Min søsters nye kjæreste, hans barn og mangel på oppdragelse?

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig.

Søsteren min er en del å yngre enn meg og har for ca ett år siden fått seg ny kjæreste. Denne mannen ble pappa tidlig og har to gutter i barnehagealder på ca lik alder med våre to barn. Det er veldig hyggelig med tanke på at barna våre har noen å leke med også når vi er samlet. Kjæresten hennes virker som en veldig snill, trivelig og oppegående type, men jeg vil påstå han er noe umoden når det kommer til barneoppdragelse.

Vi har møtt de med barna en del ganger siste månedene ute i naturen, i lekeparker, aktivitetsland osv. Vi har hatt det gøy både store og små, men jeg reagerer på at faren til barna ikke viser grensesetting. Barna viser generelt lite respekt og høflighet ovenfor andre, snakker ganske vulgært språk til å være så små og omtaler andre på en latterliggjørende måte. Dette mener jeg for all del ikke er barnas feil, men jeg reagerer som sagt på at faren til barna griper inn.

Det som bekymrer meg er utviklingen her. Jeg synes det er vanskelig at våre barn skal være mye med de, i frykt for at de skal ta etter alt dette. Etter hvert møte har barna våre plukket opp forskjellig som vi må bruke mye tid i ettertid på å snakke om og fortelle at det ikke er greit.

I går skulle vi samles hele familien for første gang med våre foreldre og vår eldre bror og hans familie (de har skolebarn). Ved middagsbordet var det hyggelig tone og god  stemning med barna som lo og hadde det fint. Så begynner den eldste sønnen til svogeren min å snakke om tiss og bæsj. Ingen griper inn med en gang, men faren avleder med å spørre barnet om noe. Det resulterer i at barnet omtaler andre mennesker med minst mulig respekt, latterliggjøring osv. Jeg ble helt satt ut. Faren reagerte ikke og søsteren min så usikker ut på hva hun skulle gjøre. Det endte med at vår far henvendte seg til barnet å sa noe som: «Jeg må nok avbryte deg her unge mann, men slik er det ikke greit å snakke om andre mennesker. Ikke her hos oss, og heller ingen andre plasser. Har man ikke noe pent å si, bør man heller la være. I tillegg vil jeg nevne at vi ikke snakker om tiss og bæsj rundt matbordet. Nå koser vi oss og prater om noe annet hyggelig».

Jeg er mest bekymret for min søsters rolle som bonusmamma når det kommer til delaktighet av oppdragerrollen. Hadde kanskje vært like greit at disse ordne kom fra henne og ikke vår far?! Og hvordan blir dette i fremtiden. 

Trengte bare lufte dette med noen og tar gjerne i mot deres synspunkter.

Anonymkode: 7868c...35d

[AnonymBruker]

De er i barnehagealder og synes tiss og bæsj er morro. helt normalt! De tar det opp ved middagsbordet for da får de oppmerksomhet. Mon tro om noen ler og smiler litt? ( ikke lurt )

Flott at din far snakket så bra til dem. Det synes jeg dere kan fortsette med. Jeg synes faren også reagerte bra. At han ikke mista hodet og begynte å kjefte feks er fint. ( eller var det det du ville ? )

 

Anonymkode: d4055...15b

[AnonymBruker]

Vi er i bleieavvenningsfase og snakker om tiss og bæsj i tide og utide pga det 😛 hender jo også at barnet omtaler andre som «bæsj», det var kanskje det som skjedde? 

Anonymkode: 3220b...421

[AnonymBruker]

Tiss og bæsj har hvert normalt her frem til de er fem år.  

Ved matbordet så passer det seg kanskje ikke,  men greit at faren din sa i fra. 

At faren til barna avledet er vel hans måte å gjøre det på og ikke gi oppmerksomhet. At din søster ikke sa noe skjønner jeg da godt. Hun er ung og i en ny rolle som oppdrager. Da er det ikke enkelt å finne de riktige ordene før man er trygg. Hun vil lære etterhvert.

