Far vil ha mer samvær med barna

[AnonymBruker]

Til nå har vi stort sett  hatt det slik at barna er hos meg bortsett fra annenhver helg fredag-søndag hos ham. Vi har begge tenkt at han skulle ha mer men det har ikke gått pga avstand og hans jobb. I en liten periode nå har vi prøvd at han har fra torsdag til søndag. Det har fungert greit bortsett fra om det er noe utenom det vanlige (som det ofte er). F eks om det er planleggingsdag så må jeg steppe inn fordi han visste ikke om det eller han har ikke mulighet til å være hjemme. Nå vil han ha flere dager. Det er to problemer med det. 1. Han følger ikke med på f eks planleggingsdager eller om det er noe som krever at noen møter opp og bidrar på skole/bhg. 2. Barna har ikke så lyst. De liker å være hos ham, men han bor såpass langt borte at de må stå opp ekstra tidlig på morgenene, kan ikke ha besøk av venner/gå på besøk osv. Han bor en halv time unna meg og skole/bhg. 

Hva skal jeg si til ham? 

Anonymkode: ad524...b0a

[AnonymBruker]

Krav nummer en er at han håndterer de dagene han allerede har. Dersom det er barnebidraget som er motivasjonen hans så hadde jeg senket bidraget for at barnas del slik at de slipper å tvinges.

Anonymkode: 2e394...c86

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Krav nummer en er at han håndterer de dagene han allerede har. Dersom det er barnebidraget som er motivasjonen hans så hadde jeg senket bidraget for at barnas del slik at de slipper å tvinges.

Anonymkode: 2e394...c86

Er enig i at han må takle det han allerede har. Har en mistanke om at det har med bidraget å gjøre siden han har hintet til dette tidligere. Men bidraget er veldig lavt allerede, selv om han mener det er for høyt. Er snakk om rett over 4000 for alle tre. Utregnet av nav, med fradrag fordi han har lav inntekt. 

Men hva skal jeg si ang at han vil ha mer samvær da?

Jeg vil jo at han og barna skal være sammen og ha det fint. Men er usikker på om det blir slik. Barna vil ikke, men det får jeg ikke lov til å si videre! 

Anonymkode: ad524...b0a

[Rotemor]

Barnefar og jeg er solidariske med hverandre mht til å minne om plandager, foreldremøter o.l.

Samarbeidet skal ikke butte pga prinsipper om ikke å ville sende SMS....

Så da har vi eliminert 1.

At barna ikke vil må du jo finne mer ut av. Kanskje de ikke vil bryte vaner..? Det kan være de må pushes til å prøve en moten periode for å bli vant til det.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rotemor skrev:

Barnefar og jeg er solidariske med hverandre mht til å minne om plandager, foreldremøter o.l.

Samarbeidet skal ikke butte pga prinsipper om ikke å ville sende SMS....

Så da har vi eliminert 1.

At barna ikke vil må du jo finne mer ut av. Kanskje de ikke vil bryte vaner..? Det kan være de må pushes til å prøve en moten periode for å bli vant til det.

Det handler jo ikke om at man ikke hjelper hverandre eller at man ikke stiller opp. TS kan ikke stå parat halvparten av samværsdagene fordi han har andre ting å gjøre. Da er det mer stabilt for både barn og TS at hun har barna selv. 

Anonymkode: 2e394...c86

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rotemor skrev:

Barnefar og jeg er solidariske med hverandre mht til å minne om plandager, foreldremøter o.l.

Samarbeidet skal ikke butte pga prinsipper om ikke å ville sende SMS....

Så da har vi eliminert 1.

At barna ikke vil må du jo finne mer ut av. Kanskje de ikke vil bryte vaner..? Det kan være de må pushes til å prøve en moten periode for å bli vant til det.

Han får informasjon om det. Men så glemmer han det. Så dermed har vi ikke eliminert noe. 

