Starte på nytt i en alder av 25?

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er i en litt frustrerende situasjon om dagen og er veldig usikker på hvilken vei jeg skal gå karrieremessig. Gikk ut med en bachelor i finans i 2017 (med svært gode resultater) og etter dette har jeg tatt diverse internship. Et innen finans hos et biotech selskap, et hos et oppkjøpsfond. I september startet jeg hos en fintech startup, og planen er at jeg skal over på master nå til høsten. 

De siste ukene har jeg vært veldig usikker på om jeg ønsker å gå videre med denne karrieren. Jeg synes faget er veldig interessant, og bruker mye tid på å analysere selskaper på fritiden (investerer ikke noe per i dag). En fellesnevner for alle jobbene jeg har hatt så langt, er at jeg sitter foran en pc hele dagen og jobber i Excel eller PowerPoint. I tillegg til dette er det stor arbeidsbelastning (60+ timer i uken) og man er aldri helt ferdig på jobb. Det er alltid en mail som tikker inn. Jeg er også litt usikker på om personligheten min passer for denne bransjen. 

Da jeg gikk på VGS var drømmen medisin eller odontologi. Eksterne faktorer gjorde at jeg gjorde det dårlig på VGS og jeg gikk ut på et snitt på 4. Jeg vurderte å ta opp fag etter VGS, men press fra familie gjorde at jeg valgte å starte med studier med en gang. Jeg viste at medisin fortsatt var drømmen, og jeg tok derfor opp litt parallelt med studiet. Dette gikk OK, men jeg ble helt utbrent så ga meg etter 1. året. Etter dette fant jeg ut at en karriere innen finans kunne være aktuelt og fortsatte med full fart. 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg rett og slett skal skifte retning helt, og bruke det neste året på å ta opp fag. Anslår at jeg må ta opp ca. 11 for medisin og 8 for odontologi. Kommer jeg inn på medisin er jeg ferdig når jeg er 32. Dette kombinert med den økonomiske belastningen skremmer meg veldig. Jeg har allerede et høyt studielån, og i min alder skal man egentlig ha en god jobb og betale ned på boliglånet sitt. I september må jeg begynne å betale avdrag på boliglånet mitt, og jeg er også litt bekymret for hvordan økonomien vil bli med kun stipend og en deltidsjobb ved siden av. Worst case kunne jeg solgt leiligheten min, da ville jeg hatt underkant av 2 millioner på konto som jeg kunne levd av de neste årene, men da får jeg ikke noe stipend. Med de nye låneforskriftene er det heller ikke noe alternativ å kjøpe noe mindre og billigere.

Noen som har vært i en lignende situasjon? Jeg tenker veldig mye på dette om dagen og vurderer sterkt og bare kjøre på med dette. Da mest sannsynelig odontologi. 

Anonymkode: f97f3...ee0

[AnonymBruker]

Studier har ingen aldersgrense, ja mange er ferdig med studie når de er 25, og er i full jobb med leilighet og familie. Men du trenger ikke gjøre som alle andre, gjør det som føles riktig for deg. Hater du yrket du har nå, og vil ta en ny utdanning som gir deg en jobb du kan trives med. Så hvorfor ikke, klart det vil gå heftig ut over økonomien i studietiden. Men viss du kan jobbe i et yrke du vil trives med etter utdanningen, så vil jeg påstå at det absolutt er verdt det. Det er snakk om flerfoldige tiår i en jobb du kan hate eller elske å dra til.

Anonymkode: b2cd0...626

[AnonymBruker]

Jeg har! Var 27 da jeg startet å studere. Rekker akkurat å bikke 34 før jeg leverer masteroppgaven i slutten av juni. (To fødselspermisjoner, hvis du stusser på hvor lang tid det har tatt.) 

Jeg synes det der "skal egentlig ha en god jobb" når man er 25 er litt rart. Er det virkelig sånn? De færreste jeg kjenner var der for 10 år siden. Men jeg er jo også for gammel for generasjon prestasjon, og ser jo også at både press og forventninger nok et større blandet de yngste av medstudentene. Jeg har dessuten mange voksne medstudenter, selv om flertallet såklart er yngre enn meg. Eldste i klassen min er ca 50.

Jeg er kjempefornøyd med mitt valg. Jeg har allerede fått jobb (før jeg er ferdig). Min tidligere jobberfaring, og tidligere studie har jeg opplevd at de som har intervjuet meg bare har et positive til (på tross av at jeg har droppet ut etter 3 år av en integrert master tidligere, og altså har 3 år studier uten at det ble en grad). Jeg føler også at å være litt eldre har vært en stor fordel for meg akademisk.  Jeg elsker faget mitt, og gleder meg til å begynne å jobbe. Det er maaaaange år til jeg er 70 (og kanskje vi må jobbe enda lengre), og jeg er sjeleglad for at jeg ikke skal stå i en jobb jeg misliker hele den tida. 

