Han gjør ingenting!

[Gjest gjest]

Jeg er kjempefortvilet, for samboeren min gjør ingenting i huset. Jeg må gjøre alt husarbeidet (han lager litt mat av og til). Vi har også en baby, som krever sitt. Han har babyen på fanget og leker m ham av og til, men nekter feks å skifte bæsje-bleier fordi han synes d er ekkelt.

Han har ingen gode forklaringer på hvorfor han ikke gidder gjøre noe. Jeg kan heller ikke streike for da blir det seende helt j.... ut her. Nå holder jeg på å bli sprø.

Jeg føler meg som en slave og at han ikke setter noe pris på meg og det jeg gjør.

Hva gjør jeg nå..

[bompi]

hva du gjør kommer helt an på hvordan forholdet deres er ellers... jeg hadde flytta ut på flekken...

[Bettie]

Dersom du ikke er klar til å flytte, kan du vurdere streikevåpenet. Jeg har gjort det med hell. Ryddet bare i mine ting, vasket bare mine klær etc. ( ja- barnets også, da). Når han ikke lenger fant ting, ikke hadde rene klær etc kunne vi tilslutt få til en avtale.

Har også prøvd streik når krapylene ble gamle nok til å forstå at de måtte hjelpe til, og ikke gjorde det. Det var også effektivt. Nå bare punktstreiker jeg, så forstår familien hintet.

[Ada=)]

Herregud -vil ikke bytte baesjebleier.... trodde nesten ikke det var mulig!!!

ellers stotter jeg opp under forslaget med streik.

en annen ting: Fra mitt eget forhold har jeg erfaring med aa lempe paa egne krav. Det er ikke sikkert at du har for hoye krav, men personlig har jeg god erfaring med "aa motes paa midten". Finne FELLES standarder -saa det ikke blir DINE standarder -hvis du skjonner hva jeg mener?

Dere kan ogsaa dele ansvarsomraader: han vasker klaer du lager middag osv -det kan vaere en losning dersom ingenting annet nytter.

men hvis han ikke skjonner hva du snakker om naar du tar opp temaet, er streik en god maate for aa faa han til aa aapne oynene

[NonJuan]

Hmmmmmmmm.....

Jeg skjønner dilemma her.

Men det hjelper da ikke å flytte fra hverandre??

Et barn trenger både sin far og sin mor.

Så jeg anbefaler ikke dette.

Jeg er jo en kar selv....og vil gjerne gjøre et forsøk som mann og komme med noen trøstende ord.

Desverre finnes det menn som synes at kvinnens plass i huset er på kjøkkenet og i senga... Disse er forferdelig på bærtur.

Jeg er delvis enig med Bettie da det gjelder dette med kun å ta sine ting og ikke hans. Men det kan skape mere irritasjon en glede.

Jeg går ut ifra at dere elsker hverandre og at dere begge er svært glad i krabaten?

Jeg kan fortelle at det finnes mange pappa'er som ikke engang gidder å ta ungen på fanget en gang.

Mange fedre stikker rett og slett bare av fra hele greia. Lar mor bli sittende med hele ansvaret for både hus og barn osv.

Men nå skal du høre her.

Sett dere ned en kveld. Ta opp dette, fortell at dette utmatter deg helt.

(Jeg vet ikke f.eks hvordan sexlivet deres er) Men dette pleier å være et sårt stykke hos mannen. Etter slik jeg kan forstå det på deg, har du ikke mye gnist igjen da dagen er omme. Dette er forståelig.

Men som sagt vet jeg ikke deres bakgrunn så dette er kun gjettng.

Hvordan jobb har han?

Hvordan jobb har du?

Hvilke tider jobber dere?

Hvor gamle er dere?

Men det er en ting jeg kan fortelle deg helt sikkert og det er dette.

Jeg har en sønn selv på to og et halvt år.

Jeg er muligens ikke verdens snilleste far, men prøver mitt ytterste på å ta min del. Det har lett får å bli mamma mamma mamma mamma og mamma.....ikke pappa. Men dette er kun de første årene. Etter det blir det mer og mer pappa. Da blir det mor som egentlig synes hun får for lite kontakt med sitt barn. Men sånn er det jo nå bare en gang.

Men i mitt hjem.... lar jeg mor få sove ut i helgene. da står jeg opp med han og gjør husgreier noe vi deler på stort sett.

Jeg har selv en anstrengende arbeid. Men all arbeid er anstrengende. Du er på en full dag på jobb i 8 timer.(inkl.lunsj) Så man blir stort sett sliten bare av det.

Det jeg prøver å si her er....Ikke gi opp.

TA en prat med samboeren din og faren til deres unge. Fortell han hva som plager deg. Si du trenger noen minutter om dagen til noe annet. Fortell også at det er greit at dere deler på ting som gjøres i huset-

Mulig dere kan begynne med lister i huset som forteller at den ene uken gjør far dette...neste gjør mor dette....

Det finnes mange muligheter for å unngå at et forhold må splittes grunn at en person mister all sitt krutt og energi.

Vel dette ble kanskje litt rotete. Men jeg snakker fra leveren.

Lykke til.... venter spent på hvordan det vil gå med deg og dere.

Kos dere så lenge dere kan...Et barn fortjener å ha sin mor og far isammen.

Klemmer fra meg

[Gjest LilliB]

Hmm var det jeg som skrev dette innlegget...nei men kunne like godt ha vært det!

Har det akkuratt på samme måte selv. Vi er begge 2 i full jobb 2 barn en i skole & en i barnehage, og det er KUN jeg som gjør noe hjemme. Har også forsøkt streike metoden, men det er som du sier da vil det se helt for j**** ut her hjemme. Huset må jeg ha i orden ellers trives jeg ikke.

Det hjelper IKKE å ta dette opp til diskusjon...det blir ingen kranglig av det, men det er jeg som prater & han konstaterer det jeg sier. Nikker & ingenting er forandret. Jeg har innsett at slik er det bare. Jeg har valgt å leve med det...selvom han får noen salver innimellom. Jeg er sliten døgnet rundt...det er nesten som jeg skulle ønske at jeg kollapset slik at han fikk se at han MÅ hjelpe til.

Jeg lå for et års tid siden i 2 uker etter å ha tatt mandlene. Jeg orket ingenting. Jeg så huset"forfalle" rundt meg. IKKE 1 gang tok han i støvsugeren mens jeg var syk. Jeg forsøkte nesten uten stemme å be hen være så snill...men nei.

Og ta et oppgjør er vel et godt råd, men det har ikke funket hjemme hos meg. Så hva kan en da gjøre enn å leve med det, eller forsvinne. Og jeg syntes det er litt drastisk å stikke for at han ikke tar i kosten.

[NonJuan]

:evil: Jeg blir litt mere irritert jeg!

Hrmf... Hvorfor gjør man sånn?

Trist å høre Lillib. Synd du har funnet deg en slik "kar".

Hva kan man gjøre for å få øynene opp på en som godtar at samboeren gjør alt og selv støver ned i sofaen. Det eneste er kanskje å få foreldrene på besøk litt oftere?

Ikke gjør noe selv før de kommer....se da om han gjør noe.

Det er svært vanskelig å svare på dette. Blir bare irritert på dine vegne.

Jeg kunne aldri se for meg at jeg så min samboer jobbe ta seg av sønnen og alt husarbeid. Så stakkarslig er jeg ikke. Sorry for utrykket.

Kanskje dere rett og slett kanskje kan leie noen til å ta det ukentlige i huset?

Det koster litt... Men dette kan jo også kanskje være en mulighet til å dra igang diskusjonen i full sving?

Vel jeg har ikke så mange forslag....

Men ønsker deg lykke til...

Jeg synes iallefall du er flink...

Klem