Faens drittsekk

[Miss Fishy]

For et år siden tok jeg ham tilbake, fordi han sa han hadde forstått ting. Fordi han sa at han angret, og at han skjønte at han hadde oppført seg dårlig. Han lovet å involvere meg mer i livet sitt, og ikke skjule ting for meg. Han lovet at han aldri skulle treffe henne mer. Han lovet at "fra nå av skal ting bli helt annerledes" . Det at han hadde vært utro plaget meg egentlig ikke så mye. Det verste var at han hadde løyet for meg, og over lengre tid gitt faen i meg. Det viktigste for ham var seg og sitt - og jeg var ikke en del av det. Det var det som såret.

Men jeg gjorde selvsagt som alltid er tilfelle i slike saker; jeg tok ham tilbake. Jeg trodde på ham da han sa at han hadde forandret seg. Selvsagt tok det ikke lang tid før alt var som før. Det triste er at jeg ikke SÅ det før han igjen hadde lyktes i å slite meg helt ut. Jeg har i et halvt år prøvd å få ham til å forstå at han sårer meg når han tar beslutninger uten i det hele tatt å konferere med meg. At det sårer meg at han ikke er villig til å ofre NOE for meg. At det sårer meg når han i så liten grad viser meg at han bryr seg om meg. At det sårer meg når han kun er opptatt av å nå SINE mål, men overhodet ikke er opptatt av å lage FELLES mål.

Også har vi selvsagt den andre biten av en slik standardhistorie: Vi har det jo så bra når alt er bra - Joda. Det er klart at det er derfor verken han eller jeg har gjort det slutt før. Vi har mye til felles og har det gøy sammen med felles venner. Vi hadde det utrolig bra det første året; kan det bli slik igjen??? Håpet om det har holdt oss sammen i 2 nye år.

I sommer kom jeg fram til at jeg hadde gjort mye feil i forholdet. Jeg skjønte at jeg hadde vært mye sur og grinete, og at mitt forsøk på få ham til å forstå at han såret meg, hadde ført til at han mest av alt syntes jeg var plagsom. Det er klart det var plagsomt for ham når jeg stadig vekk gråt . Jeg skjønte at løsningen var å bli "drømmekjæresten". Løsningen var å slutte å prøve å forandre ham, og heller akseptere at han var en superindividualist. Prøve å lære seg å elske den egoisten han er. Nok en gang var det altså meg som ga etter, og han som fikk fortsette å gi faen.

I går skjønte jeg plutselig alt. Jeg skjønte at mannen jeg er sammen med er en notorisk løgner, og en drittsekk av dimensjoner. Han ser verden KUN utfra sin egen verden, og fatter ikke at han selv kan ha noe å gjøre med at ting har blitt som de har blitt. Ikke at det at han har løyet om er så sinnsykt alvorlige ting, men hvorfor da lyge? Det er det samme som skjedde i fjor. Han holder ting skjult for meg, og involverer meg ikke i ting som skjer i livet hans. Jeg hadde nok ikke blitt så såret nå, om det ikke hadde vært for at vi har en historie på dette, og han LOVET at ting skulle bli annerledes. En annen ting som irriterer meg, er at han overhodet ikke ser sammenhengen med at vi har lite sex og at han kun holder i 2 minutter. Han ser ikke at det er NOE han gjøre for å trøste meg når jeg er deppa fordi HAN sårer meg. Han har faen i helvete ikke skjønt en dritt. Han syns derimot det er slitsomt å måtte forholde seg til et annet menneske. Jeg må nesten LE av at jeg ikke har skjønt at jeg har kastet bort tiden min før nå.

Jeg er så sint på meg selv for at han har fått lov til å gjøre meg ulykkelig så lenge, og jeg er rasende på ham for at han er den idioten han er. Faen! Ingen får lov til å behandle meg sånn! Jeg fortjener for helvete LITT respekt etter 3 år som samboere. At kjæresten min gir faen i meg, det er jo direkte sykt. Hvorfor være sammen med meg da?? Vel, nå er spørsmålet snudd. JEG gidder ikke være sammen med HAN. Jeg vet at jeg er attraktiv, at mange har misunt ham. Joda, han er flott å se på han og, og han er flink til å få folk til å le, men bortsett fra det suger personligheten hans. Jeg tror faktisk ikke han er i stand til å gjøre en kvinne lykkelig. Etter 3 år byr han faktisk ikke på seg selv i det hele tatt. Det eneste han gjør er å lyge, skjule ting og sette seg selv først. Dessuten kommer han etter 2 minutter. For en drømmemann. :-?

