Når et barn betror seg til en😱

[AnonymBruker]

En venn av mitt barn sa i går noe om familien sin som jeg ikke greier å slutte å tenke på. Det var snakk om lett vold ( ikke mot barnet). Han sa det litt sånn i en bisetning, og jeg visste ikke hva jeg skulle si så jeg sa ingenting ( det var sikkert feil). 

Det er snakk om en ganske liten gutt, og det er jo ikke sikkert det er sant, men man vet jo aldri. Hva gjør man? Jeg kjenner ikke familien så kjempegodt, men de virker veldig A4. Skal man snakke med barnehagen? Går det an å ringe barnevernet bare for å snakke litt med de, uten å nevne hvem de er? Går det an å få litt veiledning på hva man bør gjøre?

Anonymkode: 2fd84...e7c

[AnonymBruker]

Hvor gammel? Mine barn kunne alle overdrive og lyve i alderen 3-4. Når ordforrådet ikke var godt nok til å forklare at et barn ble såret og tilsnakk fra pappa så ble det til "pappa slo meg.". Eller om det var tilsnakk fra meg så kunne jeg få "Det er ikke lov å slå, du slo meg!" rett tilbake. 

Som er barnets eneste kjennskap til å kommunisere "Au, mamma. Den kommentaren svei.".

Man skal ta barn seriøst, men det er en god grunn til at det er et eget yrke å avhøre barn, for eksempel. De har smal referanseramme. Slem for et barn betyr kanskje en som kaster stein. Noen kan ha vært slemme på en helt annen måte og barnet forteller at vedkommende har kasta stein. 

Men de lyver sjelden. 

Så ta betroelsen om lett vold og kok ned til at sannheten er at noen har gjort at barnet fikk vondt, fysisk eller emosjonelt. Også må du velge hva du vil gjøre. Jeg ville fortalt det til en av barnets foreldre. 

Anonymkode: faff3...4fa

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel? Mine barn kunne alle overdrive og lyve i alderen 3-4. Når ordforrådet ikke var godt nok til å forklare at et barn ble såret og tilsnakk fra pappa så ble det til "pappa slo meg.". Eller om det var tilsnakk fra meg så kunne jeg få "Det er ikke lov å slå, du slo meg!" rett tilbake. 

Som er barnets eneste kjennskap til å kommunisere "Au, mamma. Den kommentaren svei.".

Man skal ta barn seriøst, men det er en god grunn til at det er et eget yrke å avhøre barn, for eksempel. De har smal referanseramme. Slem for et barn betyr kanskje en som kaster stein. Noen kan ha vært slemme på en helt annen måte og barnet forteller at vedkommende har kasta stein. 

Men de lyver sjelden. 

Så ta betroelsen om lett vold og kok ned til at sannheten er at noen har gjort at barnet fikk vondt, fysisk eller emosjonelt. Også må du velge hva du vil gjøre. Jeg ville fortalt det til en av barnets foreldre. 

Anonymkode: faff3...4fa

Det var noe ala: «pappa slo mamma så hun datt i veggen og begynte å gråte». Han er 5 år. 

Ja, vet de sier mye rart, men hva om det er sant liksom? Skulle gjerne sparret med en «profesjonell», men helst uten å nevne hvem det er. 

Anonymkode: 2fd84...e7c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det var noe ala: «pappa slo mamma så hun datt i veggen og begynte å gråte». Han er 5 år. 

Ja, vet de sier mye rart, men hva om det er sant liksom? Skulle gjerne sparret med en «profesjonell», men helst uten å nevne hvem det er. 

Anonymkode: 2fd84...e7c

Og det kaller du "lett vold"? Slår vel temmelig hardt om hun datt mot en vegg.....

Anonymkode: 8ae9d...f8b

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en pappa som slo mamma, og jeg skulle ønske at noen hadde baller nok til å si i fra. Men vi så ut som en fin familie fra utsiden, så det var lettere for andre å gå med skylapper. Vær så snill, si i fra. Det er bedre å si i fra en gang for mye enn en gang for lite. 

Anonymkode: 533dd...ee1

[AnonymBruker]

Du kan helt fint ringe bv å diskutere dette anonymt med dem! De kommer ikke løpende for å ta ungene med første telefon altså! Du kan og høre hva du kan gjøre videre. 

Anonymkode: 243ac...024

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det kaller du "lett vold"? Slår vel temmelig hardt om hun datt mot en vegg.....

Anonymkode: 8ae9d...f8b

Tja, spørs vel på situasjonen, og hvor stødig man står etc.  Jeg tenkte vel mer på at det ikke var noen beskrivelse om skader. 

