Er det slemt?

[Gjest SumoBryter]

Er det slemt å ønske en ond persons død?

En person som bare skaper problemer for deg og dine, bare på faenskap. fordi han er en slem psykopat.

En som ødelegger for dine barn om du ikke gjør som han sier.

Jeg ønsker en sånn person død ganske ofte, livet hadde vært så mye lettere uten denne slemme personen.

Men så føles det ikke godt heller å hate noen så mye.

[sixx]

Tror du at du kan klare å snu tankene dine en annen vei...og ikke tenke noe særlig på denne personen istedenfor?

Å ønske noen død hjelper ingen. :dagensrose:

[Gjest SumoBryter]

Tror du at du kan klare å snu tankene dine en annen vei...og ikke tenke noe særlig på denne personen istedenfor?

Å ønske noen død hjelper ingen. :dagensrose:

Nei men om han døde ville det hjulpet meg.

Det hadde vært mer av en seier om jeg klarte å ikke tenke på ham, men han skal stadig finne på noe nytt for å plage oss. :veldigsur: Jeg prøver å ta det lett, men så er denne personen dessverre en del av livet mitt som jeg aldri blir kvitt.

[Gjest Anonymous]

JEG SYNES DU MÅ TENKE DEG OM

[sixx]

Nei men om han døde ville det hjulpet meg..

Jeg forstår det.

Det hadde vært mer av en seier om jeg klarte å ikke tenke på ham, men han skal stadig finne på noe nytt for å plage oss.  :veldigsur:  Jeg prøver å ta det lett, men så er denne personen dessverre en del av livet mitt som jeg aldri blir kvitt.

Men egentlig så kan du vel velge å ikke ha kontakt med vedkommende?

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner at det går an å tenke sånn, jeg kan selv være i nærheten noen ganger når ting blir veldig vanskelige. Det hadde på en måte vært den enkleste løsningen noen ganger, men samtidig vet jeg at jeg hadde fått utrolig dårlig samvittighet om personen jeg er sint på faktisk døde... Derfor prøver jeg å styre unnaNå kjenner jeg heldigvis ingen psykopater, da.

Dersom det er mulig håper jeg likevel du/dere kan prøve å finne fram til en ikke fullt så negativ måte å omgåes personen på. At man kan ha mindre med vedkommende å gjøre, at man selv er så fornøyd med livet sitt at man ikke trenger å bruke så mye energi på å være sint osv.

[sixx]

Jeg skjønner at det går an å tenke sånn, jeg kan selv være i nærheten noen ganger når ting blir veldig vanskelige. Det hadde på en måte vært den enkleste løsningen noen ganger, men samtidig vet jeg at jeg hadde fått utrolig dårlig samvittighet om personen jeg er sint på faktisk døde... Derfor prøver jeg å styre unnaNå kjenner jeg heldigvis ingen psykopater, da.  

Dersom det er mulig håper jeg likevel du/dere kan prøve å finne fram til en ikke fullt så negativ måte å omgåes personen på. At man kan ha mindre med vedkommende å gjøre, at man selv er så fornøyd med livet sitt at man ikke trenger å bruke så mye energi på å være sint osv.

Er trådstarter et offer for en psykopat, så vil de ikke kunne fungere i sameksistens hvis vedkommende har som mål å ødelegge trådstarters liv. Eneste rådet man da kan gi er....Kom deg unna.

[Gjest Anonymous]

Nei men om han døde ville det hjulpet meg.

Det hadde vært mer av en seier om jeg klarte å ikke tenke på ham, men han skal stadig finne på noe nytt for å plage oss. :veldigsur: Jeg prøver å ta det lett, men så er denne personen dessverre en del av livet mitt som jeg aldri blir kvitt.

Er du Mette Marit..?

[Gjest Anonymous]

Er det slemt å ønske en ond persons død?

En person som bare skaper problemer for deg og dine, bare på faenskap. fordi han er en slem psykopat.

En som ødelegger for dine barn om du ikke gjør som han sier.

Jeg ønsker en sånn person død ganske ofte, livet hadde vært så mye lettere uten denne slemme personen.

Men så føles det ikke godt heller å hate noen så mye.

Nei, det er ikke 'slemt' å ønske en person død. Slemt er noe annet. Jeg ville valgt å si at det heller er farlige valg av ord.

For å sitere en av Nietzsches mange aforismer i boken 'Beyond Good and Evil';

"He who fights with monsters might take care lest he thereby become a monster. And if you gaze for long into an abyss, the abyss gazes also into you."

