Er det faktisk slik at jo penere man er jo mer kresen er man?

[AnonymBruker]

jeg har en kusine som aldri har hatt kjæreste og hun er 28 år. Hun var omtalt som "hun pene" da vi gikk på ungdomsskolen og videregående. Hun er tynn/slank, fått formene helt på riktig steder, men flat mage uten at så mye som en valk henger over buksa, smale lange føtter, litt sprettrumpe men smal nok, kragebein, fint ansikt. Hun har avvist alle menn som har vært interessert.

Selv er jeg nok mer gjennomsnittlig, er ganske kraftig og har hatt flere forhold. Jeg er nå 31. Vi snakker om mye og hun sier at hun sliter med å forelske seg. Hun sier også at hun ikke liker seg selv spesielt godt, hun føler ikke at hun vet hva hun vil med livet. 
 

Anonymkode: 04422...42e

[AnonymBruker]

Tror det går mer på usikkerhet og selvfølelse. 

Anonymkode: 928ee...a03

[AnonymBruker]

Enig med brukeren over meg. Dette tror jeg har med med usikkerhet og selvfølelse å gjøre. 

Jeg var i mange år overvektig, å min første kjæreste var utro mot meg. Følte meg verdt nada, 'ingen' ville ha meg, selv ikke kjæresten min. Så gjorde jeg det slutt, å tok skikkelig tak i livet mitt. Ble slank og godt trent, farget håret, kjøpte nye klær, å ble plutselig 'hun pene'. alt gikk fullstendig i hode på meg, for inni meg var jeg fremdeles hun tykke ingen ville ha... fikk en identitetskrise rett og slett. Det endte med at jeg ukritisk tok til meg all oppmerksomhet jeg kunne.. skammer meg i dag, men jeg stoppet før det gikk over stokk å styr. Men de første jeg lå med, var ikke menn jeg med stolthet viste bilder av til andre, for å si det slik. Ikke at de var spesielt ufyselige, men veldig langt i fra min smak, og for min egen del så jeg desperasjonen i det jeg drev med.

Så skjønte jeg etterhvert at jeg faktisk kunne velge å vrake ganske godt, om jeg ville. Å da kom utseendefokuset mitt frem til fulle. Alt som betydde noe, var at de menn jeg datet, var kjekke. Og den usikkerheten lyste nok igjennom, så jeg ble følelsesmessig utnyttet av et par kjekke menn i noen måneder (ikke samtidig altså). Deretter kom skammen, over å ha latt meg behandle slik, samtidig som jeg ble kvalm av mitt eget fokus på utseende. Helt i orden at man skal tenne på den man er med, men det ble nesten så jeg målte status i det, da de var veldig kjekke. Men playere også. Først da satte jeg på bremsen, å begynte å se min egen verdi. 

Å da ble jeg også veldig kresen, på en helt annen måte. Det holdt ikke lengre med at de var kjekke å se på, men pil råttene i hodet. Det holdt heller ikke med at jeg ikke tente på de sånn egentlig, men "de ville jo være med meg da". Jeg ville ha en jeg syns var kjekk, en jeg tente på, en jeg syns var morsom, og en som hadde livet sitt på stell. Ikke minst ville jeg ha en som bare ville ha meg for den jeg er, og faktisk ønsket å bli seriøs med meg. Jeg var på et helt annet mentalt plan, når jeg møtte min nåværende kjæreste. Og dette forholdet er mye mer stabilt og varig enn noe annet jeg har hatt

 

Anonymkode: 128ed...ca5

[Gjest frankie85]

Neida, tror ikke det, er bare at penere folk er litt mer usosiale som regel og blir litt deretter

[AnonymBruker]

12 timer siden, Gjest frankie85 skrev:

Neida, tror ikke det, er bare at penere folk er litt mer usosiale som regel og blir litt deretter

Ehhh, er mer motsatt, at de "penere" er mer sosiale for de må jo vise seg frem til alt og alle...

Anonymkode: 9dcc9...7be

[AnonymBruker]

Nei, men det er litt sånn som med rike folk. Du vil ikke at til tilkommende bare skal like deg for utseendet/pengene.

Anonymkode: dea53...257