Økonomisk var jo situasjonen min ganske anderledes enn din ettersom jeg allerede var gift da jeg begynte studiet. Men det har jo vært trangt, særlig med barn. 

Jeg vil si hopp i det!

Sånn for økonomien. Kanskje det er mulig å gjøre om (deler av) stua til et soverom, så du kan leie ut det ene rommet? Mange leier jo rom i leiligheter der de deler kjøkken og bad, men ikke har stue. 

Ps. Hvis du møter mannen/kvinnen i ditt liv, så vil jeg slå et slag for å få barn i studietiden. Ja, det er til tider skikkelig stress, men samtidig har man aldri den samme fleksibiliteten som arbeidstaker. (Litt idiotiske regler angående fars rett til perm når mor er student, men det er en annen debatt). Og selv om ingen sier det høyt, så har jeg inntrykk av at arbeidsgivere synes det er helt greit å ansette noen som er ferdig med mammaperm og barnehagetilvenninger. 

Anonymkode: cab81...d8a

[Knirke]

Jeg ville sagt kjør på, hadde det ikke vært for leiligheten. Den må du nok selge eller leie ut.

Jeg begynte forøvrig på en ny bachelor da jeg var 32. Hadde ikke rett til studielån, og det var trangt økonomisk. Jeg hadde ca 3000 kr i måneden i boutgifter, og jobbet hele sommeren. Deltidsjobber var umulig å oppdrive, og dessuten vanskelig å kombinere med studier siden vi hadde mye obligatorisk undervisning.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg tenker at aller først bør du gjøre mer research på om lege / tannlege er et yrke som passer personligheten din, så du ikke gjør samme "feil". Om man trives handler mye om hvilket og systemer man jobber i.

Jeg tenker at det aldri er for sent å studere. Så kjør på om det er det du har lyst til. Samtidig kan det være verdt å sjekke ut om det finnes andre muligheter med den utdannelsen du allerede ha..?

Anonymkode: 6fa70...87a

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Knirke skrev:

Jeg ville sagt kjør på, hadde det ikke vært for leiligheten. Den må du nok selge eller leie ut.

... Har du ikke da for mye formue til å få stipend?

Anonymkode: 6fa70...87a

[Knirke]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

... Har du ikke da for mye formue til å få stipend?

Anonymkode: 6fa70...87a

Du får mindre stipend hvis du har formue, men du får fortsatt studielån.

Tviler på at TS klarer å betale både renter og avdrag på Lånekassestøtte. De fleste sliter med å få endene til å møtes selv om de leier et loslitt bøttekott i et kollektiv. Se forøvrig Lånekassens støttekalkulator

Endret 21. mai 2019 av Knirke

[AnonymBruker]

Mitt råd er å følge magefølelsen og drømmene dine! Det er forsåvidt heller ikke "normalt" på din alder og ha god økonomi og bolig, det er det faktisk de færreste som har. Jeg kjenner flere som er eldre enn deg og fremdeles studerer.

Men som sagt, gjør det som føles riktig. Du skriver jo selv at drømmen alltid har vært medisin eller odontologi, hadde jeg vært deg hadde jeg kjørt på!! U only live once, det er noe i det ordtaket altså😊

Anonymkode: c4f54...78e

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg er i en litt frustrerende situasjon om dagen og er veldig usikker på hvilken vei jeg skal gå karrieremessig. Gikk ut med en bachelor i finans i 2017 (med svært gode resultater) og etter dette har jeg tatt diverse internship. Et innen finans hos et biotech selskap, et hos et oppkjøpsfond. I september startet jeg hos en fintech startup, og planen er at jeg skal over på master nå til høsten. 

De siste ukene har jeg vært veldig usikker på om jeg ønsker å gå videre med denne karrieren. Jeg synes faget er veldig interessant, og bruker mye tid på å analysere selskaper på fritiden (investerer ikke noe per i dag). En fellesnevner for alle jobbene jeg har hatt så langt, er at jeg sitter foran en pc hele dagen og jobber i Excel eller PowerPoint. I tillegg til dette er det stor arbeidsbelastning (60+ timer i uken) og man er aldri helt ferdig på jobb. Det er alltid en mail som tikker inn. Jeg er også litt usikker på om personligheten min passer for denne bransjen. 

Da jeg gikk på VGS var drømmen medisin eller odontologi. Eksterne faktorer gjorde at jeg gjorde det dårlig på VGS og jeg gikk ut på et snitt på 4. Jeg vurderte å ta opp fag etter VGS, men press fra familie gjorde at jeg valgte å starte med studier med en gang. Jeg viste at medisin fortsatt var drømmen, og jeg tok derfor opp litt parallelt med studiet. Dette gikk OK, men jeg ble helt utbrent så ga meg etter 1. året. Etter dette fant jeg ut at en karriere innen finans kunne være aktuelt og fortsatte med full fart. 

