å lage for alle andre enn deg selv. 

Å være gift betydde noe for oss. Ha juridiske rettigheter i forhold til hverandre, også ved sykdom (noe ingen samboeravtale regulerer). Så vi gjorde dagen til vår, signerte dokumentene, spiste god mat. 

 

Som en refleksjon på siden tenker jeg også at slik vil det alltid være når man finner seg noen i annehandsmarkedet. De fleste mennesker kommer med en historie - ting eksen har kjøpt, steder man har reist sammen, bryllup, barn, en evig lang liste av "første gang"..... Så hadde du ikke vært opphengt i bryllupet hadde det vært noe annet. 

Anonymkode: 52e9e...9e5

Takk anonym. ❤️ Du har helt rett, jeg har vært opphengt i tanken på brylupet, men ditt innlegg satte et veldig fint perspektiv om å skille mellom det og ekteskap. Jeg har nok malt bryllupet til rosenrødt også, men det var faktisk ganske gode grunner til å ikke gjøre det (som jeg aldri hadde klart å tenke på selv). Det satte jeg stor pris på!

Det er bryllup han ikke ønsker tror jeg. Tror det er det å be de samme folkene, få gave, og gjøre alt på nytt foran alle som er verst. Så ja, takk, det hjalp faktisk litt 🙂

 

Hilen trådstrarter

[Leilani]

2 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Er det bryllup du ønsker deg, eller ønsker du å være gift? For man kan fint gifte seg uten et stort bryllup, slik brukeren over påpeker. 

Jeg ser at dere har rett i det. Hittill har jeg egentlig ikke skilt de to tingene egentlig. Har ønsket både feiringen og ekteskapet og bare tatt det for gitt at det hørte sammen. Men er faktisk glad for at jeg fikk litt perspektiv nå, som jeg kan bruke. Det er kanskje lettere å komme over bryllupet hvis det kun er feiringen jeg må gi avkall på. 

[Gjest Anonymus Notarius]

Husk at det er ekteskapet som er viktig, ikke bryllupsfesten. Det kan bli like fint med en feiring ala den AB #2 beskriver. Du kan jo spørre ham om det er aktuelt?

[AnonymBruker]

Er det det å bli gift/oppleve bryllup i seg selv du lengter sånn etter, eller er det mer en sjalusigreie; at du ikke vil være "dårligere" enn eksen hans? At når han lovet henne evig kjærlighet foran venner og familie, så er det sårende at han ikke vil gjøre det samme med deg?

Viktig å separere de to tingene. Samlivet blir fryktelig tungt om man skal overanalysere og sammenligne seg med partnerens fortid. Tenk heller på hva som er riktig for dere to, sammen, der dere er i livet nå. Han ønsker ikke stort bryllupssirkus en gang til, noe som jo er forståelig. Du ønsker å være gift med mannen i ditt liv. Et kompromiss kan jo være et lite, intimt bryllup på rådhuset med de aller nærmeste, eventuelt vielse bare dere to i utlandet på en fantastisk ferie? 

Anonymkode: c50ae...003

[Leilani]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det det å bli gift/oppleve bryllup i seg selv du lengter sånn etter, eller er det mer en sjalusigreie; at du ikke vil være "dårligere" enn eksen hans? At når han lovet henne evig kjærlighet foran venner og familie, så er det sårende at han ikke vil gjøre det samme med deg?

Viktig å separere de to tingene. Samlivet blir fryktelig tungt om man skal overanalysere og sammenligne seg med partnerens fortid. Tenk heller på hva som er riktig for dere to, sammen, der dere er i livet nå. Han ønsker ikke stort bryllupssirkus en gang til, noe som jo er forståelig. Du ønsker å være gift med mannen i ditt liv. Et kompromiss kan jo være et lite, intimt bryllup på rådhuset med de aller nærmeste, eventuelt vielse bare dere to i utlandet på en fantastisk ferie? 

Anonymkode: c50ae...003

Litt usikker, men kanskje litt av begge deler? Jeg føler på en måte at jeg går glipp av noe siden jeg på en måte har hatt den drømmen. Samtidig så føler jeg det som en avvisning siden han har tatt det steget men noen annen. Men jeg prøver å komme over det. Virkelig! Fordi fornuften sier jo at det er ingen som blir avvist her, men følelsene kommer å klusser det litt til men å føle denne avvisningen.