Arrgh. Jeg er så sint!

:evil: :evil: :evil:

:cry:

[Gjest sexysadie]

Kast ham ut; gå og shoppe.....

Lykke til!

[Miss Fishy]

Ja, det skulle jeg gjort hvis det var min leilighet...

Nå har jeg tenkt å late som ingenting til jeg har fått meg et nytt sted å bo. jeg orker ikke å forholde meg mer til ham, så det er best å kunne være ute av livet hans den dagen jeg konfonterer ham.

Jeg syns det er rart, at han EN dag kan bety utrolig mye for meg, og neste dag er en mann som jeg bare vil ha UT og VEKK av livet mitt.

Men det er kanskje sånn når man slår opp? Jeg vet ikke. Min forrige x har jeg god kontakt med. Men han såret meg heller aldri.

[Gjest gurimalla]

Finn deg en annen plass å bo så fort som mulig. Har du ingen venner du kan bo hos midlertidig? Det er bedre enn å bli boende.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Skremmende å lese, høres ut som eksen min. Mange har vært sjalu på ham ( er ikke inbilsk), men han knuste selvtillitten min helt.

Har kuttet han ut og det er tøft men har det bedre nå.

Kom deg bort fort som faen.

Han kommer ikke til å forandre seg, heller bli værre.

Lykke til, føler med deg.

Husk at han ikke er deg verdig.

[Miss Fishy]

Takk skal dere ha!

Jeg har i løpet av dagen innsett at det vil bli umulig for meg å late som ingenting, og på en måte er det nok lurt å ta konfrontasjonen nå og ikke når sinnet har lagt seg om noen dager.

Jeg reiser bort i helgen, og neste uke er vi knapt hjemme samtidig. Har derfor besluttet at jeg flytter ut neste helg. Før det blir det vanskelig av praktiske årsaker. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal starte den samtalen som jeg vet jeg må ta. Selv om jeg er sint på ham, er jeg jo glad i ham også... æsj, nå merker jeg at sinnet har lagt seg allerede.. på en måte var dette lettere når jeg var rasende!! Da så jeg for meg at jeg skulle skrike og hyle og kaste ting i veggen....

Dessverre er jeg verken så langsint eller dramatisk som jeg har lyst til å være...

Hmm.. men jeg SKAL gjøre dette! Om det så blir med skriking og hyling eller kun med en nøktern konstatering av tingenes tilstand. Jeg har bestemt meg. Jeg vet at jeg er så "gammel" at jeg ikke kan gå rundt og "leke" kjæreste med folk lenger. Hvis det skal være noe vits, må jeg se en framtid i det. Det gjør jeg ikke.

Trist men sant. Dessuten finnes det bedre fisk der ute ! :-)

[nirvana]

Hei Sia!

Siden du skriver at du har gitt etter når han lover bot og bedring før, så bør du kanskje flytte ut tingene dine før du tar den samtalen med ham? Du kjenner deg selv best og må gjøre det som passer deg! Har ei venninne som tilgir samboeren igjen og igjen, det har pågått i snart fire år og hun har det helt for jævlig... :x

Jeg syns det er rart, at han EN dag kan bety utrolig mye for meg, og neste dag er en mann som jeg bare vil ha UT og VEKK av livet mitt. Men det er kanskje sånn når man slår opp?

Jepp... been there, done that :oops: De dagene han betyr mye for deg, må du huske hva han har gjort mot deg. Krysser fingrene for deg!

[Gjest Noldus]

En god idé er å planlegge litt for framtiden din som singel. Finn deg en ny hobby eller meld deg på no kurs-greier. Gjør det allerede før du flytter ut!