Nå sitter jeg og lurer på om jeg rett og slett skal skifte retning helt, og bruke det neste året på å ta opp fag. Anslår at jeg må ta opp ca. 11 for medisin og 8 for odontologi. Kommer jeg inn på medisin er jeg ferdig når jeg er 32. Dette kombinert med den økonomiske belastningen skremmer meg veldig. Jeg har allerede et høyt studielån, og i min alder skal man egentlig ha en god jobb og betale ned på boliglånet sitt. I september må jeg begynne å betale avdrag på boliglånet mitt, og jeg er også litt bekymret for hvordan økonomien vil bli med kun stipend og en deltidsjobb ved siden av. Worst case kunne jeg solgt leiligheten min, da ville jeg hatt underkant av 2 millioner på konto som jeg kunne levd av de neste årene, men da får jeg ikke noe stipend. Med de nye låneforskriftene er det heller ikke noe alternativ å kjøpe noe mindre og billigere.

Noen som har vært i en lignende situasjon? Jeg tenker veldig mye på dette om dagen og vurderer sterkt og bare kjøre på med dette. Da mest sannsynelig odontologi. 

Anonymkode: f97f3...ee0

Jeg hadde uten tvil gått for odontologi / tannlege drømmen, hvis det står mellom lege og tannlege. Tannleger har fortsatt ca 0% ledighet og er sånn sett enklere å få "lisens" eller hva jeg skal kalle det i forhold til leger som må konkurrere nå om "kvoter" på sykehuset og i kommunen. 

Selv om du mener at du er i en "frustrerende situasjon" nå om dagen, så er du fortsatt ung og har rett under 2 millioner kroner om du selger leiligheten, så du er godt over de 25-åringene jeg kjenner iallfall og som jeg ellers ser rundt meg i hverdagen. 

Sånn sett er du i en veldig god posisjon, og du er veldig heldig der. Når det gjelder jobben i finans, så skjønner jeg deg veldig godt og selv har jeg aldri skjønt (selv om jeg holder meg svært oppdatert hva gjelder utdanningsmuligheter og krav rundt dette) hva som er "attraktivt" med en såkalt "finansjobb". Selv mener jeg at det er ikke noe attraktivt ved det overhodet, da man må jobbe og slite hardt som en bikkje. Du påpeker riktig at 60 - 70+ timer i uka er vanlig, og jeg skjønner ikke hva det er så "gøy" med å jobbe seg ihjel. 

Du har også rett i det du nevner med Excel - man er i praksis det jeg kaller for en "Excel Drone". Så har man dette stadige jaget etter "internships. Det er veldig få internships i Norge da vi ikke har slik tradisjon for å holde på med "internships", men samtidig er det så mange søkere når det først er noen utlyste internships, at det blir en helt syk konkurranse ut av det at det nærmer seg et helt latterlig nivå. 

Men er du tannlege derimot, så slipper du alt dette stresset og jaget etter internships og 70 timers uker. Da er du mer din egen sjef, for det er egen profesjon og du kan legge fra deg CV-en i søpla egentlig, for du trenger aldri igjen å bekymre deg for om du "skal sette noe på CV-en", for tannlege har 0% ledighet  - det er garantert jobb. 100% har jobb og du trenger heller ikke bekymre deg for neste kollaps på børsen - og den kommer før eller senere (reprise fra høsten 2008). Så tannlege er en utrolig bra og stabil jobb som sikrer deg inntekt på mange tusener av kroner (det er også lett å tjene minst 1 million kr i året) helt til du er 70+ år om du skulle ønske det. 

Så om du vil ha en garantert jobb med veldig god betaling, der du er i større grad din egen sjef, og det er 0% ledighet, så går det ikke an å ta feil av tannlegeutdanningen. 

Du sier ellers selv at du er flink til å analysere selskaper på fritiden, men har ikke investert noe ennå. Dette kan du også holde på med mens du er tannlege, så du trenger ikke å jobbe med finans for å investere, men det er selvsagt en fordel at man har innsikten i dette og det har du allerede. Ergo, er det ikke noe poeng for deg å fortsette på mastergrad. Å gå for tannlege er langt bedre på alle måter hvis du har den muligheten. 

Jeg kan nevne et eksempel med min tannlege. Han er "boliginvestor" ved siden av og eier flere leiligheter, (og får dermed ekstra cash uten at han engang trenger å analysere noe som helst eller å løfte en eneste finger på Excel) og dette er selvsagt ikke noe problem når du først har et solid yrke som tannlege, så vet alle bankene som du ønsker å låne penger av at dette yrket kan man omtrent ikke få sparken av, for det er en haug med folk som alltid har behov for alt som har med tenner og tannhelse å gjøre. Så er du først tannlege så får man fort tilgang til kapital. Banken slenger etter deg 4 - 5 millioner til boliglån og når det gjelder forbrukslån eller andre type lån, så ville de slengt "etter deg" ytterliggere 2+ millioner kr. Så det å ha et solid yrke som er helt isolert fra økonomisk nedgang er veldig bra og gir mange ekstra "fordeler" sånn sett.

