Hvorfor godtar arbeidstakere nesten alt vedrørende arbeidsvilkår i dag?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke riktig så gammel, men husker godt 90 tallet og begynnelsen av 00 tallet. Da var det ikke mye som skulle til for at det ble litt styr ved arbeidsplassene der jeg bodde i allefall.

 

Nå er det kun lønn som står i hodet når det skal streikes eller om det er noen protester. Men 99.99% av arbeidsplassene har i dag blitt mer stressende og krevende. Alt fra krav til effektivitet. Man er på jobb for å gjøre en jobb, er greit det. Men ting som f eks stemplingskort på pauserom og lange sjekklister som akkurat er gjennomførbart er jo blitt normalt. Hva har skjedd?

Anonymkode: 94fd5...272

[AnonymBruker]

For få jobber.

Anonymkode: f84e1...e30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

For få jobber.

Anonymkode: f84e1...e30

Okei, men hvorfor er det ingen blest om det heller? Og vi suger jo inn arbeidere fra østen i hopetall.

Anonymkode: 94fd5...272

[AnonymBruker]

Mulig det er mer stress enn tidligere, men det er jammen meg mange som har det "slapt" også. Rimelig mange av mine venner som driver med mye annet enn arbeid i arbeidstida. 

Anonymkode: aaf49...baa

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Okei, men hvorfor er det ingen blest om det heller? Og vi suger jo inn arbeidere fra østen i hopetall.

Anonymkode: 94fd5...272

Det er jo en del blest om at det blir færre jobber (på grunn av innvandring og automatisering av arbeidslivet, samt outsourcing o.l.), men folk bryr seg tydeligvis ikke nok. 

Når det blir færre jobber, så blir mange presset til å godta dårligere vilkår enn man ellers ville ha gjort i et godt arbeidsmarked. Det gjelder særlig dem som jobber på "gulvet", f. eks. renhold, butikk, service på hotell, rene servicejobber osv. Der er det etterhvert svært mange om beinet, noe som kommer arbeidsgiver til gode. Organisasjonsgraden har også gått ned, nå er så vidt meg bekjent rett under halvparten av arbeidstakerne organisert, noe som ikke har vært tilfelle på mange tiår. Det betyr at færre har en fagforening i ryggen den dagen de skulle ha behov for bistand, det kan bli dyrt å få rett dersom man må stå opp for rettighetene sine med privat juridisk assistanse. Dessuten mister man det "sentrale" trykket fra fagforeningene dersom de får mindre oppslutning, for de har ikke bare nytte på individnivå, men har f. eks. bidratt til generell allmenngjøring av flere goder folk flest tar for gitt i dag.

Videre legger jo også en generell høyredreining i politikken også føringer på utviklingen av arbeidslivet, og det henger jo også sammen med det jeg skrev om fagforeninger i forrige avsnitt. Mer liberal arbeidsgivslovgivning kommer ofte ikke arbeidstakere til gode. 

Så alt i alt er det mye som tyder på at det blir et tøffere arbeidsliv fremover. Det er jo bare å se til Storbritannia der arbeidslivet har blitt kraftig liberalisert de siste 30 årene, med ganske liberal arbeidslovgivning og mer eller mindre vingeklipte fagforeninger. Jeg merker jeg er glad for at jeg ikke er 18 år i dag, og skal inn på studier og arbeidsliv for første gang. De som er blant de yngste voksne nå, kan være den generasjonen som for første gang får det betydelig verre enn sine foreldre, noe som ikke har skjedd i nyere tid. 

Anonymkode: 84d92...a66