Jeg leste en gang om et eksperiment utført av noen studenter i California. De ville finne ut av 'grenser', og hva som får 'gode' mennesker til å utføre 'onde' handlinger.

I et rom setter de frem 2 stoler. 2 forsøkspersoner blir siden fortalt at en av de skal opptre onskapsfullt ovenfor den andre. Verbalt misshandle personen sittende fremfor seg. Begge 2 er gjort klar over dette, og eksperimentet skal vare i 30 minutter.

Etter 10 minutter med gjenngående utskjelling i form av ord som, 'drittsekk' - 'stygging' etc.. - ender det med at personen som mottar disse skjellsordene eksploderer i fullt sinne og begynner å slenge 'dritt' tilbake, selv om de begge opprinnelig var gjort klar over at dette kun var et eksperiment som ville var i 30 minutter.

Jeg vet ikke om Nietzsche utførte slike eksperimenter selv, men jeg tror altså han var inne på noe.

Dersom man kommer til et slikt punkt som du forteller om her, så er det på tide man reiser seg fra stolen og går et annet sted. Ondskapens ondhet, er at den smitter og sprer seg som kreft. Jeg ville tilbragt minst mulig tid sammen med en slik person.

[sixx]

Er du Mette Marit..?

Uff...man skal vel ikke le av noe så alvorlig...men

[Mossa]

Følelsene våre er umulig å styre.

Det som avgjør hvordan man er som person, er jo handlingene våre.

Klart mange av oss ønsker mennesker som gjør oss virkelig vondt, strake veien til helvette!! Den dagen jeg faktisk velger å "hjelpe" noen av disse på veien ned dit...da kan dere kalle meg slem/ond..

Jeg er langt fra noen ond person. Jeg har aldri noen sinne gjort noen noe vondt...men like fullt klarer jeg å forestille meg hvor deilig det hadde vært dersom mine "fiender" bare forsvant fra jordens overflate (og hvordan, er meg altså revnende likegyldig!!)

[Gjest Anonymous]

Er trådstarter et offer for en psykopat, så vil de ikke kunne fungere i sameksistens hvis vedkommende har som mål å ødelegge trådstarters liv. Eneste rådet man da kan gi er....Kom deg unna.

joda, jeg ser at de to avsnittene ble litt dumme sammen. men jeg tenkte vel kanskje at trådstarter "tok i litt" i sin beskrivelse av personen. Dessuten er det vel også slik at psykopater ikke er like slemme mot alle de omgåes, at man kan holde en psykopat på avstand om man er en sterk person selv. Men for all del - hvis vedkommende virkelig ikke vil deg noe godt ville jeg også kuttet kontakten uansett hvor "nær" personen sto meg i familie eller hva det nå enn er.

(ellers synes jeg også Mette Marit-spørsmålet var litt morsomt... hihi)

[sixx]

men jeg tenkte vel kanskje at trådstarter "tok i litt" i sin beskrivelse av personen.

Jeg tillater meg å komme med et "tips". Hvis noen her ber om et råd eller lufter synspunkter av så alvorlig grad, bør man aldri anta at vedkommende tar i litt....iallefall ikke svare utfra det.

Hvis trådstarter her en psykopat innpå livet, blir man litt oppgitt om man får svar i retning "allekanværesnilleoggreieogfinnemåteåomgåspå-svar".

[Laina]

Det er ikke slemt å ønske noen død. Den det er slemmest mot er deg selv. Det er du som sliter med de vonde tankene. Ikke den du ønsker død. Noen ganger kan det være en lettelse å tenke slik. Dersom man virkelig føler seg tråkket ned i driten. da kan det være godt å tenke slike "forbudte" tanker. Men slemt er det ikke. Om du derimot begynner å planlegge når, hvor og hvordan vedkommende skal dø er det fare på ferde

[Gjest SumoBryter]

Nei, det er ikke 'slemt' å ønske en person død. Slemt er noe annet. Jeg ville valgt å si at det heller er farlige valg av ord.

For å sitere en av Nietzsches mange aforismer i boken 'Beyond Good and Evil';

"He who fights with monsters might take care lest he thereby become a monster. And if you gaze for long into an abyss, the abyss gazes also into you."

Jeg leste en gang om et eksperiment utført av noen studenter i California. De ville finne ut av 'grenser', og hva som får 'gode' mennesker til å utføre 'onde' handlinger.