Så gå for tannlege, det er mitt råd.

 

Anonymkode: 8279f...fb1

[AnonymBruker]

Sitter du igjen med 2 mill etter du evt selger bolig, eller har du cashet ut noe boliglån? Om du har boliglån har du ikke hele verdien av boligen i formue. Lånekassen beregner utbetalingene du får utifra inntekt du har. Dvs at om du søker studier til høsten vil de se på inntekten du hadde i fjor. Det er beløpsgrense for hvor mye inntekt du kan ha for beregning av støtte. Sjekk ut dette.

Har du mulighet til å jobbe deltid med det du driver med nå? (Jeg har ingen kjennskap til yrket.) Da får du en inntekt, samtidig som du har en backup om studier ikke var det riktige. 

Du kan prøve å legge deg opp penger, slik at du klarer å dekke boliglån senere, om du f.eks begynner å studere om 3 år. Det er ikke sent å starte studier da. Og det er gull å ha jobberfaring med seg inn i studier. Se om du kan kutte ned stillingsprosent nå og ta opp de fagene du trenger fra vgs. Se også mulighetene for studiepermisjon fra jobb. Mulig du kan få uten lønn, men da har du iaf kontakt med arbeidslivet om studiene blir helt feil.

Anonymkode: 0254e...1ae

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år og har pga kronisk sykdom med masse innleggelser på sykehus og operasjoner ikke greid å fullført videregående. Har kjempelyst til å studere selv, men jeg har ikke den muligheten enda. Kanskje jeg greier det om 5 eller 10 år, hvem vet. Poenget mitt er, ikke sammenlign deg selv med andre. 

Anonymkode: 58c43...ca4

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

. En fellesnevner for alle jobbene jeg har hatt så langt, er at jeg sitter foran en pc hele dagen og jobber i Excel eller PowerPoint. I tillegg til dette er det stor arbeidsbelastning (60+ timer i uken) og man er aldri helt ferdig på jobb. Det er alltid en mail som tikker inn. Jeg er også litt usikker på om personligheten min passer for denne bransjen. 

Fjern excel og powerpoint fra innlegget, så tror jeg mange leger ville kjent seg igjen. Medisin er oppskrytt, finans er ikke (så fremt man får en bra jobb, som det virker du har). 

Anonymkode: fcd31...470

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fjern excel og powerpoint fra innlegget, så tror jeg mange leger ville kjent seg igjen. Medisin er oppskrytt, finans er ikke (så fremt man får en bra jobb, som det virker du har). 

Anonymkode: fcd31...470

Lol, kort og bastand innlegg uten substans. Finans er definitivt oppskrytt nå for tiden. The good old days du tenker på som betegnes for å være "Prior to 2008", er borte for lengst. Etter at det knakk hardt og godt høsten 2008 og utover i 2009, og med inntoget av teknologien, så blir det bare verre og verre å jobbe i finans - ikke at jeg forstår helt hva som er så gøy å jobbe 70+ timer i uka uansett som påpekt i mitt detaljerte innlegg over. 

Man er "truet" hele tiden av å levere resultater eller så blir det sparken. Jeg husker høsten 2008 meget godt og nyhetsinnslag på nyhetene der du kunne se "finansfolk" sparket på dagen i USA og i Storbritannia og de gikk rundt med en sånn pappboks som de hadde tingene sine i fra kontoret. 

Altså hvis man er machosist og liker å skade seg selv, så er finans et perfekt yrke. Jeg trenger ikke engang nevne det stadige jaget etter å "sette noe nytt på CV-en". CV-rytteri får en helt ny mening. Kjenner selv et par stykker som er "Finansfolk" - de er nervevrak begge to.

Dette kan sammenlignes med eiendomsmeglere også. Igjen "Prior to 2008" - var det et veldig attraktivt yrke. Etter høsten 2008, er eiendomsmegling helt desimert ned i dass og folk jobber gratis og får bare betalt for det de selger.  I finans har du alle disse "robotene" og automatisering som har rivd i stykker hele bransjen de siste årene - dette kommer på toppen av den forrige krisen fra 2008 / 2009 og den type krise kommer igjen - det kan man iallfall være helt sikker på.

Fakta er at man trenger ikke å jobbe med finans for å være "investor". På samme måte som man trenger ikke være eiendomsmegler for å være "boliginvestor". Også må det føles surt for mange å se nå om dagen jyplinger som har blitt millionærer på BitCoin selv om de ikke har mer enn videregående når det gjelder utdanning. 

