Trenger råd ang. samboers barn

[AnonymBruker]

Han er helgefar. Turbulent forhold med moren til barnet, men det har blitt bedre. 

Barnet er nå i skolealder og det har blitt mye tull, lyving og stjeling. Både her, hjemme hos mor, på skolen og fritiden. 

Far fokuserer på fin tid her siden barnet kun er annenhver helg her, og det forstår jeg. Jeg ønsker dette også. Skolen har sitt ansvar i skoletiden og moren har sitt i hverdagen. 

Uten at jeg går for mye innpå hva jeg mener om situasjonen og hvordan jeg ville gjort ting så er jeg når alt kommer til alt frustrert over utviklingen. 

Jeg ønsker å gjøre mitt riktig, jeg er ikke forelderen, men jeg setter grenser og har forventninger i dette huset, men det er vanskelig å ikke flippe til tider. Jeg prøver å være rettferdig, gi kjærlighet og møte barnet. 

Hvilke råd har dere om min rolle? 

Jeg trenger enn boost for å holde roen og være den barnet trenger at jeg skal være, på samme tid som jeg ikke finner meg i uærlighet og dårlig adferd. 

Anonymkode: 331fe...f6a

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt innafor å sette grenser og si i fra til barnet når det går over de grensene som er satt, selv når man er stemor. Barnet bor jo tross alt hos deg, og sammen med deg, annenhver helg og da skal du ha litt å si om hvordan det oppfører hjemme hos deg - det skulle tross alt bare mangle. 

Pass på at dere har det mye gøy sammen, så vil det dere få ett godt forhold til hverandre  

Anonymkode: 39aae...645

[AnonymBruker]

Det er klart du også skal sette grenser, det er veldig viktig å vite hvor egne grenser går. Det er helt klart. 

MEN; det handler også om hvordan man utøver den grensesettingen. Klikker man og lager store numre så er det jo ikke greit.
Jeg opplever gjennom det du skriver at dette barnet trenger trygghet. Kanskje trenger det ikke oppmerksomhet på at det stjeler/lyver osv. men positiv oppmerksomhet når det utøver ønsket atferd. 

Det kan godt hende at barnet mangler ord på hva som egentlig plager det, og så kommer uroen ut i løgn/stjeling. 

Du skal så klart også sette grenser i hjemmet, og da må dere bestemme - uten at barnet er til stede først - og så kan dere lage fellesregler som barnet er med på å sette. Men hvis barnet har såpass med problemer som du beskriver, så er kanskje ikke grenser og straff det viktigste akkurat nå. 

Anonymkode: 42f35...22c

[Vera]

Å sette grenser for et barn er i mine øyne å vise kjærlighet til barnet. Man setter grenser fordi man ønsker det beste barnet. Jeg syns du gjør 100% rett når du setter grenser for barnet, fordi du da viser barnet at du bryr deg om det, og ønsker å ha et forhold til barnet. Du er interessert rett og slett. 

Så kan det hende at barnet kommer med det helt geniale utsagnet «du har ikke rett til å bestemme over meg, du er ikke moren min». Og, barnet har rett i at du ikke er moren, men, du er en viktig voksenperson som lever sammen med barnet, og føler kjærlighet for barnet. Da setter man grenser, uavhengig av blodsbånd. 

Dersom man tillater uønsket oppførsel, gir man også klarsignal til at uønsket oppførsel er ok. Barn trenger veiledning og rammer - noen trenger helt spesifikke, konkrete rammer, andre forstår hvor grensene går uten så mye forklaring. 

Etter mitt skjønn er oppdragelse og hverdag altfor flytende for barn i dag. Dette går spesielt utover barn som er sårbare og trenger den trygge voksne som rettleder og heier frem god oppførsel. 

Når det er sagt, ville jeg gravd veldig for å finne årsaken til at barnet har endret adferd - hvorfor lyver det? Hvorfor stjeler det? Hva er det som trigger frem denne oppførselen? Blir det mobbet? Er det usikker i skolesammenheng (sliter faglig osv)..barn går ikke inn for å være slemme, oppførselen er som regel bare et symptom på noe annet som er galt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Å sette grenser for et barn er i mine øyne å vise kjærlighet til barnet. Man setter grenser fordi man ønsker det beste barnet. Jeg syns du gjør 100% rett når du setter grenser for barnet, fordi du da viser barnet at du bryr deg om det, og ønsker å ha et forhold til barnet. Du er interessert rett og slett. 