Men et komprimiss er en god ide egentlig. Hvis han går med på det så hadde det jo vært fint å fått giftemålet bare oss, og en ferie med på kjøpet. Tror jeg kommer til å ta rådet ditt og lufte det for han. Ønsk meg lykke til

[AnonymBruker]

Jeg er litt i samme situasjon (han har vært gift før, vil ikke gifte seg igjen), og ja, det er noe jeg tenker på. Om det er greit for meg å rett og slett aldri oppleve det kun fordi han har gjort det før, og det ikke fungerte. 

Sett i retrospektiv var jo hans ekteskap en dårlig beslutning - de var unge, helt ulike og hadde ingenting felles. Jeg merker at jeg nesten er irritert på ham for dette - hvorfor han var så lemfeldig i valg av partner den gang, og at det skal straffe seg for meg senere.

Men jeg er ikke gravid, så min situasjon er jo en annen. Jeg kan vurdere om dette er verdt det.

Siden du har valgt å få barn med ham, har du jo valgt ham. Kan du lufte noen av disse tankene for ham?

Anonymkode: 5fd97...271

[Kvinne87Rogaland]

Ja, han giftet seg og sverget evig troskap til eksen. Og du ser jo hvordan det gikk?? Det kan jo ikke ha vært så jævla spesielt, når det ikke funka? Og da ser du også hvor meningsløst det er.

En dyr, overfladisk fest viser ikke hvor bra dere er sammen. 

 

[Gjest Lille_Krokodille]

Jeg skjønner faktisk TS her... Hvorfor skal han nekte henne et bryllup hvis hun ønsker det, bare fordi HAN allerede har hatt det? 

Ja, bryllupsfest og juridisk ekteskap er to forskjellige ting, men det er dårlig gjort at TS kanskje må gifte seg på et kontor hvis det er kirkebryllup og fin fest hun ønsker seg, bare fordi mannen har vært gift før.

Mannfolk, ass. 

[Leilani]

Litt oppdatering: Jeg tok det opp igjen her om dagen og da sa jeg at jeg har lyst til å gifte meg en gang i framtida, og hvis det skulle skje, så trenger jeg ikke et sånt bryllup. "Det kan bare være meg og deg" sa jeg. Han smilte og sa han hadde notert det bak øret  Det så ut som at han ble glad for det.

Og det føles faktisk helt greit. Jeg ville egentlig ha den tradisjonelle pakka med utriktningslag, gjester, formell sermoni osv. Og jeg ble såra over at han ikke ville ha bryllup.😔 Men det hjalp å snakke ut om det, og jeg innså at jeg vil ikke at han skal synes det er kleint i sitt eget bryllup fordi jeg vil ha det sånn og sånn.👰🤵 Dere som snakka om ekteskap fikk meg til å innse at dette med bryllupet egentlig ikke er en avvisning og ikke er personlig. Jaja, det ble ikke helt som jeg hadde drømt om da. Jeg har fremdeles lyst på en slags feiring, der vi er litt pynta. Ikke bare skrive under noen papirer. Kanskje vi kan ha en uformell greie på ei strand, eller i utlandet. Bare meg og han liksom 👫 Vi får se 😊 ❤️

[Leilani]

På 26.5.2019 den 21.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt i samme situasjon (han har vært gift før, vil ikke gifte seg igjen), og ja, det er noe jeg tenker på. Om det er greit for meg å rett og slett aldri oppleve det kun fordi han har gjort det før, og det ikke fungerte. 

Sett i retrospektiv var jo hans ekteskap en dårlig beslutning - de var unge, helt ulike og hadde ingenting felles. Jeg merker at jeg nesten er irritert på ham for dette - hvorfor han var så lemfeldig i valg av partner den gang, og at det skal straffe seg for meg senere.

Men jeg er ikke gravid, så min situasjon er jo en annen. Jeg kan vurdere om dette er verdt det.

Siden du har valgt å få barn med ham, har du jo valgt ham. Kan du lufte noen av disse tankene for ham?

Anonymkode: 5fd97...271

Jeg kjenner til den irritasjonen du snakker om. Den har jeg kjent flere ganger. Den fikk jeg virkelig kjenne på når jeg fant alle de bryllupskortene. Det føltes så urettferdig at han ikke ville gjøre det igjen. Men jeg vet at jeg elsker han, og han meg. Av og til så spøker vi om livet som gamle der vi har innstallert trappeheis i huset. Vi tuller om at vi blir besteforeldre, eller når vår tenåringsdatter (som nå ligger i magen) kommer hjem med DEN kjæresten. Så vi er begge sikre på at vi vil ha hverandre.