Nei du, ønsker man noe solid "for livet" - 40 timers uke (nesten 1,000,000 kroner i årslønn og dermed også mye tilgang til kapital via lån med lave renter), 0% ledighet - altså 100% garantert jobb som det ellers er veldig vanskelig å få sparken i og ellers en jobb som ikke er avhengig av økonomiske trender på blant annet Børsen, så er tannlege veldig solid.

For ikke å snakke om aldersdiskriminering i finans. Det yrket anses nesten som "ekstremsport", og mange blir "spyttet ut" før de har rundet 40. 

Det er en grunn til at utdanninger som lege og tannlege for å nevne noen, men også psykologi profesjon, er blant de hardeste å komme inn på i Norge fordi studenter vet - stort sett iallfall - hva som er solide greier. 

En fersk artikkel om dette her:

https://universitas.no/nyheter/65785/betaler-tusenvis-av-kroner-for-a-oppfylle-profesjo/

Så det burde si deg litt når folk heller vil bruke flere år på å ta opp fag for å komme inn på lege, tannlege, psykologi, osv, enn å holde på med finans. 

Hadde finans vært best, så ville bachelor i finans ved BI ha krevd flest poeng, men slik er det ikke:

https://www.bi.no/studier-og-kurs/bachelorstudier/finans/

Finans sluttet å være attraktivt og "gøy" i praksis høsten 2008 i likhet med eiendomsmegling, selv om en del ennå er hjernevasket til å tro at stadig forverrede arbeidsvilkår og konkurranse er "gøy". 

 

Anonymkode: 8279f...fb1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

*Gjesp*

 

Anonymkode: 8279f...fb1

Du leste jo ikke hva jeg skrev i det hele tatt. Har man en god jobb i finans, som TS tydeligvis har, så er man "sikra" for life. De som havner utenfor det gode selskap (aka de aller fleste), de går usikre tider i møte. Poenget mitt er at legeyrket er ikke en 8-16 jobb, på samme måte som finans ikke er det. Du vil også i stor grad forholde deg til administrativt arbeid i legerollen. 

Men hvis TS heller vil grave i kjeften på folk, be my guest. For å svare deg like lavpannet tilbake, hvis tannlege er så gjevt, hvorfor har ikke de fleste dette på ønskelisten sin på samordna opptak? Duh. 

 

Anonymkode: fcd31...470

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du leste jo ikke hva jeg skrev i det hele tatt. Har man en god jobb i finans, som TS tydeligvis har, så er man "sikra" for life. De som havner utenfor det gode selskap (aka de aller fleste), de går usikre tider i møte. Poenget mitt er at legeyrket er ikke en 8-16 jobb, på samme måte som finans ikke er det. Du vil også i stor grad forholde deg til administrativt arbeid i legerollen. 

Men hvis TS heller vil grave i kjeften på folk, be my guest. For å svare deg like lavpannet tilbake, hvis tannlege er så gjevt, hvorfor har ikke de fleste dette på ønskelisten sin på samordna opptak? Duh. 

 

Anonymkode: fcd31...470

Jøsses navn, du er helt far out i dine kunnskapsløse kommentarer, at det ikke er mulig. "Sikret for life i finans"? Haha, NÅ ga du meg en ekstremt god latter! Det er siste plassen man er sikret noe som helst. Enten så må man "levere" hele tiden stadig mer urealistiske krav ellers så er det rett ut. Man leser stadig hele tiden hvordan diverse banker "restrukturerer" og sparker tusener av folk - enten de jobber front office eller mid-office eller back office. Ut alle sammen - uansett hvilket nivå det er snakk om. 

Jeg snakker om tannlege og ikke lege. Du må gjerne kalle det å "grave i kjeften på folk" - andre kaller det å gi smilet tilbake til mennesker, men om man ønsker å være en "Excel drone" frem til man er 35 - 40 år for å så bli sparket, så er finans "the best thing ever". 

Litt morsomt hvordan teknologien destruerer og tar hardt bak alle finansjobbene. Vi ble alle "fortalt" for 15+ år siden at det var kun de på "gulvet" som skulle slite når digitaliseringen og automatiseringen begynner å gjøre seg gjeldende. Men, nå, surprise!

Så det du kaller for "graving i kjeften" (tannleger er ellers sin egen sjef og kan også være ledere bare så det er sagt) er sikret inntekt for life, mens det å være en "Excel drone" for sjefen er heller ikke "nok" lenger, for nå dukker det opp stadig nye krav. Nå skal man også kunne "programmere" og ikke kun et dataspråk, men flere. Snart må en såkalt "finansanalytiker" kunne dataspråk fra A til Å i alfabetet. Om ikke så lenge, nytter det ikke engang å være ekspert på Excel. Men så kommer Artificial Intelligence og erstatter "deg" uansett om noen få år.

