Er det teit av voksne barn å ønske seg litt ros fra foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt at mine foreldre er likegyldige når det kommer til mine talenter eller hva jeg har oppnådd. Som barn var jeg veldig flink til å tegne, og jeg har hele livet fått fine kommentarer fra andre. Til og med i barnehagen, da vi alle tegnet ganske "stygt" syns de andre barna at jeg var flinkest. I voksen alder er jeg kommet så langt at enkelte får litt bakoversveis når de ser tegningene mine, men mine egne foreldre har aldri brydd selg, ikke noe særlig. Som barn ville jeg av og til vise tegningene mine. Jeg kunne si "Se hva jeg har tegnet", og svaret ville enten vært "Ja" eller "Fint med veldig liten entusiasme. I disse dager gidder ikke foreldrene mine å se på tegningen min om jeg lager den rett foran dem, enda jeg har forbedret meg veldig siden min barndom. Da fikk en god karakter på skolen var egentlig responsen det samme, de var aldri noe særlig interessert. Jeg kunne få gode karakterer, eller dårlige karakterer, og de var egentlig ganske likegyldig. 
Nå er jo jeg i 20-årene, men jeg føler meg av og til litt trist, fordi jeg enda ikke føler at jeg har foreldrene mines "godkjennelse." Da jeg var yngre så var det alltid så dumt at jeg aldri fikk noe ros for det jeg gjorde, så jeg tenkte alltid at det var fordi jeg ikke var bra nok. Jeg var ikke flink nok på skolen, jeg var ikke flink nok til å tegne. Nå vet jeg at jeg var bra nok, og jeg er ganske flink, jeg har jo alltid fått mange fine kommentarer fra folk. Jeg er vant til kompliment, men det er spesielt kompliment fra to personer jeg ønsker meg. 

Er jeg ganske teit som i en alder av 25 år skulle ønske at mamma vil si "Så flott tegning du har laget"? 

Anonymkode: 5cf6d...fb6

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke teit. Er normalt for de de fleste og ønske komplimenter og godord og ros fra foreldre. Er liksom som en bit for mange mangler om foreldre ikke bryr seg særlig. 

Anonymkode: 64170...bb1

[Gjest MyzTeri]

Det er ikke teit, det er det vi ønsker.

Mine foreldre syns bare at jeg er en skuffelse, så kjenner meg igjen i dette.

[kisskissbangbang]

Nei, du er ikke teit. Kan du snakke med dem om dette?

[Gjest WhisperingWind]

Alle ønsker ros og god tilbakemeldinger. Om det er på jobb, skole, idrett eller av venner og familie. Helt naturlig.

[AnonymBruker]

1 time siden, kisskissbangbang skrev:

Nei, du er ikke teit. Kan du snakke med dem om dette?

Nei... eller... det er det som er litt vanskelig. Vi snakker ikke så mye om "følelser" i min familie, så det er vanskelig å fortelle dem at jeg ikke føler meg god nok. Jeg tenker at de bryr seg mye om meg, men at de ikke kan si sånne ting direkte. Det kommer kanskje mer frem i enkelte handlinger, selv om det hadde vært mer tydelig om man bare sa ordene.

Anonymkode: 5cf6d...fb6

[Vox_populi]

Det du ønsker, er ros fra andre (fra ugilde personer), og helst om de er kvalifiserte.
Ros fra ukyndige foreldre er ingenting verdt, det kan hvem som helst oppnå.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Vox_populi skrev:

Ros fra ukyndige foreldre er ingenting verdt, det kan hvem som helst oppnå.

Det er vel kanskje derfor det er så sårt å ikke få det. 

Jeg er over 40 og ønsker meg fortsatt anerkjennelse fra foreldre på det jeg gjør, men jeg vet at jeg ikke kommer til å få det. Så da tar jeg litt avstand og prøver å gi faen. 

Anonymkode: 0d0e0...8d8

[Vox_populi]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel kanskje derfor det er så sårt å ikke få det. 

Du vil gjerne ha noe som er verdiløst? Da tenker vi ulikt.

[AnonymBruker]

Nei, det er på ingen måte teit. Jeg tolker ut fra det du skriver, at du føler du ikke har blitt sett av de nærmeste, foreldrene dine.

I min familie har man heller ikke snakket mye direkte om følelser, men når det virkelig røynet på, var det åpent for å lufte  allle vanskelige ting. 

Anonymkode: c4276...3be