En stemortråd....

[AnonymBruker]

Altså... 

Min stedatter og jeg har et tett bånd til tross for kort tid og at hun er tenåring...

Vi har brukt masse tid på å prate sammen og hun har sagt at jeg er den personen hun støtter seg mest til..

Jeg tar henne ofte i forsvar og er tålmodig med henne. Dette har hun påpekt selv at etter jeg kom inn i bildet har hjemmet blitt så harmonisk og føles som en familie.

Men så.. Etter x antall ganger hvor hun har lovet noe for så å bryte det. I dag så løy hun.. Og jeg fikk helt nok..

Kjente at nå er jeg nødt til å vise at alle kan gå skikkelig lei av kontinuerlig å få den der «jada, skal ta det» Åsså skjer det aldri.

Nå var det veldig tydelig at oppgaven heller ikke var gjort.. 

Da jeg konfronterte henne ganske hardt så klikket hun fullstendig... Smalt igjen døren å stakk.. 

Fikk også for første gang «du er ikke moren min» svarte at «det er jeg fullstendig klar over, men jeg forventer like fult og helt at du ikke lyver til meg».

Faren hennes støtter meg 100% fordi han har vært frustrert over dette med henne lenge, og sa nå at han håpte jeg etter dette kunne forstå hans tidligere frustrasjon, og ikke bare ta hennes parti..

Kjenner jeg er veldig såret over hvordan hun omtalte meg ovenfor faren på tlf. 

Er så frustrert... Hun er dessverre ganske lat... Og er vel som tenåringer flest.. Kjenner jeg blir sliten av å komme hjem til et ungt menneske som ligger strødd foran tv-en etter mange timer å har ikke løfta en finger dag ut og dag inn og har TV og musikk på full gnu..

Dette er også mitt hjem, og vi har blitt enige om at alle skal bidra..

Dette ble langt og utleverende... Er veldig glad i henne og syns det er vondt å ha hatt sin første krangel mellom henne og jeg. 

Anonymkode: 80f59...10f