Hvem tror du tar kokain - finansmeglere eller tannleger? Vi vet alle hvilken gruppe "sniffer" hardt når det gjelder dette. 

Lol, de fleste er jo IKKE kvalifisert til å søke seg til tannlege. Ser at du har tungt for det. For å si det slikt. Enhver person som er kvalifisert til å studere til tannlege kan glatt komme inn på både NHH og BI. Men veldig få fra BI og NHH kan "gli rett inn" på tannlegestudiet. Det burde si deg det meste. 

Finans er en såkalt "jobb" som er på vei nedover og har vært det i nesten ti år nå. For hvert eneste år blir det bare verre og verre krav som er stadig mer urealistiske. 

Og jeg skjønner at når man er i 20-årene så føler man seg "uovervinnelig", men det skal ikke mer enn et lite knekk til helsemessig (enten fysisk eller psykisk) før man blir tuppet ut av finansjobben. Toleransen for å være "noe syk" i en slik jobb er 0%. Det dreier seg om å prestere hele tiden, og prøve desperat å slå "nye mål og rekorder". Beskjeden man får er at "de har 400 andre søkere og trenger dermed ikke å forholde seg til sykdommen din". 

Så det er bare tull og regelrett løgn å bruke "sikret for life" og "finans" i en og samme setning i 2019. 

 

Anonymkode: 8279f...fb1

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

*Gjesp*

Anonymkode: 8279f...fb1

Å, neimen er det deg igjen. Du som forsøker å karakterdrepe økonomer i hver eneste tråd hvor NHH eller BI nevnes. Ta pillene dine nå  

Anonymkode: fcd31...470

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jøsses navn, du er helt far out i dine kunnskapsløse kommentarer, at det ikke er mulig. "Sikret for life i finans"? Haha, NÅ ga du meg en ekstremt god latter! Det er siste plassen man er sikret noe som helst. Enten så må man "levere" hele tiden stadig mer urealistiske krav ellers så er det rett ut. Man leser stadig hele tiden hvordan diverse banker "restrukturerer" og sparker tusener av folk - enten de jobber front office eller mid-office eller back office. Ut alle sammen - uansett hvilket nivå det er snakk om. 

Jeg snakker om tannlege og ikke lege. Du må gjerne kalle det å "grave i kjeften på folk" - andre kaller det å gi smilet tilbake til mennesker, men om man ønsker å være en "Excel drone" frem til man er 35 - 40 år for å så bli sparket, så er finans "the best thing ever". 

Litt morsomt hvordan teknologien destruerer og tar hardt bak alle finansjobbene. Vi ble alle "fortalt" for 15+ år siden at det var kun de på "gulvet" som skulle slite når digitaliseringen og automatiseringen begynner å gjøre seg gjeldende. Men, nå, surprise!

Så det du kaller for "graving i kjeften" (tannleger er ellers sin egen sjef og kan også være ledere bare så det er sagt) er sikret inntekt for life, mens det å være en "Excel drone" for sjefen er heller ikke "nok" lenger, for nå dukker det opp stadig nye krav. Nå skal man også kunne "programmere" og ikke kun et dataspråk, men flere. Snart må en såkalt "finansanalytiker" kunne dataspråk fra A til Å i alfabetet. Om ikke så lenge, nytter det ikke engang å være ekspert på Excel. Men så kommer Artificial Intelligence og erstatter "deg" uansett om noen få år.

Hvem tror du tar kokain - finansmeglere eller tannleger? Vi vet alle hvilken gruppe "sniffer" hardt når det gjelder dette. 

Lol, de fleste er jo IKKE kvalifisert til å søke seg til tannlege. Ser at du har tungt for det. For å si det slikt. Enhver person som er kvalifisert til å studere til tannlege kan glatt komme inn på både NHH og BI. Men veldig få fra BI og NHH kan "gli rett inn" på tannlegestudiet. Det burde si deg det meste. 

Finans er en såkalt "jobb" som er på vei nedover og har vært det i nesten ti år nå. For hvert eneste år blir det bare verre og verre krav som er stadig mer urealistiske. 

Og jeg skjønner at når man er i 20-årene så føler man seg "uovervinnelig", men det skal ikke mer enn et lite knekk til helsemessig (enten fysisk eller psykisk) før man blir tuppet ut av finansjobben. Toleransen for å være "noe syk" i en slik jobb er 0%. Det dreier seg om å prestere hele tiden, og prøve desperat å slå "nye mål og rekorder". Beskjeden man får er at "de har 400 andre søkere og trenger dermed ikke å forholde seg til sykdommen din". 

Så det er bare tull og regelrett løgn å bruke "sikret for life" og "finans" i en og samme setning i 2019. 

 

Anonymkode: 8279f...fb1

Du uttaler deg veldig skråsikkert om finans og skjærer alt og alle over en kam. 