I et rom setter de frem 2 stoler. 2 forsøkspersoner blir siden fortalt at en av de skal opptre onskapsfullt ovenfor den andre. Verbalt misshandle personen sittende fremfor seg. Begge 2 er gjort klar over dette, og eksperimentet skal vare i 30 minutter.

Etter 10 minutter med gjenngående utskjelling i form av ord som, 'drittsekk' - 'stygging' etc.. - ender det med at personen som mottar disse skjellsordene eksploderer i fullt sinne og begynner å slenge 'dritt' tilbake, selv om de begge opprinnelig var gjort klar over at dette kun var et eksperiment som ville var i 30 minutter.

Jeg vet ikke om Nietzsche utførte slike eksperimenter selv, men jeg tror altså han var inne på noe.

Dersom man kommer til et slikt punkt som du forteller om her, så er det på tide man reiser seg fra stolen og går et annet sted. Ondskapens ondhet, er at den smitter og sprer seg som kreft. Jeg ville tilbragt minst mulig tid sammen med en slik person.

Det verste er at jeg forstår dette.

Jeg prøver å holde humøret oppe når han ringer, jeg tenker alltid "han vil bare plage meg, jeg skal ikke gi han gleden av seier". Det som er komisk er at jeg kan slå hull i alle hans argumenter og legge de i grus men han fortsetter likevel med påstandene sine som ikke har noe som helst logikk for noen.

Det er vanligvis først dagen etter jeg irriterer meg over det, irriterer meg over at han ønsker å plage meg.

I dag er jeg i bedre humør, tenker slett ikke på det der. Men det kommer og går, jeg gleder meg til den dagen (om ca15 år) da jeg ikke trenger å snakke med han i det heletatt.

Tusen takk for alle svar :blomst_opp:

[Caramba]

Det er aldeles ikke slemt, men la det bli med tanken..... Det finnes nok av familiekrangler som har endt i tragedie. Dette er nok bare en person du må prøve å tolerere så godt du kan, og det eneste du kan gjøre er det du allerede gjør:

Jeg prøver å holde humøret oppe når han ringer, jeg tenker alltid "han vil bare plage meg, jeg skal ikke gi han gleden av seier".

(Regner med at det er far til dine barn dette handler om, siden du kan kvitte deg med kontakten om ca 15 år)

[Gjest SumoBryter]

Det er aldeles ikke slemt, men la det bli med tanken..... Det finnes nok av familiekrangler som har endt i tragedie. Dette er nok bare en person du må prøve å tolerere så godt du kan, og det eneste du kan gjøre er det du allerede gjør:

(Regner med at det er far til dine barn dette handler om, siden du kan kvitte deg med kontakten om ca 15 år)

Jeg regnet med det var enkelt å forstå om man leste i mellom linjene. Nei, jeg har ikke tenkt å drepe ham Men håper bare naturen kan gjøre det for meg.

[Gjest Anonymous]

Du minner om mamma, hun har heldigvis komt seg bort fra han, me han terroriserer henne på tlf.

Vondt å være "barn" og se at mamma synker sammen. :cry:

[Gjest gjesta]

Nei,det er mulig å føle mye hat & ønske en annen død. men at du innerst inne vil h*n skal dø.. det tror jeg ikke.

[Gjest SumoBryter]

Du minner om mamma, hun har heldigvis komt seg bort fra han, me han terroriserer henne på tlf.

Vondt å være "barn" og se at mamma synker sammen. :cry:

Ja jeg lurer ofte på hva barna føler. Jeg skjuler det veldig godt for datteren min som nå er 4 hun digger pappa'n noe som gjør vondt men jeg aksepterer fordi jeg tror ikke jeg tjener på å sverte ham.

Men sønnen vår som nå er 10 skjønner veldig mye, jeg har det vondt for ham. Men samtidlig skjønner han ikke alt heller for pappaen forteller sin versjon til ham og de rundt ham, jeg pleier å prøve å ikke si noe til min forsvar fordi jeg ikke vil at han tror jeg prøver å sverte, jeg bare håper han skjønner det når han blir større, hvordan ting egentlig var.

Pappaen hans plager meg også på slike utspekulerte måter at omgivelsene ikke oppfatter hva som egentlig foregår. Så hvis jeg blir sint blir det ikke til min fordel.

Jeg føler at helt siden bruddet har dette vært et spill han spiller og jeg må finne meg i det å spille dette slitsomme spillet hans.