Redd for å få nye venner..

[AnonymBruker]

Er ei voksen dame.. Har venninner litt sånn spredd, brukte lang tid på å la dem komme nære, og jeg tar fort avstand igjen. Men de forsvinner ikke og er der når jeg kommer ut av hula mi igjen. Fatter ikke hvorfor egentlig. Jeg gir ganske lite av meg selv sånn i form av materialisme og kreative ideer osv. Er merkelig nok veldig utadvendt, direkte og sprudlende, men kan ikke fatte at det skal holde på vennskap sånn som det har blitt.. De er knallgode jenter som overhode ikke er despo etter vennskap altså.

 

Men over til poenget. Det har skjedd flere ganger i jobbsammenheng at leverandører og ansatte i andre distrikt som har hatt med bedriften jeg er i tar initiativ til å treffes, så freaker jeg helt ut. Tenker bare at «oh Shitt» føles som om det skulle være en date eller noe.. Og da tar jeg avstand å blir stille og innesluttet. 

Har samboer og barn, og han er jo totalt inhabil når det kommer til hvordan verden ser på meg. For ifølge han så er jo jeg prima 🤪 

Normalt å være så todelt? På den ene siden livredd for folk, men samtidig såpass utadvendt og null problemer med å by på personlighet.

Det er så tungvindt, for jeg føler meg fanget i mitt eget kaos av usikkerhet og redsel..

Anonymkode: c4af1...93f

[AnonymBruker]

Utadvendt introvert? Det er jeg. Jeg er glad i sosial og er flink til å være sosial. Men jeg kam bli utrolig sliten av det, og da blir jeg plutselig helt stille og innesluttet. 

Jeg blir ofte redd for å binde meg til for mye sosialt, fordi jeg vet hva som vil skje til slutt. Samtidig som jeg vil ha nye venner. 

 

Anonymkode: 26224...bd0

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Utadvendt introvert? Det er jeg. Jeg er glad i sosial og er flink til å være sosial. Men jeg kam bli utrolig sliten av det, og da blir jeg plutselig helt stille og innesluttet. 

Jeg blir ofte redd for å binde meg til for mye sosialt, fordi jeg vet hva som vil skje til slutt. Samtidig som jeg vil ha nye venner. 

 

Anonymkode: 26224...bd0

Der sa du det! Det stemmer på en prikk!! 

Er som om jeg må lade masse for å gjøre meg klar for sosial omgang, og trenger et avbrekk etterpå. Når jeg er med venner så kjenner jeg på hvor glad jeg er i de, og ønsker de i livet mitt. Og jeg syns mennesker er spennende og det gir mye berikelse. 

Men som du sier. Når du blir sliten av å være sosial så blir du stille og innesluttet. Akkurat samme gjør jeg. Og har alltid skyldt på lavt blodsukker, søvn osv. Men det er sant det der. Sosialkvoten blir tømt.

Ts

Anonymkode: c4af1...93f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Der sa du det! Det stemmer på en prikk!! 

Er som om jeg må lade masse for å gjøre meg klar for sosial omgang, og trenger et avbrekk etterpå. Når jeg er med venner så kjenner jeg på hvor glad jeg er i de, og ønsker de i livet mitt. Og jeg syns mennesker er spennende og det gir mye berikelse. 

Men som du sier. Når du blir sliten av å være sosial så blir du stille og innesluttet. Akkurat samme gjør jeg. Og har alltid skyldt på lavt blodsukker, søvn osv. Men det er sant det der. Sosialkvoten blir tømt.

Ts

Anonymkode: c4af1...93f

Ja, det tok en stund før jeg skjønte det selv. Jeg er jo utadvent og glad i å møte mennesker. Men plutselig sier det stopp og jeg kjenner jeg vil være alene.  Hvis jeg ikke får det, kan jeg bli irritabel/stille/og nesten sosial tilbakestående.....

Der er ikke lett å ha det sånn, men hvis man kjenner seg selv, så kan man planlegge mer utifra hva man orker.

Men det jeg syns er mest kjipt er at jeg vil ha en ny venn, men jeg vet det innebærer mye kontakt for å bli kjent. Og da føler jeg meg fanget. 

Kan ikke være med den nye vennen 1 gang i mnd, det kan man med venner man allerede har.

 

Anonymkode: 26224...bd0

[AnonymBruker]

Ønsker heller ingen nære venner, synes det er best.

Bekjentskap å finne på ting, ja takk. Men å være bundet nært orker jeg ikke, liker å være fri. Kunne styre for meg selv uten å tilfredstille andre, elsker også å reise rundt i verden.

Anonymkode: 3c73c...d9a