De synes det er slitsomt å være der fordi de må stå opp tidligere, og de kan ikke være med venner på ettermiddagene. Jeg har sagt mange ganger at slik er det bare. Uansett så vil de ikke være der i skoledagene. 

Bare så det er sagt så har dette ikke noe med at jeg absolutt skal ha dem hele tiden. Jeg vil at de skal være hos ham også. Men når de ikke vil? Og når han ikke kan faktisk være der? (planleggingsdag, div arrangementer osv)

 

Anonymkode: ad524...b0a

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det handler jo ikke om at man ikke hjelper hverandre eller at man ikke stiller opp. TS kan ikke stå parat halvparten av samværsdagene fordi han har andre ting å gjøre. Da er det mer stabilt for både barn og TS at hun har barna selv. 

Anonymkode: 2e394...c86

Det gjaldt vel plandager han ikke var klar over. Samværet må da avtales ned til klokkeslettet slik at han har ansvar hvis de blir syke e.l. Han må vel bli gitt sjansen til å prøve? 

Venner av barna kan hentes/bringes. 30 minutters kjøring er ikke vanskelig iblant.

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han får informasjon om det. Men så glemmer han det. Så dermed har vi ikke eliminert noe. 

De synes det er slitsomt å være der fordi de må stå opp tidligere, og de kan ikke være med venner på ettermiddagene. Jeg har sagt mange ganger at slik er det bare. Uansett så vil de ikke være der i skoledagene. 

Bare så det er sagt så har dette ikke noe med at jeg absolutt skal ha dem hele tiden. Jeg vil at de skal være hos ham også. Men når de ikke vil? Og når han ikke kan faktisk være der? (planleggingsdag, div arrangementer osv)

 

Anonymkode: ad524...b0a

Jeg tenker dere må ha en skikkelig samtale med en tredjepart og gjøre han bevisst på ansvaret han påtar seg og gi han en sjanse.

Barna kan fortsatt ha med venner til han. Det er klart de må få lov til som en del av det hele.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Rotemor skrev:

Det gjaldt vel plandager han ikke var klar over. Samværet må da avtales ned til klokkeslettet slik at han har ansvar hvis de blir syke e.l. Han må vel bli gitt sjansen til å prøve? 

Venner av barna kan hentes/bringes. 30 minutters kjøring er ikke vanskelig iblant.

 

2 minutter siden, Rotemor skrev:

Jeg tenker dere må ha en skikkelig samtale med en tredjepart og gjøre han bevisst på ansvaret han påtar seg og gi han en sjanse.

Barna kan fortsatt ha med venner til han. Det er klart de må få lov til som en del av det hele.

Han har fått utallige sjanser til å prøve. Han har glemt og/eller ikke hatt mulighet på alt som er av planleggingsdager/foreldremøter/utviklingssamtaler/sommerfest/julefest og what not. 

Han har fått beskjed om alt sammen. 

Vi har hatt flere samtaler med familievernkontoret. 

Når det gjelder vennebesøk så kan de selvsagt kjøres. Og det skjer av og til. Men de er vant til at de kan bare gå eller sykle bort,  og at vennene gjør det samme hit. Og det blir fort sent på kvelden med en halvtimes kjøring hver vei på skoledagene. 

Anonymkode: ad524...b0a

[Rotemor]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han har fått utallige sjanser til å prøve. Han har glemt og/eller ikke hatt mulighet på alt som er av planleggingsdager/foreldremøter/utviklingssamtaler/sommerfest/julefest og what not. 

Han har fått beskjed om alt sammen. 

Vi har hatt flere samtaler med familievernkontoret. 

Når det gjelder vennebesøk så kan de selvsagt kjøres. Og det skjer av og til. Men de er vant til at de kan bare gå eller sykle bort,  og at vennene gjør det samme hit. Og det blir fort sent på kvelden med en halvtimes kjøring hver vei på skoledagene. 

Anonymkode: ad524...b0a

Nei, det er ikke så lett mht at han glemmer etc. Men ungene husker vel på ting de også..