Han sa han kunne vært gift, men vil ikke ha bryllup der han inviterer de samme gjestene, får en ny gave fra dem og gifter seg på nytt liksom. Og det var kjempesårende! Og urettferdig! Har grått endel pga det. Fordi jeg ser på det romantiske, den kjærlighetserklæringen foran venner og familie og klarte ikke å skjønne hvem som ikke vil ha det hvis man elsker noen. Men han ser på det praktiske og at det er kleint å lage så oppstyr for 2.gang. Men jeg har klart (utrolig nok, for jeg har vært ganske sta) å tatt hans perspektiv litt mer nå. Så antar jeg at en vakker dag, blir en liten greie bare (som såvidt kan kalles bryllup ). Men, men.. det er mer greit nå  

Håper dere finner ut av det, og kanskje får til et komprimiss. Det hadde nok vært ganske vanskelig å komme over det hvis han ikke ville hatt ekteskapet i det hele tatt og forkasta hele ekteskapsloven liksom.

Lykke til ❤️ 

[Gjest O.G.]

Bli gravid for en fyr som har sagt at han synes det er like greit å bare være kjærester, folkens....

[Leilani]

5 minutter siden, O.G. skrev:

Bli gravid for en fyr som har sagt at han synes det er like greit å bare være kjærester, folkens....

Litt usikker på om jeg skjønte helt budskapet i den kommentaren  Men uansett, i vårt tilfelle så var det ikke tilfeldig at vi ble gravide. Vi brukte tid på å ta den avgjørelsen og tid på å få det til også. Bryllup var ikke en dealbraker, men det ble gikk mer inn på meg enn jeg tenkte det skulle gjøre. Visste ikke det var så viktig for meg før nå rett og slett.

[AnonymBruker]

1 time siden, Lille_Krokodille skrev:

Jeg skjønner faktisk TS her... Hvorfor skal han nekte henne et bryllup hvis hun ønsker det, bare fordi HAN allerede har hatt det? 

Ja, bryllupsfest og juridisk ekteskap er to forskjellige ting, men det er dårlig gjort at TS kanskje må gifte seg på et kontor hvis det er kirkebryllup og fin fest hun ønsker seg, bare fordi mannen har vært gift før.

Mannfolk, ass. 

Må si jeg er litt enig i denne. 

Jeg har vært gift tidligere, så for meg, er det ikke et stort must med bryllupsfest og hele det igjen. 

Dog har ikke min samboer vært gift før, og jeg ønsker ikke å frarøve han muligheten til å kjenne på hvordan det er å ha venner og familie rundt seg, på en så stor dag i livet. Personlig syns jeg det er veldig egoistisk av meg å skulle ta fra han det valget

 

Anonymkode: e477a...2fe

[Påkrevd]

14 minutter siden, O.G. skrev:

Bli gravid for en fyr som har sagt at han synes det er like greit å bare være kjærester, folkens....

Nå kom det jo fram at han er åpen for en mindre markering ved evnt giftermål. Man må heller ikke se kun én side av saken. Jeg kan lett se hans argumenter også. Jeg synes bryllupsfester er noe herk, og ville følt det som et ork (kanskje dyrt også) å bli invitert i bryllup til samme person for 2. gang i løpet av noen år, men hadde jo stil opp. Ved en liten markering gir og tar begge. Hun blir gift, og han slipper hele runden en gang til. At han allerede er skilt, beviser jo egentlig vare hvor lite ekteskapet er verdt, når «til døden skiller oss ad» osv kan brytes med et pennestrøk (noe som gjøres i stor skala). Betydningen av et ekteskap er vel ikke mer enn det som står på papiret. Man elsker vel ikke hverandre noe mer eller mindre etter et bryllup uansett. 

[AnonymBruker]

For menn generelt er nok selve bryllupet i stor grad en stressfaktor heller enn en magisk feiring 😑

Anonymkode: 60730...c93

[AnonymBruker]

Har vært gift en gang og skal aldri gifte meg igjen! 

En måned etter bryllupet gikk forholdet til helvete! Jeg har derfor ikke stor tro på ekteskapet. 

Anonymkode: 25956...39f

[Leilani]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For menn generelt er nok selve bryllupet i stor grad en stressfaktor heller enn en magisk feiring 😑

Anonymkode: 60730...c93

Hm, ja du sier noe der 🤔 Kanskje hans første bryllup var stressende og at det er derfor han ikke vil gjøre det en gang til.

Men det tør jeg ikke spør om 😂 #minefelt