Jeg jobber i finans og har gjort det siden 2006, altså før finanskrisen. Det er slettes ikke vanlig med 60-70-timers arbeidsuker overalt slik som du hevder, men i enkelte miljøer er det den typen press. Det er mange av oss også som har mer normale arbeidsuker. Ja det er digitalisering og automatisering i noen miljøer, men det er også mange ansettelser i andre miljøer - automatiserte prosesser krever ny kompetanse, og bildet er overhodet ikke så svart som du påstår. 

Det høres ut som om TS har hatt mer uflaks med arbeidssteder/miljøer.

Jeg tenker at hvis TS sin primære motivasjon er å komme seg vekk fra 60-timers uker, kan hun prøve en annen jobb. Hvis cluet er heller å skifte til medisin eller tannlege er det en annen sak. (Og da støtter jeg mange andre innlegg her som beskriver kampen om de attraktive jobbene for leger - den er blitt ganske stor)

Anonymkode: 206e8...1e1

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å, neimen er det deg igjen. Du som forsøker å karakterdrepe økonomer i hver eneste tråd hvor NHH eller BI nevnes. Ta pillene dine nå  

Anonymkode: fcd31...470

Skjønner jo at når du mangler argumenter og fakta, så må du ty til paranoia der jeg angivelig er en, som overhodet ikke stemmer. Du må gjerne vise meg tråder hvor "økonomer karakterdrepes". Det er forskjell på økonom og spesifikt "finansarbeid". Økonomer kan jobbe i det offentlige og i ikke-statlige organisasjoner, så vel som i det private, så jeg har ikke sagt noe imot Siv-Øk. 

Jeg kritiserer spesifike retninger her, som finans og eiendomsmegling og man kan godt legge til markedsføring også. Det er bransjer som er på vei ned og som det er altfor mange om beinet - bransjer som bare blir verre og verre for hvert eneste år. Sånn er det bare. 

 

Anonymkode: 8279f...fb1

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du uttaler deg veldig skråsikkert om finans og skjærer alt og alle over en kam. 

Jeg jobber i finans og har gjort det siden 2006, altså før finanskrisen. Det er slettes ikke vanlig med 60-70-timers arbeidsuker overalt slik som du hevder, men i enkelte miljøer er det den typen press. Det er mange av oss også som har mer normale arbeidsuker. Ja det er digitalisering og automatisering i noen miljøer, men det er også mange ansettelser i andre miljøer - automatiserte prosesser krever ny kompetanse, og bildet er overhodet ikke så svart som du påstår. 

Det høres ut som om TS har hatt mer uflaks med arbeidssteder/miljøer.

Jeg tenker at hvis TS sin primære motivasjon er å komme seg vekk fra 60-timers uker, kan hun prøve en annen jobb. Hvis cluet er heller å skifte til medisin eller tannlege er det en annen sak. (Og da støtter jeg mange andre innlegg her som beskriver kampen om de attraktive jobbene for leger - den er blitt ganske stor)

Anonymkode: 206e8...1e1

Jeg kommenterer det generelle bildet innenfor finansverden fra 2000-tallet, vendepunktet rundt høsten 2008 og frem til idag. Selv kjenner jeg et par stykker som holder på med dette og de er som sagt, nervevrak selv og er lei av dette. Og TS ser ut til å være lei av dette også - så jeg har full forståelse med TS. 

Du må gjerne mene at det ikke er "vanlig" med 60 - 70 timer, men det er faktisk det. Det er bare det at forventningspresset slår inn her. Som TS riktig påpeker, det kommer alltid en eller annen henvendelse / oppgave eller mail som man "må" holde på med. Så selv om man er "ferdig for dagen" på jobben, så er jobben med en overalt. I finansverdenen når den ene børsen stenger en plass, så åpner den samtidig en annen plass. 

Du mener at jeg "svartmaler", men jeg mener at du skjønnsmaler. Om du har jobbet i finans siden 2006 slik du hevder, så vet du at "moroa" var over for mange etter høsten 2008. Etter den økonomiske knekken på dette tidspunktet, så kom teknologien også inn for fullt, og nå i 2019 er vi der vi er, der nye "fancy" krav stadig dukker opp - slik som "programmering", "Artificial Intelligence", "Machine Learning", "Big Data", ++. Skjønner ikke at du ikke blir gal av disse stadig nye, idiotiske kravene og forventningene, men du må respektere de som altså ikke gidder å være lenger med på denne "karusellen". Man er egentlig "aldri utlært" selv om man skulle hatt mastergrad. For det kommer hele tiden noe "nytt", akkurat som informasjonsteknologi (IT), så man må "sitte" og oppdatere seg hele tiden og stresse livet ut av en. 