Det med venner er de heldige nok på hos deg. De må gi litt de også...

[Summ]

Jeg bor på bygda, og jeg har bodd 25-30min unna skolen helt siden 1. Klasse. Når jeg begynte på VGs, bodde jeg altså 1t+15min unna, så den avstanden er jo ingenting.. 

Men hvis han ikke er kapabel til å oppfylle sin del av samværet, så burde han ikke begynne å tulle med det. Da burde det stå i kontrakten at du ikke har ansvaret for disse dagene som han ikke kan ha barna selv. Greit at begge har ansvar for barna, men du har ikke ansvar for å få hverdagen til å gå opp for han. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Summ skrev:

Jeg bor på bygda, og jeg har bodd 25-30min unna skolen helt siden 1. Klasse. Når jeg begynte på VGs, bodde jeg altså 1t+15min unna, så den avstanden er jo ingenting.. 

Men hvis han ikke er kapabel til å oppfylle sin del av samværet, så burde han ikke begynne å tulle med det. Da burde det stå i kontrakten at du ikke har ansvaret for disse dagene som han ikke kan ha barna selv. Greit at begge har ansvar for barna, men du har ikke ansvar for å få hverdagen til å gå opp for han. 

Det er ikke jeg som mener at avstanden er et problem, det er barna. De vil gjerne være hos ham men bare i helger og ferier. Jeg er egentlig enig i at de kan tåle å ha litt avstand, at de trenger ikke å være med venner hele tiden. Men om det går nesten en uke?

Jeg har på en måte prøvd å ikke stille opp som en reddende engel. Men jeg kan jo ikke la dem stå på gata hele dagen når det er planleggingsdag? Og jeg kan heller ikke la dem være uten noen foreldre på div sammenkomster og fester i bhg/skole. Det klarer jeg bare ikke. Uansett om det er jeg som egentlig har ansvar eller ikke 

Anonymkode: ad524...b0a

[Summ]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke jeg som mener at avstanden er et problem, det er barna. De vil gjerne være hos ham men bare i helger og ferier. Jeg er egentlig enig i at de kan tåle å ha litt avstand, at de trenger ikke å være med venner hele tiden. Men om det går nesten en uke?

Jeg har på en måte prøvd å ikke stille opp som en reddende engel. Men jeg kan jo ikke la dem stå på gata hele dagen når det er planleggingsdag? Og jeg kan heller ikke la dem være uten noen foreldre på div sammenkomster og fester i bhg/skole. Det klarer jeg bare ikke. Uansett om det er jeg som egentlig har ansvar eller ikke 

Anonymkode: ad524...b0a

Evt, kan barna planlegge. Bli med en venn hjem etter skolen, og overnatte eller at faren henter på kveldstid. Eller de kan prøvd å få venner der faren bor, slik at de også får utvidet det sosiale.

Ring fvk. De kan hjelpe deg, og de kan si til faren at han må stille opp, og være med på ting når de er hos han. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Summ skrev:

Evt, kan barna planlegge. Bli med en venn hjem etter skolen, og overnatte eller at faren henter på kveldstid. Eller de kan prøvd å få venner der faren bor, slik at de også får utvidet det sosiale.

Ring fvk. De kan hjelpe deg, og de kan si til faren at han må stille opp, og være med på ting når de er hos han. 

Er i kontakt med fvk. Lite hjelp å få der. Har vært der maaaange ganger. Ja, de kan kanskje planlegge litt selv. Å bli kjent med folk der han bor er litt vanskelig for det bor det omtrent ingen.... Han bor langt borte fra alt. 

Jeg må bare si det igjen: jeg øsnker faktisk at de skal være mer med ham. Men litt vanskelig når de ikke vil (og jeg er 99,99% sikker på at det har med avstand til skole og venner å gjøre)

Anonymkode: ad524...b0a

[regine]

Vet du hva, TS, her syns jeg du faktisk skal lytte til barna. De er - såvidt jeg kan tolke - skolebarn, og de har rett til å bli hørt. Det betyr selvsagt ikke at det er de som skal bestemme, men deres ønsker og innspill skal tillegges vekt. 