Så kan det hende at barnet kommer med det helt geniale utsagnet «du har ikke rett til å bestemme over meg, du er ikke moren min». Og, barnet har rett i at du ikke er moren, men, du er en viktig voksenperson som lever sammen med barnet, og føler kjærlighet for barnet. Da setter man grenser, uavhengig av blodsbånd. 

Dersom man tillater uønsket oppførsel, gir man også klarsignal til at uønsket oppførsel er ok. Barn trenger veiledning og rammer - noen trenger helt spesifikke, konkrete rammer, andre forstår hvor grensene går uten så mye forklaring. 

Etter mitt skjønn er oppdragelse og hverdag altfor flytende for barn i dag. Dette går spesielt utover barn som er sårbare og trenger den trygge voksne som rettleder og heier frem god oppførsel. 

Når det er sagt, ville jeg gravd veldig for å finne årsaken til at barnet har endret adferd - hvorfor lyver det? Hvorfor stjeler det? Hva er det som trigger frem denne oppførselen? Blir det mobbet? Er det usikker i skolesammenheng (sliter faglig osv)..barn går ikke inn for å være slemme, oppførselen er som regel bare et symptom på noe annet som er galt. 

Vi vet for lite om hvorfor. Samboer prøver å involvere seg så mye han kan, men barnets mor synes han kan passe sine egne saker når barnet her hos henne. Så fokuset er nå å møte barnets behov i våres helger. 

Jeg er redd for å være for hard, jeg er redd for å være for slapp. 

Jeg vet ingenting om hvordan det er å være barn i delt hjem. Det kan ikke være enkelt. Så mye følelser jeg ikke forstår. 

Anonymkode: 331fe...f6a

[Vera]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vi vet for lite om hvorfor. Samboer prøver å involvere seg så mye han kan, men barnets mor synes han kan passe sine egne saker når barnet her hos henne. Så fokuset er nå å møte barnets behov i våres helger. 

Jeg er redd for å være for hard, jeg er redd for å være for slapp. 

Jeg vet ingenting om hvordan det er å være barn i delt hjem. Det kan ikke være enkelt. Så mye følelser jeg ikke forstår. 

Anonymkode: 331fe...f6a

Du har et veldig godt utgangspunkt, fordi du oppriktig ønsker å forstå hva som skjer med barnet. Barnet er utrolig heldig som har deg! Fortsett å være nysgjerrig og spør. Kanskje barnet syns det er lettere å snakke med deg enn far feks? I så fall ville jeg lagt opp til aktiviteter for meg og barnet. Mye enklere å fortelle om vanskelige ting når man gjør en aktivitet, enn når man sitter rett opp ned i sofaen.

Jeg skjønner godt at det føles fortvilende å ikke få lov til å ta del i hele livet til barnet, kun de få dagene det er hos dere. Jeg ville nok ikke ha godtatt dette om jeg var far, jeg ville ha krevd samtale hos familievernkontoret, slik at et samarbeid kan etableres. Man er aldri kun helgeforeldre, man er heldagsforeldre - uavhengig av samvær. At mor stikker kjepper i hjulene for dere, må dere heve dere over - det er hun som til syvende og sist vil tape på det. Krev samtale hos familievernkontoret! Sier barnet noe selv om samvær? Ønsker det mer samvær med dere? 

Tragisk når foreldre saboterer for barnet 😔 

[AnonymBruker]

Viss du ikke tar et tak nå med grense setting vil alle angre en dag det blir eldre....barnet vil bli en dritt 

Anonymkode: 7941f...16d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Vera skrev:

Du har et veldig godt utgangspunkt, fordi du oppriktig ønsker å forstå hva som skjer med barnet. Barnet er utrolig heldig som har deg! Fortsett å være nysgjerrig og spør. Kanskje barnet syns det er lettere å snakke med deg enn far feks? I så fall ville jeg lagt opp til aktiviteter for meg og barnet. Mye enklere å fortelle om vanskelige ting når man gjør en aktivitet, enn når man sitter rett opp ned i sofaen.

Jeg skjønner godt at det føles fortvilende å ikke få lov til å ta del i hele livet til barnet, kun de få dagene det er hos dere. Jeg ville nok ikke ha godtatt dette om jeg var far, jeg ville ha krevd samtale hos familievernkontoret, slik at et samarbeid kan etableres. Man er aldri kun helgeforeldre, man er heldagsforeldre - uavhengig av samvær. At mor stikker kjepper i hjulene for dere, må dere heve dere over - det er hun som til syvende og sist vil tape på det. Krev samtale hos familievernkontoret! Sier barnet noe selv om samvær? Ønsker det mer samvær med dere? 