Venn deg til singel-tanken så fort som mulig. ..Hvis du blir sittende hjemme i ny leilighet alene er det veldig lite som skal til for å gå tilbake til x-en sin. + ligg unna alkohol!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Intill du flytter, gjør du det samme for ham, som han har gjort for deg...!

Lykke til!!! :D

[wondergirl]

Kanskje det hjelper å skrive en liste med pluss- og minussider? Det er man husker i forbifarta er ofte farget av stemningen man er i, slik at hvis du er i det "snille" hjørnet (når han blir lei seg fordi du flytter og ikke skjønner hvorfor), husker du kanskje ikke så godt hvorfor du ville gå, og motsatt, når du er sint, husker du bare det negative. Men det virker jo som om minussidene er ganske mange, så det er jo bare for at du skal bli sikrere i din sak, egentlig. Nei, du fortjener noen som behandler deg bedre, det er bedre å ikke ha noen kjæreste i det hele tatt enn å ha noen som trekker deg ned. Det virker som om du er kommet ganske langt i en løsrivelses-prosess, så du kommer nok snart til å føle deg bedre enn du har gjort i dette forholdet. Lykke til!

[Miss Fishy]

Jeg har undervurdert betydningen av et sånt forum... faktisk føler jeg at dere hjelper meg ! Tusen, tusen takk!

Har dessverre havnet tilbake i "åh, han er jo egentlig bare god"- fasen. Har satt opp en sånn liste jeg fikk anbefalt:

pluss:

Kjekk & Morsom

Samme humor som meg

Mange felles interesser

Mange felles venner

Flink til å rydde & lage mat

Bekymringsfri økonomisk tilværelse

Er en mann "mange skryter av" (er stolt av ham)

Veldig god når han er god

Minus:

Gir faen i meg når det passer han

Egoistisk (setter alltid seg selv først)

Vil ikke ofre noe for meg - og heller ikke møtes på midten

Lyger og holder ting skjult

Lager sine egne regler, som strider mot regler vi har "blitt enige om".

Misliker å måtte ta hensyn til andre mennesker

Deler aldri bekymringer - snakker ikke om følelser

Higer kun etter det perfekte -vil bli best i alt

Sykelig målbevisst - men kun individuelle mål.

Involverer ikke meg i noen beslutninger

Er misfornøyd med kroppen min

Tror veldig godt om seg selv

Evner ikke å trøste meg når jeg er lei meg

Dårlig elsker

Det er sikkert mer på både pluss-siden og minus-siden, men minussiden er unormalt lang, er den ikke? Og den inneholder ting som ikke er akseptable i forhold til å skulle satse på en fremtid sammen.. Samtidig inneholder pluss-siden ting som er veldig viktige for en fremtid...

Men altså; jeg har bestemt meg. Det er bare det at for hver time som går etter at jeg fant ut de tingene som gjorde at den berømte dråpen sa "nok er nok", så blir det vanskeligere og vanskeligere å være sint, og lettere og lettere å tilgi ham. Men jeg skal gjøre dette! Det er bare vanskeligere når man ikke er sint lenger!

[Mathias]

Kjære Sia. To ting: For detførrste forstår jeg ikke hvorfor han er sammen med noen, ... for det andre ikke hvorfor du er sammen med ham....

Rett og slett....

[waco]

Jeg kan sette en tilsvarende liste over damer... hvordan dere strever og jager dere til kroppshysteri og det som værre er... det er ikke uten grunn Yssen mente at moms på treningsstudier er kvinnediskriminerende...

Det er jo moms på sjokolade og godterier.. og skal man trene av seg flesket så blir det jo dobbeltmoms, og det kan vi jo ikke ha noe av....

Dere er ansvarsfraskrivere, dere tuller dere inn i drømmer og fantasier..de superharryiene Ramsey og Rodney var de eneste som fikk sex inne på BB, ikke den morsomme Joachim eller den intellektuelle Per Morten... (ja jeg vet det er første sesong, men jeg gadd ikke se den andre, sikkert samma greia der og, den snille gutten får aldri dama).

Vent jeg skal starte en ny tråd for å ikke spore av debatten her, det får jeg alltid kjeft for.

W

[Gjest Venus, ikke innlogget]

Hei Sia:

Gratulerer med "OPPVÅKNINGEN !!!"