Situasjonen er altså at FAR vil ha mer samvær fordi han vil betale mindre bidrag. Samtidig makter han ikke å følge opp barna den tiden han faktisk har dem, tross alle mulige forsøk og tross samtaler på FVK. De kan uansett ikke pålegge noen noe, de kan oppfordre og si, men har absolutt ingen myndighet. Barna selv ønsker heller ikke mer samvær. 

Da mener jeg faktisk at du kan si i klartekst til far at så lenge han ikke greier å følge opp det samværet han har, tross all mulig påminning og tilrettelegging, så er det bedre at dere fortsetter som nå. Tors - søn, men han må da også følge opp de tingene som skjer da uten at du hele tiden må være i beredskap, minne han på...... Gjør han det feks de neste 6 mnd, så kan dere revurdere saken. 

Det er  BARN som har krav på samvær med sine foreldre, ikke foreldrene som har krav og rettigheter her. Og ditt ansvar som MOR er først og fremst å ivareta barnas interesser, ikke bruke masse tid og energi på å tilrettelegge for en far, som i praksis virker nokså uinteressert. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til nå har vi stort sett  hatt det slik at barna er hos meg bortsett fra annenhver helg fredag-søndag hos ham. Vi har begge tenkt at han skulle ha mer men det har ikke gått pga avstand og hans jobb. I en liten periode nå har vi prøvd at han har fra torsdag til søndag. Det har fungert greit bortsett fra om det er noe utenom det vanlige (som det ofte er). F eks om det er planleggingsdag så må jeg steppe inn fordi han visste ikke om det eller han har ikke mulighet til å være hjemme. Nå vil han ha flere dager. Det er to problemer med det. 1. Han følger ikke med på f eks planleggingsdager eller om det er noe som krever at noen møter opp og bidrar på skole/bhg. 2. Barna har ikke så lyst. De liker å være hos ham, men han bor såpass langt borte at de må stå opp ekstra tidlig på morgenene, kan ikke ha besøk av venner/gå på besøk osv. Han bor en halv time unna meg og skole/bhg. 

Hva skal jeg si til ham? 

Anonymkode: ad524...b0a

Dette må du jo bare slutte med å hjelpe han med. Mannen er voksen - han tåler å kommer til låst dør og så måtte fikse krisen i en håndvending (og, nei, du skal ikke ta fri - han klarer fint å avspasere eller ta med ungene på jobb). 

I forhold til at ungene ikke har lyst - det bør de oppmuntres til å snakke med han om. Foreldre tåler fint å høre av ungene sine at de ikke er helt topp å være sammen med. 

I forhold til avstanden så er den totalt uviktig. 1/2 time er ingen avstand. Mannen får bare ta seg på tak og kjøre ungene til og fra deres venner. Dette kan godt være en av avtalene han gjør med ungene for å få dem mer positivt innstilt til økt samvær. For det er hans ansvar. Og det er ditt ansvar å være positiv backing.

Anonymkode: 1d8a9...6c4

[oslojente1980]

Ville satt kriterier for mer samvær: 

- følg opp plandager og fridager som faller på hans dager

- legge tilrette forvart barn får ha sosialt liv også når han har samvær

[AnonymBruker]

15 minutter siden, regine skrev:

Vet du hva, TS, her syns jeg du faktisk skal lytte til barna. De er - såvidt jeg kan tolke - skolebarn, og de har rett til å bli hørt. Det betyr selvsagt ikke at det er de som skal bestemme, men deres ønsker og innspill skal tillegges vekt. 