Tragisk når foreldre saboterer for barnet 😔 

De har vært i denne prosessen. Endte med forlik pga belastningen for barna om de ble rettsak. Far valgte å stoppe da, fvk møter ikke mor opp på. Så vi har lært at hvis vi holder oss til våre helger og han møter opp innimellom på aktiviteter så holder ting seg rolig. Tror barna er fornøyd med dette ifht til hvordan ting var i starten, men ser at de savner far veldig. Så om ikke 50/50 hadde vært det beste så hadde mer samvær vært optimalt. Eller at han kunne tatt del og hjulpet mor i hverdagen slik at barna møtte han til og fra f. Eks hente på skolen, følge til lege, trening osv. Men det kapittelet har jeg gitt opp, vi må ta det vi har nå å gjøre det beste utav situasjonen. 

Anonymkode: 331fe...f6a

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er klart du også skal sette grenser, det er veldig viktig å vite hvor egne grenser går. Det er helt klart. 

MEN; det handler også om hvordan man utøver den grensesettingen. Klikker man og lager store numre så er det jo ikke greit.
Jeg opplever gjennom det du skriver at dette barnet trenger trygghet. Kanskje trenger det ikke oppmerksomhet på at det stjeler/lyver osv. men positiv oppmerksomhet når det utøver ønsket atferd. 

Det kan godt hende at barnet mangler ord på hva som egentlig plager det, og så kommer uroen ut i løgn/stjeling. 

Du skal så klart også sette grenser i hjemmet, og da må dere bestemme - uten at barnet er til stede først - og så kan dere lage fellesregler som barnet er med på å sette. Men hvis barnet har såpass med problemer som du beskriver, så er kanskje ikke grenser og straff det viktigste akkurat nå. 

Anonymkode: 42f35...22c

Atte hæ? Du mener alvorlig at foreldre og stemor skal ignorere løgner og stjeling og bare gi bekreftelse dersom barnet gjør noe «riktig»? 

Anonymkode: 05536...075

[AnonymBruker]

Hva er ditt forhold til mor eller far? Kan det gå an å snakke med dem om hva du tenker. Si at du ikke vil legge føringer eller bestemme noe, men at du føler et behov for å si hva du mener om saken. Det kan være de trenger noe innput utenfra for å finne den riktige veien. Når det er sagt, jeg hadde forventet at jeg hadde lov til å sette grenser i mitt eget hjem. Det skal ikke være full frihet til alt faenskap man måtte ønske å gjøre, selv om far bare har barnet annen hver helg. Man kan gi slipp på noen ting, men grunnleggene grenser må faktisk alle ha. Det har vi jo for oss selv og. 

Anonymkode: 2dff8...ac6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Viss du ikke tar et tak nå med grense setting vil alle angre en dag det blir eldre....barnet vil bli en dritt 

Anonymkode: 7941f...16d

Vi jobber med det vi ser, men enklere om en hadde vært mer på banen ellers i hverdagen. Hatt bedre oversikt. Frykten er jo at barnet skal velge oss bort senere fordi vi ikke har tatt riktig hensyn 

Anonymkode: 331fe...f6a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva er ditt forhold til mor eller far? Kan det gå an å snakke med dem om hva du tenker. Si at du ikke vil legge føringer eller bestemme noe, men at du føler et behov for å si hva du mener om saken. Det kan være de trenger noe innput utenfra for å finne den riktige veien. Når det er sagt, jeg hadde forventet at jeg hadde lov til å sette grenser i mitt eget hjem. Det skal ikke være full frihet til alt faenskap man måtte ønske å gjøre, selv om far bare har barnet annen hver helg. Man kan gi slipp på noen ting, men grunnleggene grenser må faktisk alle ha. Det har vi jo for oss selv og. 

Anonymkode: 2dff8...ac6

Jeg og far spiller på lag, men det er nok enklere for meg å se utfordringer når det ikke er mitt eget barn. Jeg er strengere enn han fordi det er naturlig enklere. Mor kan ingen snakke til da det er vanskelig å nå inn til henne. Nesten så jeg skulle ønske hun sa alt jeg gjorde feil mtp barna så jeg kunne tatt stilling til dette. Hun vet jo hva barna sier om hvordan det er hos oss. Jeg har alltid vært som luft

Anonymkode: 331fe...f6a