Ts

Anonymkode: 2fd84...e7c

[AnonymBruker]

Det sa min 5åring i barnehagen når jeg leverte en gang. I sånn lett tone, "Vet du hva Kari (den voksne) i går dyttet pappa mamma rett i veggen så hun begynte å gråte". Heldigvis var jeg der å forklarte bakgrunnshistorien. Vi bærte en ny tung sjenk sammen og når jeg begynte å glippe den så prøvde faren å dytte sjenken mot en puff vi har stående i gangen men den glapp likevel og jeg fikk mange tårer i øynene for det var så vondt. Barnet så dette og følte for å gjenfortelle det på sin måte etterpå i barnehagen. De som jobber i barnehage er vant til å høre om slike ting, du må bare spørre barnet i naturlig flyt neste gang. Oi, pappa dyttet mamma i veggen, fortell litt mer hva som skjedde? Osv.

Anonymkode: 63a46...514

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan helt fint ringe bv å diskutere dette anonymt med dem! De kommer ikke løpende for å ta ungene med første telefon altså! Du kan og høre hva du kan gjøre videre. 

Anonymkode: 243ac...024

Ok, takk for svar. Altså kan BÅDE jeg og familien jeg drøfter være anonyme? 

Ts

Anonymkode: 2fd84...e7c

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det sa min 5åring i barnehagen når jeg leverte en gang. I sånn lett tone, "Vet du hva Kari (den voksne) i går dyttet pappa mamma rett i veggen så hun begynte å gråte". Heldigvis var jeg der å forklarte bakgrunnshistorien. Vi bærte en ny tung sjenk sammen og når jeg begynte å glippe den så prøvde faren å dytte sjenken mot en puff vi har stående i gangen men den glapp likevel og jeg fikk mange tårer i øynene for det var så vondt. Barnet så dette og følte for å gjenfortelle det på sin måte etterpå i barnehagen. De som jobber i barnehage er vant til å høre om slike ting, du må bare spørre barnet i naturlig flyt neste gang. Oi, pappa dyttet mamma i veggen, fortell litt mer hva som skjedde? Osv.

Anonymkode: 63a46...514

Ja ikke sant! Det kan jo godt være noe så enkelt også, man vet jo aldri. Jeg har et barn på samme alder, og vet jo godt at de sier mye rart. Jeg merker bare at jeg ikke kan bære på dette alene og situasjonen skulle vise seg å være en helt annen. 

Ts

Anonymkode: 2fd84...e7c

[Sirah]

Jeg har vært i en lignende situasjon faktisk. Et barn som fortalte at "mamma gir meg ris og pappa slår mamma". Sannheten var at moren brukte å lekeherje med ungen og si "kom hit nå skal du få ris på stumpen din tullebukk" mens ungen lo og herjet. Det var altså bare lek. At "pappa slo mamma" var at faren klapset moren på rompa når hun gikk forbi (ungen snudde seg så mot meg og sa: "Nå slo pappa mamma hihihihihi"). Altså ikke vold. Kjenner denne familien godt og har vært vitne til begge hendelsene opptil flere ganger. Rimelig uskyldig med andre ord. 

Ungen fortalte derimot ikke dette bare til meg, men også i barnehagen og det ble full utredning. Det ble heldigvis kjapt avsluttet

Når det er sagt så skal man alltid ta slike ting seriøst. Plutselig en dag er det faktisk vold det er snakk om! Har du mulighet til å ta dette barnet tilside og spørre litt mer? Hva som var forhistorien til hendelsen f.eks?

Min kjæreste "dyttet" meg ned trappa så jeg begynte å gråte en gang. Han snublet i sine egne bein fordi han bar tungt og jeg sto i veien. Rein skjær uflaks med andre ord, men for 4 åringen som sto og kikket på så jo dette ganske dramatisk ut. Han løp rett til sin mor og sa at "Steinar" dyttet Sirah ned trappen og hun gråter!" Det tok lang tid (og flere is 😂) før han gikk med på at det var et hendig uhell.

Jeg skriver ikke dette for å avdramatisere det ungen sier, men fordi unger ikke alltid får med seg hele sannheten. 4åringen over er overbevist om at det bor en drage i hagen deres og forteller villig vekk om denne dragen i barnehagen hver dag  

Endret 24. mai 2019 av Sirah

[AnonymBruker]

Har også fått en slik kommentar en gang. Tok det på alvor og kontaktet bv. Det viste seg at det var sant, og familien har fått veiledning og alle har det mye bedre nå!

Selvfølgelig kan det være det ikke er sant, men for all del, ta slikt på alvor!!

Anonymkode: 60f03...4ea

[-lykke-]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant! Det kan jo godt være noe så enkelt også, man vet jo aldri. Jeg har et barn på samme alder, og vet jo godt at de sier mye rart. Jeg merker bare at jeg ikke kan bære på dette alene og situasjonen skulle vise seg å være en helt annen. 

Ts

Anonymkode: 2fd84...e7c

Datteren min sa mye rart da hun var 3-4 år. Noen av historiene var jo hysterisk morsomme, men hadde man sett bort fra at det var for urealistisk, så skulle man trodd at det var sannheten. For hun sa det som om hun trodde det selv.

Vet ikke om hun noen gang fortalte historier til andre som ikke var av det morsomme kaliberet, men hun kunne fint finne på å si til meg at jeg hadde slått henne de gangene jeg var streng mot henne/vi «kranglet». 