Situasjonen er altså at FAR vil ha mer samvær fordi han vil betale mindre bidrag. Samtidig makter han ikke å følge opp barna den tiden han faktisk har dem, tross alle mulige forsøk og tross samtaler på FVK. De kan uansett ikke pålegge noen noe, de kan oppfordre og si, men har absolutt ingen myndighet. Barna selv ønsker heller ikke mer samvær. 

Da mener jeg faktisk at du kan si i klartekst til far at så lenge han ikke greier å følge opp det samværet han har, tross all mulig påminning og tilrettelegging, så er det bedre at dere fortsetter som nå. Tors - søn, men han må da også følge opp de tingene som skjer da uten at du hele tiden må være i beredskap, minne han på...... Gjør han det feks de neste 6 mnd, så kan dere revurdere saken. 

Det er  BARN som har krav på samvær med sine foreldre, ikke foreldrene som har krav og rettigheter her. Og ditt ansvar som MOR er først og fremst å ivareta barnas interesser, ikke bruke masse tid og energi på å tilrettelegge for en far, som i praksis virker nokså uinteressert. 

Takk for bra svar. Det er to skolebarn, 5. og 7. klasse og ett barn som straks er ferdig med barnehagen. Han er absolutt interessert i følge hva han sier. Barna liker også å være der, de finner på masse morsomme ting. Men spesielt de to eldste vil ikke være der noe særlig i skoledagene fordi de har vennene sine her, og de liker å være sammen med dem uten at det må avtales kjøring. De møtes gjerne en time, så stikker de et annet sted. De har på en måte mye frihet her, det blir ikke det samme når de er hos ham. 

Og jeg har mast på ham om å logge seg inn/laste ned appene for å få informasjon fra skole/bhg. Flere år har gått og han gjør det fortsatt ikke. Så da må jeg videresende alt til ham. Likevel glemmer han ting eller så gir han bare beskjed om at han kan ikke være hjemme f eks. Sånn som nå snart når det er planlegggingsdag etter Kristi himmelfart. 

Jeg vet veldig godt at det er mitt ansvar at barna har det bra. Men de har sagt til meg at de ikke vil være der i skoledagene men at jeg ikke får lov til å si det til pappa. Og han kommer til å bli sint om jeg ikke går med på hans forslag til ny avtale 

Anonymkode: ad524...b0a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette må du jo bare slutte med å hjelpe han med. Mannen er voksen - han tåler å kommer til låst dør og så måtte fikse krisen i en håndvending (og, nei, du skal ikke ta fri - han klarer fint å avspasere eller ta med ungene på jobb). 

I forhold til at ungene ikke har lyst - det bør de oppmuntres til å snakke med han om. Foreldre tåler fint å høre av ungene sine at de ikke er helt topp å være sammen med. 

I forhold til avstanden så er den totalt uviktig. 1/2 time er ingen avstand. Mannen får bare ta seg på tak og kjøre ungene til og fra deres venner. Dette kan godt være en av avtalene han gjør med ungene for å få dem mer positivt innstilt til økt samvær. For det er hans ansvar. Og det er ditt ansvar å være positiv backing.

Anonymkode: 1d8a9...6c4

Jeg vet det... ang avstanden så er jeg jo enig i at det egentlig ikke er all verdens. Han har noen ganger kjørt dem, det skal han ha. Men stort sett så blir det slik at de ikke kan gå på besøk eller ha besøk. Det er ikke et fungerende kollektivtilbud på den strekningen. Jeg er positiv. Jeg har flere ganger måttet gjort om på planer / måttet ta fri pga at han ikke kan. Det har faktisk skjedd hver gang. Jeg vet at jeg egentlig tilrettelegger for mye. Det er bare det at han blir så sint om jeg ikke gjlr det 

Anonymkode: ad524...b0a

[AnonymBruker]

23 minutter siden, oslojente1980 skrev:

Ville satt kriterier for mer samvær: 

- følg opp plandager og fridager som faller på hans dager

- legge tilrette forvart barn får ha sosialt liv også når han har samvær

Ja. Jeg har prøvd.. 

Anonymkode: ad524...b0a