Igjen, fordelen med profesjon (lege, tannlege, psykolog) er at når man er utdannet, så er du utdannet for mange år fremover, selv om det selvsagt kommer nye teknikker og forskning av og til angående hvordan man skal fikse tenner, nye undersøkelser innenfor psykologi, osv, men langt ifra så ofte som det er tilfellet med finans og den type stillinger hvor kravet er å hele tiden "være på hugget", eller ekstremt ambisiøs. 

Du kan heller ikke skjønnsmale det faktumet at jeg ser knapt nok en eldre person som jobber med finans - jeg vet veldig godt at aldersdiskrimineringen slår inn ved et visst alder. Få mennesker er i bransjen etter at de har fylt 40 og iallfall 45 år. Det er ikke for ingenting at ryktet er at finans er innenfor næringslivet en form for "ekstremsport". Man utsetter kroppen og seg selv for veldig store påkjenninger - lite søvn, mye stress, mye psykiske påkjenninger. Det er ikke rom for "sykdom" i denne bransjen. 

Du nevner også at digitaliseringen gir "mange stillinger" i nye miljøer. Nei, den gjør ikke det. Summa summarum, så er antallet stillinger redusert. Det er gjerne slik - et hypotetisk scenario er følgende: 500 stillinger forsvinner, mens 100 "nye" stillinger dukker opp som krever enda mer kompetanse. Men det er fortsatt et nettotap på 400 stillinger. 

Du har sikkert fått med deg hvordan DnB nedbemanner og planlegger å nedbemanne frem mot 2025. De greier ikke å erstatte disse stillingene. Likevel er mange nok hjernevasket ennå at de vil fortsatt prøve å komme gjennom det stadig trangere nåløyet i DnB. Og det nåløyet er trangt som det er. 

En annen ting er at du har sikkert fått med deg disse stadige nye kravene som det forventes at man skal "kunne som ansatt". Så det jeg vil frem til er: kravene en finansanalytiker måtte forholde seg til for 15 - 20 år siden var betydelig lavere enn det som er tilfellet nå i 2019, for ikke å snakke om fremtiden. 

Og igjen, fordelen med profesjon er at det finnes ikke "slike krav" i like stor grad. Fordi en tannlege eller psykolog hadde nøyaktig samme "forventinger og krav til oppgaver" for 15 år siden som de har idag, nettopp fordi deres jobb er mennesker, mens finansanalytiker sin jobb er via en dataskjerm. 

Selv om TS skulle ha funnet en 40 timers arbeidsuke, så fjerner det fortsatt ikke det faktumet at forventingspresset i denne bransjen for å kunne "noe nytt hele tiden" er til stede hver eneste dag, og disse stillingene er alltid usikre og avhengig av både digitalisering og økonomiske konjukturer - noe verken leger, psykologer eller tannleger trenger å forholde seg til. De har fast jobb "forever" - spiller ingen rolle om det skjer en resesjon eller børskollaps. Fordi de jobber med mennesker rettet inn mot enten det fysiske eller psykiske. 

Så hvis man ønsker seg et godt liv med garantert jobb og veldig god betaling, der ledigheten er rundt 0%, og er nesten umulig å få sparken, så er det ingenting som slår profesjon og det er derfor disse studiene er de mest populære. Tenk hvor befriende det er å vite at når man er ferdig som student, som får man jobben som tannlege med en gang. Trenger ikke "fikle rundt" med CV-en, jage hele tiden etter "nye internships" og annet tullball, og stresse livet ut av seg for å skrive "spesifike søknader" til hver eneste bedrift, for å så finne ut at de stillingene man søkte på har 150 - 200 søkere og minst 3 intervjurunder. Det er ikke noe poeng å utsette seg selv for dette tullet når man har profesjon som et alternativ.

Det er derfor du ser at folk foretrekker heller å ta opp fag fra VGS i flere år enn å gidde å kaste seg på denne "Jeg-må-bygge-CV-en" karusellen vi har nå for tiden. Det finnes grenser hos alle mennesker og individer hvor mye tull de gidder å finne seg i hva gjelder urealistiske krav, så jeg forstår TS veldig godt at han / hun ikke gidder mer. 

 

 

 

 

Anonymkode: 8279f...fb1

[AnonymBruker]

Heisann! Tenkte jeg skulle kommentere kjapt, da du er i en veldig lik situasjon som jeg var. Jeg var ferdig med en bachelor i økonomi i 2017, men bestemte meg ila studiet for å ta opp fag etter jeg hadde fullført studiet for å komme inn på medisin. Jeg eier ingen bolig og må finansiere halvparten av studiet selv. I tillegg til dette har jeg brukt mye av sparepengene mine + lønn på å ta opp fag. Men ingenting har stoppet meg i å ville studere medisin. Jeg bare MÅ gjøre det. Om du føler det samme, syns jeg du skal gå for det. Hilsen en på 27  

Anonymkode: d980d...3d9