Ulik behandling av søsken

[AnonymBruker]

Våre foreldre behandler oss to søstre så ulikt - og de har lagt opp til det helt ifra begynnelsen av slik at det har utviklet seg et dårlig mønster dere den ene blir syndebukken og den andre  er gullungen. Dvs jeg blir ansett som den vanskelige og min søster blir alltid æret beundret og lyttet på for alt hva hun måtte mene utrykke og tenke. Vi kan si den samme tingen og at jeg sier det først så blir det gjerne ignorert og aldri ordentlig lyttet til så noen uker senere kan min søster si det samme og det er ikke måte på hvor mye oppmerksomhet og engasjement og tid og ros hun får tildelt  . Hvis jeg minner dem om at jeg sa jo det samme for noen uker siden bare kikker de uforstående på meg før de retter oppmerksomheten mot min søster igjen. Dette var bare et eksempel av mange- fra oppveksten Jeg har alltid måttet streve veldig for å bli hørt og derfor blitt ansett for å være den vanskelige. Ulike strategier har blitt tatt i bruk gjennom oppveksten- et barn som aldri blir sett blir alt fra innesluttet og taus til utagerende- det siste slo de hardt ned på i form av juling slik at jeg stort sett ble innesluttet og taus og murte meg inne. Tunellen var veldig trang og i den prøvde jeg å bli føyelig og optimalt god og flink og undertrykte mine egentlige følelser- hvis jeg ble usynlig og listet meg rundt i huset kanskje de ville like meg bedre da?

Nå er foreldrene min gamle og storesøsteren min er sjefen. Mønsteret er stort sett det samme bare at innflytelsen hennes kjennes ingen grenser lenger mens jeg har meldt meg ut. Gapet har vokst slik de la opp til selv om de later som at de gjør likt. De kan gjøre likt med uvesentlige ting for å kamuflere at de gjør ulikt når det gjelder de store og viktige tingene. De kan for eksempel gi oss en tusenlapp hver klappe seg på brystet og si høyt- ja vi vil jo gjøre likt vet du. Og når man får noe er det umulig å angripe deres tilsynelatende grenseløse raushet.  De er gode på å avlede- Å se på den linerlen der- sier min mor og peker ut vinduet i. At det er vintermåned og januar og at jeg er naiv nok til å snu meg og se da har hun avledet den plagsomme diskusjonen akkurat slik hun gjorde da jeg var barn.

Verbale utbrudd fra min søster er mine foreldres store skrekk. Jeg tror de er redde henne men jeg vet egentlig ikke for jeg besøker dem aldri lenger da jeg blir syk av å se dem. Min søster er barnløs og bortskjemt og tar seg til rette akkurat som hun vil. Og jeg frykter hun tømmer huset etter mine foreldre. Sist jeg besøkte dem var mange gamle ting forsvunnet - vi så- min mann og jeg at det ble tommere og tommere i rommene uten at de kunne si hvor tingene var blitt av da vi sammen skulle finne noen personlige ting fra min barndom- så var det ryddet og tomt- der som alltid hadde vært fullt og godt organisert så var rommene uvanlig tomme.

Ting skulle ikke snakkes om hjemme hos oss. Kommunikasjon finnes ikke og mine foreldre tør ikke lenger se meg i øynene derfor besøker de heller ikke lenger meg.  Fordi jeg  har begynt å spørre de skumle spørsmålene slik psykiateren min sa at jeg burde da de fortsatt pleide å besøke meg.Tidligere kunne det hende de stakk innom men det er det også slutt på. De er under hælen hennes.

