Liker ikke folk!

[AnonymBruker]

Jeg er kommet i en situasjon hvor jeg ikke liker folk lenger! Kan gå rundt i byen og se på folk, og tenke så mye stygt om dem...

Føler dette kommer av mange negative erfaringer med mennesker. Alle er så egoistiske og tenker kun på seg selv og sitt eget avkom! De driter i andres barn, bare egne barn har det bra. Ser det overalt.

Er 45 og begynner altså å bli bitter...! Det er leit. Men slik tilværelsen er blitt, hvor folk bare tenker meg og mitt.... så er det vanskelig å se det gode i mennesket.

Anonymkode: 4c36e...a10

[Gjest Juks]

Anbefaler deg å få hjelp til å håndtere dette (psykolog), hvis ikke kommer du til å få det særdeles utfordrende resten av livet med tanke på andre mennesker. Å gå rundt å være irritert, sur og/eller bitter på andre, enten du kjenner dem eller ikke, er ikke et bra utgangspunkt. Det kan fort føre din psykiske helse i en negativ bane, og du kommer i fare for dypere depresjoner/angst osv. 

Bare en omtanke til deg. Det finnes mye bra mennesker der ute, selv om dem ikke ser slik ut  

Få hjelp.

[AnonymBruker]

Tror jeg forstår hva du egentlig mener. Ja, jeg er enig i at folk flest ikke er noe særlig hyggelige lenger. Men du sier du ser på folk og tenker stygt om dem?

Mener du alltid da, når du passerer forbipasserende? Eller er det mer når du biter deg merke i andre som skiller seg ut?

f.eks «hun der hadde stor rumpe til å være så tynn ellers» eller er det mer  «Han der ser helt 🤬ut. Han er sikkert sånn og sånn, og banker sikkert dama si?»

Vi tenker alle dumme ting i løpet av dagen, men synes det er spesielt å si at du ikke liker folk i det hele tatt.

Anonymkode: 22142...5bb

[ukjentjente]

Har det litt som deg ts, men det kom sterkt etter at jeg begynte å jobbe i en butikk med så mye stress og kundetrykk at det nesten ikke burde vært lov.. Irriterer meg veldig over mange kunder (hvor nedlatende mange er i måten de snakket til butikkansatte på), og hvor pinlig det er å se hvor grådige og egoistiske folk er.. Meg meg meg.. Og mange foreldre som bare lar ungene hyle.. Nei de griner ikke, bare liker å hyle. Ingen av dem tenker på at vi faktisk jobber der og at det kan være ganske slitsomt for oss å hørw på. Jeg er så nær ved å bare skrike og dra derfra.. Du tror ikke det kan være jobb relatert? Dette her hvertfall begynt å gjøre meg mer irritert og sint utenom jobb også så derfor har jeg nå en plan om å bare komme meg vekk. Og bare ta hvilken som helst annen jobb for sen har gjort meg til et mer sint menneske. Og det liker jeg ikke.. Tenk på om det er noe du kan endre, skjerme deg fra situasjoner som gjør deg mer irritert.. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, ukjentjente skrev:

Har det litt som deg ts, men det kom sterkt etter at jeg begynte å jobbe i en butikk med så mye stress og kundetrykk at det nesten ikke burde vært lov.. Irriterer meg veldig over mange kunder (hvor nedlatende mange er i måten de snakket til butikkansatte på), og hvor pinlig det er å se hvor grådige og egoistiske folk er.. Meg meg meg.. Og mange foreldre som bare lar ungene hyle.. Nei de griner ikke, bare liker å hyle. Ingen av dem tenker på at vi faktisk jobber der og at det kan være ganske slitsomt for oss å hørw på. Jeg er så nær ved å bare skrike og dra derfra.. Du tror ikke det kan være jobb relatert? Dette her hvertfall begynt å gjøre meg mer irritert og sint utenom jobb også så derfor har jeg nå en plan om å bare komme meg vekk. Og bare ta hvilken som helst annen jobb for sen har gjort meg til et mer sint menneske. Og det liker jeg ikke.. Tenk på om det er noe du kan endre, skjerme deg fra situasjoner som gjør deg mer irritert.. 

Du kan ha rett. Har ikke tenkt på sammenhengen, faktisk. Har ekstremt press på jobb nå om dagen, mye kundekontakt pga sykemeldte kollege. 

I tillegg så har jeg lenge hatt et barn i fosterhjem, som har tydelige utfordringer, nylig diagnostisert med ADHD. Det har ført til stress på hjemmebane også. Det verste stresset har kommet pga uvettige mennesker der ute, som dømmer andres barn nord og ned, når det skinner gjennom at barnet sliter.

En mor ringte meg i forrige uke, hun var illsint pga mitt barn hadde 'slått' hennes barn. Jeg tok det opp med lærer, ville vite hva som hadde skjedd. Så forteller lærer at mitt barn slett ikke hadde slått, men derimot dyttet hennes datter bort. Dette var i en situasjon hvor den andre jenta hadde tatt penalet til hennes datter, og hun holdt mitt barn nede. Lærer hadde kommet inn og observert det meste. Hun sa at mitt barn var i full rett til å gjøre det hun gjorde, for hun ble urettferdig behandlet, og det var ikke første gang. Hun var gjort til syndebukk pga at hun ble fort sint, flere i klassen likte å provosere henne. 

Det har vært flere slike episoder... og jeg er redd mitt barn mobbes. Med foreldre som bakteppe.

TS 

Anonymkode: 4c36e...a10