Poenget er vel at man vet jo aldri med disse små. Men jeg hadde heller ikke klart å sitte på sånn informasjon. Jeg tror faktisk jeg hadde snakket med barnehagen og/eller barnevernet. Er det ingenting å være bekymret for, så finner de jo fort ut av det. Men om det barnet sier har ordentlig hold, vil det jo være kjempe viktig at barnet får hjelp. Det å være vitne til vold mellom foreldre er faktisk like ille som å selv bli utsatt for vold (noen hevder til og med verre).

Skal sies at jeg unner deg virkelig ikke denne vanskelige situasjonen, men vi voksne har et ansvar for barna rundt oss. 

[AnonymBruker]

Please ring bv og snakk med dem! 0 stress å være anonym alle parter. 

Anonymkode: a903f...7f9

[AnonymBruker]

Ville kontaktet bv og forhørt meg anonymt. Kan være reelt, eller et hendig uhell.

Her gikk 4-åringen i BHG og sa jeg kjørte på henne på parkeringsplassen 🙄😂

Anonymkode: 0511d...dff

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er bedre å kontakte BV en gang for mye enn en gang for lite.

 

Det kan godt være at det ikke er noe galt, at det er tilsvarende ting som er blitt beskrevet over her. Men, hvis det faktisk skulle være noe, da er det greit at det blir oppdaget.

Anonymkode: 55082...e9d

[AnonymBruker]

Uff minner meg om det jeg sa da jeg selv var rundt 10. Var i bilen på vei hjem fra håndballtrening, satt på med venninna mi og faren hennes. Så begynte jeg å tulle og sa at min far slo meg. Faren til venninna reagerte og spurte om det var sant, så fortsatte jeg og sa at ja det gjorde han i går. Vet ikke hvorfor jeg sa det, det stemte jo ikke. Men da vi var fremme så spurte han på ny og da sa jeg at jeg tulla, og jeg fikk høre at hvis man tullet med slik var det veldig dumt.

Turde ikke si det til min far med en gang, men sa det etter noen dager og han ble veldig stresset 😭😂 med god grunn. 

Min historie, kun for å nyansere. 

Anonymkode: 9e2f1...64d

[Luckiness]

Her ville jeg ringt barnevernet. Det er mange ting barn forteller som er oppdiktet eller misforstått. Men så lenge det kan være snakk om vold må det meldes. Da har du meldt i fra og gjort det eneste du kan gjøre for å kunne hjelpe dersom situasjonen stemmer. Så får det være opp til barnevernet hvordan de håndterer dette og følger opp. Veldig trist om folk ikke tør å melde ifra og på grunn av det lever barn unødig lenge i utrygge omgivelser. Voksne mennesker må ta ansvar og ikke tenke at "dette er ikke mitt problem" eller "det er sikkert bare oppdiktet". 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja ikke sant! Det kan jo godt være noe så enkelt også, man vet jo aldri. Jeg har et barn på samme alder, og vet jo godt at de sier mye rart. Jeg merker bare at jeg ikke kan bære på dette alene og situasjonen skulle vise seg å være en helt annen. 

Ts

Anonymkode: 2fd84...e7c

Hva med å snakke med moren da? Så kan hun forklare

Anonymkode: 4c9ab...8b9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel? Mine barn kunne alle overdrive og lyve i alderen 3-4. Når ordforrådet ikke var godt nok til å forklare at et barn ble såret og tilsnakk fra pappa så ble det til "pappa slo meg.". Eller om det var tilsnakk fra meg så kunne jeg få "Det er ikke lov å slå, du slo meg!" rett tilbake. 

Som er barnets eneste kjennskap til å kommunisere "Au, mamma. Den kommentaren svei.".

Man skal ta barn seriøst, men det er en god grunn til at det er et eget yrke å avhøre barn, for eksempel. De har smal referanseramme. Slem for et barn betyr kanskje en som kaster stein. Noen kan ha vært slemme på en helt annen måte og barnet forteller at vedkommende har kasta stein. 

Men de lyver sjelden. 

Så ta betroelsen om lett vold og kok ned til at sannheten er at noen har gjort at barnet fikk vondt, fysisk eller emosjonelt. Også må du velge hva du vil gjøre. Jeg ville fortalt det til en av barnets foreldre. 

Anonymkode: faff3...4fa

Ja ikke sant. Og slik er jo de fleste barn i den alderen. 

Min sønn på 3,5 puttet ting i do, som ikke hører til i do. Jeg sa: du vet godt at det eneste som skal i do er bæsj, tiss og dopapir, og om du ikke slutter, så må jeg løfte deg bort.

Han fortsatte putte ting i do. Jeg gjentok ordene. Han gjentok handlingene. Til slutt løftet jeg han vekk.

Da hylte han ut: «mamma du dyttet meg så jeg ble lei meg! Pappa! Mamma dyttet meg!»

Altså han ble lei seg fordi jeg satt grenser og fikk han bort fra do.

Anonymkode: 4fca7...acf