Min søsters stadig mer høylytte og verbale fraspark mot meg og mine gjør at ingen av oss ønsker å dra dit mer. Hun er kjempefrekk og får oss til å føle oss små og dårlige - denne vemmelige følelsen tok det lang tid for meg å finne utav - siden jeg var så hjernevasket og oppofrende lojal og trofast mot dem alle Jeg måtte ta oppgjør og avstand for å se- tydelig- hvor skoen faktisk trykket. Mine foreldre ignorerte også mine tanker og følelser da men for min egen del må jeg si det har hjulpet veldig. Min psykiater sa så at jeg kan aldri endre dem men jeg kan utrette store ting med meg selv i å aktivt vende dem ryggen. Omgi meg med andre gode mennesker . og det som nå har skjedd er at jeg er mer kritisk med hvem jeg velger som venner. Jeg behandler ikke lenger meg selv som søppel. Fordi jeg fortjener kun det beste. Min mann og mine barn og jeg gjør det. Velger rettere- nå som vi har trukket oss unna. Vi er ikke hjernevasket og blinde lenger. Jeg sier vi for min mann er også en stor del av det - han både så og erfarte og ble ignorert med den største letthet. Alt skjer så subtilt og umerkelig og er så godt innarbeidet at det kan være umulig for utestående å avsløre. Familiens trollsjef tror hun kan si og gjøre hva hun vil men denne gangen går det ikke lenger. Grensen er nådd for lenge siden.        

Dette kunne jeg skrevet mye om. Er det andre som har erfart lignende hadde det vært interessant å høre hva dere gjorde for å få det bedre- for et godt liv finnes det også for oss. Fordi vi fortjener det. Jeg måtte ved hjelp av psykiater ta et steg unna for å se alt sammen utenfra. Endelig kunne jeg se klart hvordan alt sammen hang sammen.  Jeg så oppveksten med helt nye øyne for hittil hadde jeg jo hatt det bare bra- mine foreldre var jo verdens snilleste? Noe annet var utenkelig i min hjerne.Fra å være hjernevasket til å ikke være det lenger er et interessant tema og åpner nye dører som hittil har vært stengte.Hallo verden er det slik du ser ut?

Anonymkode: 025b1...d8c

[oslojente1980]

Vil bare sende deg en god klem❤️🥰 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, oslojente1980 skrev:

Vil bare sende deg en god klem❤️🥰 

Takk ❤️

Ts

Anonymkode: 025b1...d8c

[NBA]

KG er ingen blogg.

[AnonymBruker]

Vet ikke om du synest det er likt men, jeg er oppvokst som mammas skam og løsunge. 

Det er stor aldersforskjell på meg og mitt ene søsken, og forskjellsbehandlingen har sånn sett vert veldig tydelig for meg.

jeg har ikke manglet noe i min oppvekst og på mange måter hatt det bra. Men står ikke min mamma nær og tror ikke hun egentelig forstår hvorfor eller hvor stor forskjellsbehandlingen var/ er.

det var veldig tydelig for meg hvor ønsket mitt søsken var for mine foreldre og øvrig familie. Min verdi og plass i familien ble kraftig redusert. Å gjøre familie ting sammen var ikke viktig før søsken kom. Å reise på typiske familie ferier var heller ikke viktig.

nå prøver jeg bevist genneralisere veldig 🙂

nå som voksne så har jeg gjentatte ganger tatt feil valg, eks med menn. Og sitter i vanskelig situasjon i dag. De ser ingen sammenheng med hva de lærte meg om min verdi som menneske, eller mangel på det.

samtidig blir min søsters valg konsekvent rost opp i skyene, h*n er fulstendig feilfri og perfekt. 

Blir dårlig forklart siden jeg ikke forteller åpent. Det ligger veldig mye mellom linjene her. 

Jeg konfronterte min mor veldig direkte med mange ting/ situasjoner, det hjalp en del. Og vi har et relativt godt forhold i dag.

men kjenner det er mye mer som burde tas opp, det er mye som fremdeles henger igjen. Spesielt den at det alltid må være noe galt med meg og mine barn.. vet ikke hvordan komme utav det i bunn og grunn.

Anonymkode: 39f58...1cd

[AnonymBruker]

15 minutter siden, NBA skrev:

KG er ingen blogg.

Mitt innlegg har like mye rett som andres

Ts

Anonymkode: 025b1...d8c

[Ild]

Trist å lese hvordan du har blitt behandlet ts. Når det gjelder ting som forsvinner fra bardomshjemmet så skjønner jeg det er sårt, men prøv å tenke på at foreldrene dine jo har lov til å gi bort hva de vil og det er også lov å bli lurt. Det beste for deg er å ikke forvente noe, og mentalt fraskrive deg hele arven.

