AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #1 Skrevet 18. mai 2019 Jeg har to søsken. De er 10 år mindre enn meg, og jeg føler egentlig ikke at jeg er spesielt glad i de. Føler meg helt forferdelig stygg for å si det, og sliter med å innrømme det for meg selv. Når de var rundt 4-5 år måtte jeg flytte fra foreldrene mine, og jeg har derfor hatt svært lite kontakt med dem. Syns det er vanskelig å snakke med de eller holde en samtale når jeg er på besøk hjemme, og har aldri følt noe spesiell "connection" til de. Hvorfor er jeg slik? Jeg ønsker jo å kjenne dem, og jeg ønsker å være glad i de men jeg er rett og slett ikke det. Selvfølgelig bryr jeg meg om dem, men eksempel betyr vennene mine mer. Vil legge til at jeg har hatt en tøff oppvekst og vet ikke om det kan være noe med dette? Eller er det bare fordi jeg ikke kjenner dem spesielt godt? Føler meg som verdens verste person for å kjenne det slik. Anonymkode: d9e35...030
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #2 Skrevet 18. mai 2019 Heg er ikke glad i mitt søsken. Pga illojalitet, lite til felles, og dårlig samhold. Synd, men sant. Anonymkode: 7ab10...bed
TrekStar Skrevet 18. mai 2019 #3 Skrevet 18. mai 2019 (endret) Jeg tror at dere sikkert ikke har knyttet bånd til hverandre, siden dere da ikke er kjent med hverandre noe særlig. Det er bare å ta sparket, og lage noen bånd til hverandre det, og en må ta initiativet til dette. Siden du er eldre, så er det kanskje mest naturlig at du gjør det. Dere fungerer som fremmede, siden dere ikke er kjent eller vant til hverandre. Endret 18. mai 2019 av TrekStar 4
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #4 Skrevet 18. mai 2019 Jeg syns ikke det er rart. Jeg har selv mange søsken i spredt alder, noen har jeg vokst opp med og noen flyttet ut da jeg var veldig liten. De største har jeg aldri sett noe særlig til, og de andre bryr jeg meg ikke noe om. Det handler mer om personligheten deres som jeg syns er forferdelig. Jeg har ikke kontakt med noen av de i dag og kan ikke si at jeg bryr meg noe om dem. Hvis du VIL bli kjent så må du legge energi i det. Men hvis du har det fint som du har det så skal du nå vite at bare fordi man er født av samme foreldre betyr ikke at man MÅ være glad i noen eller føle at man har god kontakt. Anonymkode: 5068d...1f9 4
Gjest hind Skrevet 18. mai 2019 #5 Skrevet 18. mai 2019 Det er lett at det blir sånn med søsken man ikke vokser opp med. Jeg har selv et par halvsøsken jeg ikke føler noe for. De er som hvem som helst, egentlig. Det er foreldrenes ansvar å legge til rette for at søsken skal kunne knyte tette bånd. Det kommer ikke av seg selv, og særlig ikke når de ikke vokser opp under samme tak. Du har ingen grunn til ha dårlig samvittighet for dette, for det er ikke din skyld.
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #6 Skrevet 18. mai 2019 Jeg har lite kontakt med mine søsken. Vi er ikke på noen måte uvenner, men vi er bare veldig forskjellige og har ikke noe til felles. Foreldrene våre er døde så vi har ikke noe samlingspunkt der heller. Kanskje jeg snakker med dem på tlf. to-tre ganger i året, og vi møtes stort sett bare en gang i året (i en stor familiemiddag hos en tante). Anonymkode: 90a21...de9
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #7 Skrevet 18. mai 2019 Jeg er heller ikke glad i dem, kjenner de nesten ikke vi treffes kun et par ganger i året til familie sammennkomster. Anonymkode: 03508...2d8
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2019 #8 Skrevet 18. mai 2019 Altså, det er ikke noe galt med en person hvis en ikke er glad i et søsken, eller hvilket som helst annet familiemedlem (unntatt egne barn). Man blir ikke glad i folk pga felles gener, det kan skape et bånd fordi man møtes i familiære sammenkomster, men det skaper ikke god kontakt. Jeg er liker ikke min søster. Hun er narsissistisk, og helt ulik meg. Så jeg ser ingen grunn til å tilbringe tid med henne heller. Blir bare irritert og tappet av det. Sånn er det med den saken. Anonymkode: 7ab10...bed 2
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2019 #10 Skrevet 20. mai 2019 Jeg bryr meg ikke om de forsvinner en dag for min del, men jeg stiller opp for dem og jeg er veldig glad i barna demmes. Jeg vil gjerne føle kjærlighet, men jeg kjenner ikke så mye på det. Vi er så forskjellige, selv om bare 2 og 3 år skiller. Det er ikke noe dårlig mellom oss så vet ikke hvorfor det er slik. Gifte foreldre så har alltid bodd sammen. De to andre er veldig knyttet da, så sikkert bare jeg som er rar. Anonymkode: f588d...10d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå