forelsket i bestevennen til kjæresten min

[Gjest Anonymous]

jeg vil ikke gå så nøye inn på dette her, men i bunn og grunn kan jeg vil si at jeg er forelsket i bestekompisen til kjæresten min. vi har vært sammen i litt over ett år, og han er fantastisk. problemet er at jeg kjenner bestekompisen hans ganske godt nå, og han er veldig lik meg på verdier som er viktig for meg. han har en personlighet og et utseendet jeg personlig finner veldig tiltalende,og jeg vet han også liker meg (men ikke i hvilken grad da)! rett ut passer vi MYE bedre sammen enn det jeg og kjæresten gjør, selv om jeg virkelig verdsetter han og er enormt heldig som har han. jeg håper inderlig ikke å få mange slemme tilbakemeldinger, jeg bare trenger å få luftet dette-for enn så lenge så klarer jeg ikke å bli kvitt disse følelsene for "bestekompisen".alle tre er klar over hvor like jeg og han er på de viktige områdene,som til en viss grad jeg og kjæresten IKKE er :veldigsur: dette er veldig vanskelig for meg, jeg vurdere ikke å slå opp med kjæresten min, men det er ikke godt å ha disse følelsene heller som jeg ikke kan noe for. samtidig er det vanskelig i mitt nåværende forhold at vi er så ulike på så viktige områder :cry:

trenger bare litt tilbakemeldinger og erfaringer, men spar meg for spydigheter (regner med en del vil finne dette usmakelig) er dere snille :oops:

[Gjest SumoBryter]

jeg vil ikke gå så nøye inn på dette her, men i bunn og grunn kan jeg vil si at jeg er forelsket i bestekompisen til kjæresten min. vi har vært sammen i litt over ett år, og han er fantastisk. problemet er at jeg kjenner bestekompisen hans ganske godt nå, og han er veldig lik meg på verdier som er viktig for meg. han har en personlighet og et utseendet jeg personlig finner veldig tiltalende,og jeg vet han også liker meg (men ikke i hvilken grad da)! rett ut passer vi MYE bedre sammen enn det jeg og kjæresten gjør, selv om jeg virkelig verdsetter han og er enormt heldig som har han. jeg håper inderlig ikke å få mange slemme tilbakemeldinger, jeg bare trenger å få luftet dette-for enn så lenge så klarer jeg ikke å bli kvitt disse følelsene for "bestekompisen".alle tre er klar over hvor like jeg og han er på de viktige områdene,som til en viss grad jeg og kjæresten IKKE er  :veldigsur:  dette er veldig vanskelig for meg, jeg vurdere ikke å slå opp med kjæresten min, men det er ikke godt å ha disse følelsene heller som jeg ikke kan noe for. samtidig er det vanskelig i mitt nåværende forhold at vi er så ulike på så viktige områder :cry:  

trenger bare litt tilbakemeldinger og erfaringer, men spar meg for spydigheter (regner med en del vil finne dette usmakelig) er dere snille :oops:

Ok, følelser kan man ikke gjøre noe med, men hvorfor er du og hvorfor vil du være sammen med kjæresten din om du ikke har følelser for ham. Du sier at han er fantastisk, vel det virker for meg som han ikke er fantastisk nok for deg om du blir forelsket i andre enn ham?

[Gjest Dazed]

Dette var som å lese noe jeg skulle ha skrevet en tid tilbake.

Min historie er kort:

Jeg ble forelsket i bestevennen til kjæresten min. Jeg gjorde det slutt med kjæresten min, og ble sammen med bestevennen hans. Det ble opprør til DE grader. Og de var ikke bestevenner lengre.

Men jeg følte at det var det eneste rette, selv om mange mener det er "off limit" å bli sammen med bestevennen.

Gjør det hjertet ditt sier.

[Gjest Anonymous]

så godt med en som skjønner:) er dere fortsatt sammen? og hva slags reaksjoner møtte dere fra venner osv? bra for dere da:) vanskelig med følelser for en annen, og til du som ikke forsto hvoradn jeg kunne si at kjæresten min er fantastisk men at jeg også liker en annen: det er faktisk fullt mulig det!

[Gjest Gjesta]

Du får min fulle sympati, slike ting er ikke lett å kontrollere. Og det at du etterhvert finner ut at du og han du er sammen med kanskje ikke er perfect match, men at du samtidig har blitt veldig glad i ham, er da ikke noe rart. Du har jo på en måte begynt på scratch med de begge samtidig (som kjæreste for den ene, og dama til kompisen for den andre). At du etterhvert som du blir kjent med de ser at det er den andre som er din drømmemann er heller ikke så merkelig!

Men! Selv om jeg skjønner deg og på ingen måte fordømmer deg; tenk om det var omvendt.. At kjæresten din som du stolte på og elsket, ble forelsket i (eller tilogmed sammen med) din bestevenninne.. Noe mer hjerteskjærende kan man vel neppe oppleve? Hvordan kommer man seg etter noe sånt..

[Gjest Anonymous]

jeg vet, jeg synes det er viktig å sette seg inn i den andres situasjon ved konflikter osv. grunnen til at jeg tar det opp her er at nettopp han som person aldri blir fremstilt-for her er jeg jo anonym. vil ikke ta det opp med venner eller noe slik at det EGENTLIG kan være pinlig for han selv om han ikke vet det. bare kjipt å være i en slik situasjon...

[Gjest SumoBryter]

til du som ikke forsto hvoradn jeg kunne si at kjæresten min er fantastisk men at jeg også liker en annen: det er faktisk fullt mulig det!

Ok, sier du at du er forelsket i begge? Eller er forholdet du er i nå et løgn, mens kjærligheten med bestekompisen hans hadde vært ekte?

Hvis du hadde vært 100% fornøyd med kjæresten din, da hadde du ikke blitt forelsket i andre!

[aline]

slik jeg ser det, så er vel det første du bør gjøre, å prøve å stenge ute hvor fantastisk bestevennen er, også bruker du litt tid på å finne ut om kjæresten din faktisk er en du ser en fremtid sammen med.

Sett deg ned å se på det som gjør at han er fantastisk, det som gjør at du føler deg heldig som har ham, se også på de verdiene dere har som ikke er like.

men ikke sammenlign ham med bestekompissen, la bestekompissen ligge til du har fått følt litt på hva du tror kan skje videre med deg og kjæresten din. (bestekompissen har helt sikkert negative sider han også, det er sjelden gresset er perfekt )

finn ut både alene og sammen med kjæresten din om noen av disse tingene som ødelegger litt, kan være noe dere kan endre på. Kanskje dere kan møtes på halvveien? kanskje det gjør at dere ser en fremtid sammen? og om dere gjør det, OG du er forelsket i ham, så finner du vel ut om du vil satse på ham?

om du da finner ut at du ikke tror det kan fungere, så gjør du det først slutt med kjæresten.

det du også bør tenke på, dersom du så ønsker å forsøke ett forhold til bestekompissen, er at DU veeeldig lett vil få skylden for å ødelegge ett bestekompissforhold, for det kommer vel mye sannsynlig til å ødelegges. at dere er to om det, er sant, men ikke like synlig for andre innvolverte.

du kan risikere at han mister mer en bestekompissen, for andre i vennegjengen kan lett sympatisere med exen, siden det er dere to som har gjort det ufine.

Jeg sier ikke at du ikke skal gjøre det, eller at jeg synes det er feil, det er helt opp til deg/dere. men bare tenk igjennom ting, for du risikerer å ødelegge mye, både av forhold, venneforhold, vennegjenger etc.

og det er greit å være forberedt og tenke over det når man risikerer slikt.

lykke til uansett hva du gjør, håper du finner ut hva som er rett for deg.

[Fakse]

Når man møter en person man kjenner igjen seg selv i oppstår det ofte en sterk fasinasjon. Denne fasinasjonen kan bli til forelskelse men kan også forveksles med forelskelse.

Det viktige er å huske at man ikke nødvendigvis må være like for å ha et godt forhold. At du er lik bestevennen til kjæresten betyr kanskje bare at han passer veldig bra som din venn, men han ville ikke nødvendigvis være bra å være kjæreste med likevel. Er man for like i et forhold blir det ofte problemer av det, mens to som er ulike på en del punkter kan fylle hverandre ut.

Bare du kan vite om du har møtt din sjelevenn eller din livspartner. Om du vurderer feil og blir sammen med han uten at dere egentlig passer som kjærester kan du ødelegge et veldig godt og viktig vennskap. Men om han virkelig er din store kjærlighet er det så sjelden at det også er verd å ta vare på. Tråkker du feil får det store konsekvenser, så ta deg god tid og gjør ikke noe overilt.

[Gjest Dazed]

så godt med en som skjønner:) er dere fortsatt sammen? og hva slags reaksjoner møtte dere fra venner osv? bra for dere da:) vanskelig med følelser for en annen' date=' og til du som ikke forsto hvoradn jeg kunne si at kjæresten min er fantastisk men at jeg også liker en annen: det er faktisk fullt mulig det![/quote']

Jeg antok at litt av denne var til meg? I så fall;

Ja, vi er sammen, selv om det ble slutt i noen måneder. Ble ganske så tøft for han i en periode, da alle snudde ryggen til han. Men nå, 9 mnd senere, er ting OK igjen.

[Gjest Anonymous]

Ha sex med kompisen til mannen din, så finner du ut mer!! Er dette også bra, så sats på den nye!!

Det gjorde jeg.......

[Gjest Anonymous]

Hei!

Du har fått mange fornuftige svar her som du bør overveie nøye. Jeg har ikke noe fasitsvar til deg selv, men jeg kan fortelle hva som har skjedd meg. Jeg var i en liknende situasjon som deg, bortsett fra at jeg forelsket meg i kjæresten til venninnen min. Følelsene var gjengjeldt og vi ble sammen.

Før du tar et slikt valg skal du være helt 100% sikker på hva du gjør. Det er en veldig egoistisk handling, og kjæresten din vil miste både deg og sin beste venn. Det er ikke lett å takle. I mitt tilfelle ble det et oppgjør av en annen verden, og det er vel ikke nødvendig å si at venninnen min ikke er min venn lenger. Tre måneder etter at jeg ble sammen med eks-en hennes prøvde hun å ta livet av seg.

Vi har blitt møtt med både avsky og fordømmelse på grunn av valget vi har tatt, men også forståelse. Det verste er nesten hva et sånt valg gjør med ens egen selvfølelse. Vil du virkelig være en person som ødelegger vennskapet mellom to gode kamerater og samtidig svikte kjæresten din på det grusomste? Det er ikke lett å se seg selv i speilet etter noe sånt.

Ikke for å male fanden på veggen, men jeg vil bare at du skal forstå hva en slik handling kan føre til. Som sagt, jeg er i den situasjonen selv. Kjæresten min og jeg er fortsatt sammen og har det veldig bra, men det vil alltid hvile en skygge over forholdet vårt fordi vi har såret et annet menneske ved å være sammen.

Lykke til! Tenk deg godt om.

[Gjest Anonymous]

trådstarter her!

jeg er fortsatt forelsket og helt fortvilt over hva jeg skal gjøre...

[Gjest Anonymous]

Jeg var forelsket i en annen enn typen min for noen år siden.

Et par venner av meg visste dette, og de ville sikkert ikke fortalt det til typen min.. Men istedet for at han skulle få vite det av dem, eller noen andre som hadde fått snusen i det, så gjorde jeg det slutt selv.

Er man forelsket i en annen en kjæresten, så er det noe som ikke stemmer.

Man kan bli betatt eller synes noen er vakre og snille, men ikke bli forelska.

En annen ting: Jeg er imot utroskap. Men hvis typen min hadde møtt ei jente ute på by`n og hatt sex med henne uten at de hadde følelser for hverandre, så hadde det vært mer ok enn at han hadde tenkt på, kysset/rota med ei jente han hadde følelser for.

Altså, "utroskap" i tankene er verst... Mener jeg...

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev det ovenfor.

Og må presisere at jeg synes all utroskap er ille og FORKASTELIG.

Men hvis jeg skal trekke fram den verste form for utroskap blir det den psykiske...

[Gjest gjest1]

trådstarter her!

jeg er fortsatt forelsket og helt fortvilt over hva jeg skal gjøre...

Jeg mener at det ikke er mulig å være forelsket i to menn på en gang, altså, det går an å like, være glad i, bry seg om, men ikke forelsket i to stykker. Hvis du virkelig er forelsket i bestekompisen, så synes jeg du skal gjøre det slutt med kjæresten din. Både for din egen skyld og for hans.