Det er ikke det minste rart at du kan føle annerledes fra en dag til en annen...

Tvert imot er det bare sunt til tider. Spesielt i ditt tilfelle.

Synd han ikke klarte å involvere seg mer i forholdet med deg.

Men det er jo tydeligvis han som har et problem, og det har egentlig ikke noe med deg å gjøre. Trøst deg med det.

Jeg forstår din tankegang om at du har "kastet bort din verdifulle tid" på han.

Men slik er livet. Man lever og lærer mens man lever det. Unngå å klandre deg selv for dette. Bruddet var uunngåelig, slik han var.

Du har lært noe av verdi, og kommer aldri til å utsette deg for noe slikt én gang til, ikke sant...

Og det man ikke dør av, blir man bare sterkere av !!! :evil:

Vær stolt av at du endelig har fått opp øynene for hvem han er for deg.

Pass på deg selv nå. IKKE LUKK DE IGJEN !!! Snu ikke ryggen til realitetene. Det ville være et feilgrep.

Som sagt: Gratulerer med oppvåkningen.

Gå videre med hevet hode !!! Men gjør det fortest mulig, slik at du ikke velger å ombestemme deg, og på den måten fortsetter å utsette deg selv for dette. :oops:

Lykke til. :blunke:

Oppmuntrende hilsen fra Venus. :kgsmil:

[Miss Fishy]

Klarte å gjennomføre det.

Føler meg helt.. tom.

Angrer ikke. "Skulle bare ønske ting var annerledes.. "

[Ada=)]

Selv om jeg ikke kjenner deg, ser det for meg ut som om du kommer til aa faa det MYE bedre naa... skjonner at du har det vanskelig, men det er vel bedre aa ha det vanskelig i en periode for saa aa faa det bedre etterpaa?

Du har en styrke inni deg siden du klarte aa gaa -det er ingenting aa kimse av!!!

Og hvis du lurer paa om du gjorde det rette, saa kan du jo hente opp denne traaden og lese gjenom hva du har skrevet...

haaper det gaar bedre med deg fort!!!

*cyberklem*

[Gjest mormor]

Hurra for deg jente!!

Slike menn forandrer seg ALDRI. Du er altfor flott til å bli tullet med. Jeg vet hva jeg snakker om - har levd i et vanskelig forhold i mange år, klarte tilslutt å bryte ut, men all den skyldfølelsen UTROLIG!! Det går over etterhvert men er en kjempeprosess. OK og tilgi når noen har trått feil, men å bli overkjørt - det er fryktelig. DU KLARER DET!!

mormor

[nirvana]

ååå! så bra, Sia! :D *klemme lenge*

Selv om det føles helt for jævlig nå og alt er bare kaos, kommer du til å være glad for at du klarte det og stolt av deg selv når du får ting på litt avstand...

Ønsker deg alt det beste fremover! :D

[Gjest Sia (ikke innlogget)]

.. Tusen takk for oppmuntrende ord! Dette varmet skikkelig!

Har hatt en merkelig dag på jobb. Har følt for å gjemme meg bort og grine, men har vært redd for at jeg ikke skulle klare å slutte igjen. Jeg vet at om jeg først setter meg ned og hyler nå, så kommer jeg til å grine til det er tomt - og da kommer jeg til å grine for både meg og mitt og ting som "at det finnes barn som sulter i verden"... Derfor har jeg lyst til å vente til jeg er litt mindre touchy... i den grad det er mulig når man ER touchy, for da griner man jo nettopp for alt..

Sikkert lurt å "få det ut", men egentlig har jeg ikke noe lyst til å være deppa. Jeg gjorde det jo slutt fordi jeg ikke liker den mannen han er, og da er det jo egentlig bare BRA at det er slutt. Jeg kjenner forresten nå at jeg ikke er like touchy som jeg har vært. Nå klarer jeg å skrive om det & tenke på det uten at underleppen begynner å skjelve. Kanskje klarer jeg å snakke med folk om det snart også.

Tusen takk igjen! Jeg klarer dette - jeg kjenner det nå.

[nirvana]

Jeg klarer dette - jeg kjenner det nå.

YES!! :D Jeg tenker masse på deg, Sia!