Gjest Venus, ikke innlogget Skrevet 3. september 2002 #21 Del Skrevet 3. september 2002 Hei Sia. Gratulerer så mye !!! Så braaaaaa !!! Selv om jeg har stor forståelse for at du ennå ikke føler deg helt i 100. :-? Men det kommer, vent å se... Jeg er faktisk stolt av deg på alle kvinners vegne. :blunke: Fra nå av går det bare oppover. Sakte, men sikkert - - OPPOVER !!! Nok en gang: Kjempebra !!! Og gratulerer. Vær stolt over deg selv. Vennlig fra Venus. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
vilja Skrevet 3. september 2002 #22 Del Skrevet 3. september 2002 Henger meg på her med støtte. Jeg tok selv steget med å flytte fra samboer for ca et år siden, og jeg angrer ikke!!!!! Vet at det er hadt, men det går. Er man ikke lykkelig, så gjør man noe med det!!!!!! Iallefall jeg gjorde det. Stå på!!! klemz Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waco Skrevet 3. september 2002 #23 Del Skrevet 3. september 2002 Hvorfor skal damer hele tiden ha bekreftelser? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hege Skrevet 3. september 2002 #24 Del Skrevet 3. september 2002 Motvekt fordi enkelte menn stadig rakker ned på dem, Waco.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
waco Skrevet 3. september 2002 #25 Del Skrevet 3. september 2002 Ja uff... godt jeg ikke kjenner noen sånne... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest dr. ian Skrevet 4. september 2002 #26 Del Skrevet 4. september 2002 Jippi! Heia Sia! dorian Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Isla Skrevet 4. september 2002 #27 Del Skrevet 4. september 2002 Du klarer det! Det er bare å stå på ditt. Du er halvveis - det har gått opp for deg hva du ønsker og hva du IKKE ønsker. Se på det som å gå til tannlegen. Du vet du må gjøre det, men gruer deg, og så snart det er overstått er det bare DEILIG! *en lykke-til-klem* fra meg Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
klara Skrevet 4. september 2002 #28 Del Skrevet 4. september 2002 Wow Sia, dette her var sterk lesning. Og skremmende gjenkjennende. Jeg kunne ha skrevet det om en ekskjæreste, jeg kjenner meg igjen til punkt og prikke. Og for en oppvåkning! Du skal vite det at du har hatt en erkjennelse som aldri forlater deg, som aldri forsvinner. Har man sett sannheten i hvitøyet, forblir den. Jeg skal love deg en ting: Du kommer til å få det så bra som single! Helt garantert. Å være ute av det forholdet vil frigjøre så mye tid og krefter som tidligere forsvant inn i et negativt dragsug, du kommer til å få et kick av deg selv og din nye tilværelse! Men først må du gjennom en liten knekk antageligvis. Men den trenger ikke bli så stor, for du har jo på mange måter, som jenter ofte gjør, gjort deg ferdig med kjærlighetssorgen på forhånd. Hatt det vondt og leit underveis, og nå har du satt foten ned. Du toucher innpå det med å angre på at man har brukt så mye energi på en fyr som er idiotego, og at man bebreider seg selv for å ha brukt så lang tid på å se sammenhengene. Vel, du er ikke alene om den erfaringen. Jeg prøver å unngå min egen bitterhet ved å tenke at vi mennesker må gjøre oss ulike erfaringer. Noen må tydeligvis gjennom en slik greie med å bli behandlet dårligere enn fortjent for å se sin egen verdi. Andre kan nok gå ut i verden med en slik selvkjærlighet at de ikke finner seg i slikt i det hele tatt. Jeg vet ikke. Men se på det slik: Du har ervervet deg særdeles viktig kunnskap på veien: Kunnskap om hvordan du ikke vil ha det i et forhold. Tro meg, om du tar vare på dine innsikter og ikke slenger alt i gjemmeskapet, så vil du enklere kunne velge en partner som er riktig for deg. Du kommer til å få det så bra Sia, det er jeg helt overbevist om! klem og tanker :D Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 6. september 2002 #29 Del Skrevet 6. september 2002 Kjære sia. Du har gjort det riktige. Husk på det. Det er svært få som har det godt i den fasen du er i nå uansett hvor "innlysende" det var å gjøre det du har gjort nå. Du har tross alt gitt opp en noelunde stabil og trygg tilværelse mot noe som er ukjent. Vi mennesker er ikke alltid like gode til å takle dette. Det er såååå enkelt å gå tilbake til der du visste hvordan livet var. Alt er sikkert forvirrende nå, du savner en å komme hjem til, holde rundt, finne på ting sammen med- rett og slett en som du kjenner ut og inn. MEN: Du hadde ikke fått det godt der du var. Det er rart med det: Alle perioder i livet mitt der jeg har hatt det vanskelig og sett veldig svart på det meste..... GÅR FAKTISK OVER!!!! Det kan ha vart veldig lenge, men gradvis så blir det faktisk bedre og til slutt har du det mye bedre enn du hadde det før alt skjedde. Tror grunnen til at det tar så lang tid noen ganger, er at vi har en tendens til å "romantisere" det tapte. Slutt med det med en gang! Tenk deg tilbake til den tilværelsen du hadde før dette skjedde.. Tenk hvor vondt det gjør å ikke føle seg verdsatt og elsket- hvor forvirrende er ikke DET da, og hva gjør ikke DET med selvfølelsen?? :oops: Du høres ut som en sterk dame som har perspektiv på tingene. Prøv å holde på det i den fasen du er nå. Du har tatt et stort skritt nærmere en bedre fremtid (vet det er vanskelig å se...). HUSK:Du har muligheten til å få det godt - ikke lenger "tilsynelatende" godt. Det er opp til deg.... OG for ALL DEL: IKKE ROMANTISER DET FORHOLDET DERE HADDE.. (hvis du har problemer: gå tilbake på det første innlegget ditt, og føl de følelsene på kroppen en gang til:hvis du orker) JA - du er mer verdt enn det.!!.............. :blunke: Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå