Jeg har et problem, jeg ønsker ikke å gjøre barna mine opprørt

[AnonymBruker]

Det gir seg utslag i at jeg sliter med å bestemme over dem. Jeg ønsker å få dem med på enhver avgjørelse og jeg strekker meg utrolig langt for å please dem. Mest på det emosjonelle plan. Jeg er vanvittig redd for at de skal kjenne på følelsesmessig smerte og sitte alene med det. Derfor tør jeg ikke å utfordre dem med ting jeg tenker de kan bli lei seg for. 

Det er litt vanskelig å forklare, men jeg kan ta det siste eksempelet herfra. Barnas pappa vil ta dem med til sitt hjemland for å feire en spesiell dag der. Barna har fått permisjon fra skolen så alt har ordnet seg. Meeen.... Så skal ene barnet begynner på ungdomsskolen og mens de er borte, så skal det altså være besøksdag på skolen. Dvs, de skal være der ca 1,5 time en dag, men det er jo da de blir delt inn i klassene de skal ha og slikt. Nå er barnet megasint fordi h*n ikke får vært der. Og jeg, jeg vil ordne opp. Jeg vurderte til og med, helt seriøst, å reise til samme byen for å kunne ta med henne hjem tidligere slik at hun rekker de 1,5 timene på skolen. Altså, det er helt absurd. Men jeg klarer ikke å forstå hvilke ting jeg skal ordne opp i så det blir bra og hvilke ting jeg må si "sånn er det bare". Så jeg vil ordne opp i alt. Og jeg klarer heller ikke å forstå når barnas reaksjoner er overdrevne og når de er rasjonelle. Det også gjør at alle situasjoner likestilles. 

Jeg vil si at jeg også er veldig tydelig på at jeg godtar alle følelser, selv om det høres rart ut etter det jeg nettopp skrev. Men jeg godtar sinne, kanskje litt for mye. Jeg kjefter ikke eller blir streng hvis ett av barna blir sinte. Da kommer vi heller til bunns i hva som skjedde og hva vi kan gjøre. På en måte er barna sterke individer, med god selvfølelse og sterk empati med andre, men samtidig er de også veldig skjøre. De tåler lite motgang og tåler ikke personer som kanskje høres litt strenge ut. 

Hjelp..... Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. 

Anonymkode: 38150...ceb

[AnonymBruker]

Dette bør du jo slutte med, du gjør barna dine en stor bjørnetjeneste. Samfunnet fungerer ikke slik at man aldri får motgang. Det er klart foreldre ønsker å tilrettelegge og hjelpe barna sine, men du skal ikke overdrive dette slik at de ikke tåler å få høre et nei eller at noe ikke går. Det er tro det eller ei, sunt å få oppleve skuffelse, å bli lei seg og bli sint. Det lærer deg mestring, det lærer deg å ikke ha frykt for endring. Helt nødvendig i en normal utvikling mot voksenlivet. 

Anonymkode: 226f2...f59

[AnonymBruker]

Hvordan skal barna dine lære motgang i livet, om de ikke får dette før de er voksne?

Anonymkode: ad417...cf5

[Kattugla]

Er enig med de andre. Å skåne de fra alt av ubehag og motbakker er jo noe av det verste du kan gjøre, det er jo viktig at de lærer seg å håndtere diverse skuffelser opp igjennom oppveksten og at det ikke er verdens ende om de ikke får viljen sin. Hvis ikke har de tung tid i vente som voksne. Verden fungerer ikke slik at man hele tiden får i pose og sekk og aldri møter motbakker. 

[Ulrikke]

Man kan ikke skåne barna sine for motgang i livet. Eller, man KAN, men de kommer jo til å få reale sjokk når de skal ut i verden uten deg. 

La dem møte motgang, la dem få grine, hyle, være frustrerte og engstelige! Men vær der med dem gjennom følelsene! Ikke med masse medlidenhet, men med forståelse og støtte. Vis dem at du klarer å stå i det de har av følelser uten å bli knust eller sint selv. Vis dem at livet går videre og at man lærte noe av det. 

Verden er ikke blankpolert og uten hinder for de aller, aller fleste av oss. 

Barna mine har måttet stå i det fra de var et par år. Jeg har alltid vært med dem, men ikke syntes synd på dem så de så det (men det har vært noen ganger jeg har følt det inni meg). Nå er de fra 13-23 og alle er fullt istand til å takle motgang. Men de vet alle at vi er her hvis de trenger det. Det er det som er en del av å vokse opp og å bli en ansvarlig voksen. Ikke ta fra barna dine det! 

[AnonymBruker]

Men har dere snakket med barnet på forhånd at det vil gå glipp av besøksdagen? Når man tar permisjon for å dra på tur, vil man gå glipp av noe.

Jeg syns det var litt merkelig å ta den turen midt i avslutninga til 7.klasse. Jeg syns ikke barnet ditt er «skjørt» når det blir skuffet på grunn av dette. Men visste barnet dette fra før og sa ja til turen, har det ingenting å klage på. 

Anonymkode: a3f8c...c23

[AnonymBruker]

Barn trenger stødige voksne som kan ta gode beslutninger og velge for de! Her må du rett å slett ta deg selv i nakken og komme mer på banen. Barn har ikke vondt av motgang. De trenger det, for å lære å takle en hard og tøff verden der ute! 

Jeg ville snakket med helsestasjonen og bedt om kursing. De har forskjellige foreldrekurs som kan være nyttige. 

Anonymkode: 43b8a...00d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men har dere snakket med barnet på forhånd at det vil gå glipp av besøksdagen? Når man tar permisjon for å dra på tur, vil man gå glipp av noe.

Jeg syns det var litt merkelig å ta den turen midt i avslutninga til 7.klasse. Jeg syns ikke barnet ditt er «skjørt» når det blir skuffet på grunn av dette. Men visste barnet dette fra før og sa ja til turen, har det ingenting å klage på. 

Anonymkode: a3f8c...c23

Ingen av oss visste helt at det krasjet før nå nylig. Og barnet har vel egentlig ikke helt fått velge selv.  Litt merkelig å reise nå kanskje, samtidig er det nå det er noe å feire med familien i det andre landet. Så det ble en vurderingssak. Dessuten er det siste gangen det er mulig å feiret den spesielle dagen der. Neste år går jo barnet på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 38150...ceb

[AnonymBruker]

Din jobb er å være forelder , ikke kompis! Du skal utruste dem for livet, ikke pakke dem inn i en boble der alt går deres vei... En gigantisk bjørnetjeneste er det du holder på med!

Du er mor, "sjefen", forbildet og rollemodellen i hjemmet! Gro deg litt ryggrad og sett ned foten! Sett grenser! Lag regler!

Anonymkode: 6e4d9...350

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen av oss visste helt at det krasjet før nå nylig. Og barnet har vel egentlig ikke helt fått velge selv.  Litt merkelig å reise nå kanskje, samtidig er det nå det er noe å feire med familien i det andre landet. Så det ble en vurderingssak. Dessuten er det siste gangen det er mulig å feiret den spesielle dagen der. Neste år går jo barnet på ungdomsskolen. 

Anonymkode: 38150...ceb

Det er jo litt dumt å gå glipp av den dagen da! 

Kan vel dra til farens hjemland i ferien?

Anonymkode: 4ff96...cf6

[AnonymBruker]

Men dette er jo en lærdom for barna. Man kan ikke få med seg alt, og noen ganger må man prioritere familiebehivenheter og feiringer. 

Kan dere lage en avtale med skolen om at hun får vite klassesammensetingen når de andre får vite det? At hun får beskjed på mail. (Evt deres mail)

 

Anonymkode: 43b8a...00d

[AnonymBruker]

Hadde hun vært lei seg fordi hun gikk glipp av en bursdagsfest eller tur med venninner, hadde jeg vært enig i at hun bare må finne seg i å bli med på familieferien. Men å gå glipp av besøksdagen til ungdomsskolen er litt kjipt.

Anonymkode: a3f8c...c23