Dårlig samvittighet overfor eldstegutten

[AnonymBruker]

Da min eldste gutt var to år ble han storebror. Jeg husker lite fra den tiden, men det var et kaos. Eldste virket plutselig stor og jeg tror jeg hadde altfor store forventninger til ham i lang tid. Det gnager på meg hver dag når lillebror nå er to år og jeg ser hvor liten han egentlig er. Det var ingen rundt meg som reagerte, og jeg har spurt flere om hvordan jeg var mot eldstemann. Ingen som har sagt noe på det. Likevel har en dårlig samvittighet så det nesten spiser meg opp og jeg føler jeg har gjort noe alvorlig galt. Hvorfor har jeg det sånn? 

Anonymkode: 74440...bcb

[AnonymBruker]

Hva gjorde du da? Det er helt normalt at eldre søsken får mer ansvar. Og mange vokser med oppgaven. Det er jo ikke bare negativt. 

Det du kan gjøre nå, er å passe på at du ikke fortsetter i samme spor, men og husker på at du skal tross alt lære barna å overleve og klare seg selv, og det krever trening og lære seg å bli selvstendige. 

 

Anonymkode: 51233...84e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjorde du da? Det er helt normalt at eldre søsken får mer ansvar. Og mange vokser med oppgaven. Det er jo ikke bare negativt. 

Det du kan gjøre nå, er å passe på at du ikke fortsetter i samme spor, men og husker på at du skal tross alt lære barna å overleve og klare seg selv, og det krever trening og lære seg å bli selvstendige. 

 

Anonymkode: 51233...84e

Hele den tiden har jeg nesten glemt. Ifølge alle rundt meg gjorde jeg ingenting og kan ikke erindre å ha gjort noe heller. Jeg er redd for å ha behandlet han og uttrykt forventninger om å klare for mye selv. 

Anonymkode: 74440...bcb

[AnonymBruker]

Er gutten din fire nå? Kanskje du kan prioritere tid med bare deg og han eldste fremover? Føler du at du kjenner gutten din godt nok? Isåfall har du neppe gjort noe alvorlig, men det er lett at barn får for store krav når det kommer nye familiemedlemmer. Han er jo bare et barn, så fint at du egentlig reflekterer over det nå. Det gjør deg bare mer bevisst i fremtiden  

Anonymkode: 8fcdb...274

[AnonymBruker]

Kjenner på akkurat det samme overfor min eldste, som var 6 år da han ble storebror. Det yngre søskenet var VELDIG krevende i flere år og jeg lurer på om han har følt seg helt tilsidesatt. Tenker å spørre han om det når han blir eldre... Han var et «enkelt» barn.. 

når minste var 6 år så jeg på h*n og tenkte oi, tenk om du nå skulle bli «satt til side» for ny baby... 

Anonymkode: 8dfc9...2f1

[AnonymBruker]

Du har nok ikke gjort noe galt, men om eldste bare er fire nå, så er det ikke for sent å la ham være liten av og til.

Anonymkode: e5a26...98a

[Sensi]

Min var 3 når lille kom. Jeg følte også at han var veldig stor. Når lille nå er på samme alder så er han fremdeles så liten. 

Syns ikke du skal gå å pine deg med dette. Du gjorde helt sikkert ikke noe galt og der var jo en far også tilstede. Kos deg med barna dine. 

[Gjest WhisperingWind]

Det er nok heller din egen samvittighet dette går på. Når man får to tette så blir det sånn i en periode nettopp fordi en baby krever mye. Jeg vil tro at du ga han så mye oppmerksomhet som mulig med en baby på slep. Pappa var vel også tilstede?

Men nå som minste er stor nok til barnehage så kan du prioritere eldstemann mer. La pappa ta yngste så kan du og eldstemann finne på noen sammen og få inn litt kvalitetstid alene innimellom. Snart er yngste stor nok til å leke mer selvstendig og da har storebror en lekekamerat og alt blir enklere(sånn relativt mht selvstendighet) 😬

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg for det. Jeg har spurt min tenåring om hvordan hun opplevde ting jeg hadde dårlig samvittighet for. Hun husker ingenting av det 😂 så lenge barna ikke blir utsatt for traumer så blir mye det negative glemt som man ikke bør tenke noe mer på . 

Anonymkode: 344a4...c23