[Vicky__]

2 minutter siden, Ild skrev:

Trist å lese hvordan du har blitt behandlet ts. Når det gjelder ting som forsvinner fra bardomshjemmet så skjønner jeg det er sårt, men prøv å tenke på at foreldrene dine jo har lov til å gi bort hva de vil og det er også lov å bli lurt. Det beste for deg er å ikke forvente noe, og mentalt fraskrive deg hele arven.

Dette.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Ild skrev:

Trist å lese hvordan du har blitt behandlet ts. Når det gjelder ting som forsvinner fra bardomshjemmet så skjønner jeg det er sårt, men prøv å tenke på at foreldrene dine jo har lov til å gi bort hva de vil og det er også lov å bli lurt. Det beste for deg er å ikke forvente noe, og mentalt fraskrive deg hele arven.

Til dels enig med deg i dette og jeg forventer heller ingenting. Og så må jeg slutte å gi av meg selv- til dem- det har jeg nemlig gjort uten å forvente noe igjen og det bør man heller ikke. Ts

Anonymkode: 025b1...d8c

[NBA]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt innlegg har like mye rett som andres

Ts

Anonymkode: 025b1...d8c

Nei, for du forteller egentlig bare en lang historie med et bitte lite spørsmål til slutt. Det er mye nærmere et blogginnlegg enn et debattinnlegg. KG skal ikke brukes som en personlig blogg.

[AnonymBruker]

Ts, skriv litt kortere, da blir poenget sterkere, det var laaaangt.

Anonymkode: dad78...637

[AnonymBruker]

Himmel og hav, er det så utrolig slitsom å lese første innlegget i tråden at dere må kommentere?  Er lov å gå videre på KG, ikke lese annet enn korte innlegg og svare der. 

Ts, trist at du må oppleve denne forskjellsbehandlingen. Det er dessverre ikke så veldig uvanlig. Håper du har det godt sammen med mann og barn og klarer å legge resten bak deg. 

Anonymkode: ff96b...ad0

[AnonymBruker]

Jeg ble også forskjellsbehandlet til de grader. Man må parkere det altså. Finne noen andre eller noe annet å bruke energi på. Sånt kan ikke ordne seg, når grunnmuren i forholdet, altså alle årene bra barn og ungdomstiden er fylt med det sviket og trakkaseringen. Finn hjelp til å parkere personene og alt som har skjedd i fortiden når det bare er møkk der.

Anonymkode: dad78...637

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Himmel og hav, er det så utrolig slitsom å lese første innlegget i tråden at dere må kommentere?  Er lov å gå videre på KG, ikke lese annet enn korte innlegg og svare der. 

Ts, trist at du må oppleve denne forskjellsbehandlingen. Det er dessverre ikke så veldig uvanlig. Håper du har det godt sammen med mann og barn og klarer å legge resten bak deg. 

Anonymkode: ff96b...ad0

Less is more

Anonymkode: dad78...637

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Less is more

Anonymkode: dad78...637

Når det gjelder interiør ja, skriftlige tekster er ikke helt det samme. 

Anonymkode: ff96b...ad0

[AnonymBruker]

At de var ufin og nedlatende mot deg var absolutt ikke greit!

Når det er sagt mener jeg at denne evig fokuset på alt skal være så rettferdig av og til blir for meget. Barn er forskjellige, å dermed vil de nødvendigvis ikke alltid bli behandlet helt likt.. Jeg har en lillesøster, hun har mer behov for støtte og omsorg, å det oppfordrer jeg foreldrene mine å gi henne, både som ung og voksen. Om de kan hjelpe henne med regninger synes jeg det er fint, jeg klarer å betale mine så trenger ikke den økonomiske støtten. 

 

Anonymkode: 23511...474

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor gammel Tråd-starter og søsteren hennes egentlig er. Hvis dere er godt boksne, så burde du kanskje tenke på å kutte kontakten med dem?                   

Jeg har heller ikke noe kontakt med min søster i dag, og dette var i alle fall det aller neste alternativet for meg. Kanskje du burde tenke på noe lignende?    

Anonymkode: 136ea...80f