Du var en ung mor en gang du å. Enkelt ø sette på plass sine egne barn. Men er noe helt annet med andre sine og spesielt hvis man er usikker. 

At barna snakker stygt om andre er ikke greit. Men hvor stygt kan et lite barn si om andre mennesker egentlig. Her trengs det eksempler? 

 

Anonymkode: 67685...698

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal prøve å gjøre dette så kort som mulig.

Søsteren min er en del å yngre enn meg og har for ca ett år siden fått seg ny kjæreste. Denne mannen ble pappa tidlig og har to gutter i barnehagealder på ca lik alder med våre to barn. Det er veldig hyggelig med tanke på at barna våre har noen å leke med også når vi er samlet. Kjæresten hennes virker som en veldig snill, trivelig og oppegående type, men jeg vil påstå han er noe umoden når det kommer til barneoppdragelse.

Vi har møtt de med barna en del ganger siste månedene ute i naturen, i lekeparker, aktivitetsland osv. Vi har hatt det gøy både store og små, men jeg reagerer på at faren til barna ikke viser grensesetting. Barna viser generelt lite respekt og høflighet ovenfor andre, snakker ganske vulgært språk til å være så små og omtaler andre på en latterliggjørende måte. Dette mener jeg for all del ikke er barnas feil, men jeg reagerer som sagt på at faren til barna griper inn.

Det som bekymrer meg er utviklingen her. Jeg synes det er vanskelig at våre barn skal være mye med de, i frykt for at de skal ta etter alt dette. Etter hvert møte har barna våre plukket opp forskjellig som vi må bruke mye tid i ettertid på å snakke om og fortelle at det ikke er greit.

I går skulle vi samles hele familien for første gang med våre foreldre og vår eldre bror og hans familie (de har skolebarn). Ved middagsbordet var det hyggelig tone og god  stemning med barna som lo og hadde det fint. Så begynner den eldste sønnen til svogeren min å snakke om tiss og bæsj. Ingen griper inn med en gang, men faren avleder med å spørre barnet om noe. Det resulterer i at barnet omtaler andre mennesker med minst mulig respekt, latterliggjøring osv. Jeg ble helt satt ut. Faren reagerte ikke og søsteren min så usikker ut på hva hun skulle gjøre. Det endte med at vår far henvendte seg til barnet å sa noe som: «Jeg må nok avbryte deg her unge mann, men slik er det ikke greit å snakke om andre mennesker. Ikke her hos oss, og heller ingen andre plasser. Har man ikke noe pent å si, bør man heller la være. I tillegg vil jeg nevne at vi ikke snakker om tiss og bæsj rundt matbordet. Nå koser vi oss og prater om noe annet hyggelig».

Jeg er mest bekymret for min søsters rolle som bonusmamma når det kommer til delaktighet av oppdragerrollen. Hadde kanskje vært like greit at disse ordne kom fra henne og ikke vår far?! Og hvordan blir dette i fremtiden. 

Trengte bare lufte dette med noen og tar gjerne i mot deres synspunkter.

Anonymkode: 7868c...35d

Du glemmer at dine barn har egne foreldre, mens hans barn har gått gjennom en skilsmisse, kanskje konflikter og uro i forkant/etterkant  og ny kjæreste hos foreldre. 

Selvfølgelig er de ikke likt utrustet. Du kan derfor ikke sammenlikne dine barn med hans. Skill deg, la barna dine gå gjennom uttrygghet, ustabilitet, ny voksenpersoner og sorg...SÅ kan vi snakke sammen.

Anonymkode: 172c8...3e1

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du glemmer at dine barn har egne foreldre, mens hans barn har gått gjennom en skilsmisse, kanskje konflikter og uro i forkant/etterkant  og ny kjæreste hos foreldre. 

Selvfølgelig er de ikke likt utrustet. Du kan derfor ikke sammenlikne dine barn med hans. Skill deg, la barna dine gå gjennom uttrygghet, ustabilitet, ny voksenpersoner og sorg...SÅ kan vi snakke sammen.

Anonymkode: 172c8...3e1

Unnskyld, men å ha skilte foreldre gir ikke fripass til å oppføre seg som man vil! I alle fall ikke i mitt hjem for min datter! Hun får da virkelig behandle folk med respekt og vise litt folkeskikk rundt temaer ved matbordet selv om hun ikke bor hos faren sin!

Anonymkode: ae24e...cf5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du glemmer at dine barn har egne foreldre, mens hans barn har gått gjennom en skilsmisse, kanskje konflikter og uro i forkant/etterkant  og ny kjæreste hos foreldre. 

Selvfølgelig er de ikke likt utrustet. Du kan derfor ikke sammenlikne dine barn med hans. Skill deg, la barna dine gå gjennom uttrygghet, ustabilitet, ny voksenpersoner og sorg...SÅ kan vi snakke sammen.

Anonymkode: 172c8...3e1

Dette. Ts virker belærende bastant og kvalmende ufeilbarlig prektig 

Anonymkode: 19ecd...6ea

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du glemmer at dine barn har egne foreldre, mens hans barn har gått gjennom en skilsmisse, kanskje konflikter og uro i forkant/etterkant  og ny kjæreste hos foreldre. 

Selvfølgelig er de ikke likt utrustet. Du kan derfor ikke sammenlikne dine barn med hans. Skill deg, la barna dine gå gjennom uttrygghet, ustabilitet, ny voksenpersoner og sorg...SÅ kan vi snakke sammen.

Anonymkode: 172c8...3e1

Mine barn gikk gjennom skilsmisse, en far som sviktet de hele tiden, giftet seg raskt med ny dame, som behandlet barna dårlig. Men barna mine har oppført seg svært bra hele tiden, også barnet med ADHD diagnose. Skilsmisse, diagnoser osv, er ikke en grunn til å la barna oppføre seg som de vil. Man må fortsatt oppdra de.

Anonymkode: cbda2...ec9

[AnonymBruker]

Barn og andre mennesker er forskjellige. Foreldre er forskjellige. Man blir forskjellig oppdratt, og man oppfører seg forskjellig med lik oppdragelse. Man velger selv hva man vil si til egne barn, hvor lista går før man irettesetter egne barn på besøk hos andre, og før man irettesetter andres barn på besøk hos seg selv.

"Det tar en landsby.."osv er vel og bra, men resultatet vil aldri bli slik at alle barn er like høflige, ingen barn er frekke, alle barn oppfører seg akkurat som dine barn, og alle foreldre reagerer og oppfører seg akkurat som deg. Siden du og dine barn hadde vært en del sammen med disse barna fra før, du vet det er et problem (at dine barn tar etter), og du var ganske så på hjemmebane: Hvorfor sa ikke du noe? Satte grenser: "Vi snakker ikke om slikt ved bordet?"

Faren var jo totalt på bortebane. Søster er i en helt ny rolle og vet ikke hvor hennes banehalvdel befinner seg en gang.

Bare irettesett dem selv, si i fra angående frekke uttalelser, og stygge kommentarer. Faren får oppdra dem slik han vil og NÅR han vil, og din søster det samme. Du er faktisk nærmere å ha en oppdragende rolle når du opplever slikt, for du skal sette et eksempel for egne barn. Din far taklet det også fint. Din søster bør ikke begynne med irettesettelser i plenum av nye stebarn.

Anonymkode: d891b...2f8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn gikk gjennom skilsmisse, en far som sviktet de hele tiden, giftet seg raskt med ny dame, som behandlet barna dårlig. Men barna mine har oppført seg svært bra hele tiden, også barnet med ADHD diagnose. Skilsmisse, diagnoser osv, er ikke en grunn til å la barna oppføre seg som de vil. Man må fortsatt oppdra de.

Anonymkode: cbda2...ec9

Vi vet jo ikke om han lar de oppføre seg som de vil da. Det er kun TS sine ord, som måler andres barn utfra sitt eget.

Anonymkode: 172c8...3e1