Gjensidighet mellom venner?

[Gjest gjesten]

Hvordan ser dere på gjensidigheten mellom venner? Har et vennepar som frustrerer meg noe grenseløst da det kun er vi som skal være den mobile parten uansett hva som skal gjøres. Dette har også blitt uttalt at det er så mye vanskeligere for dem enn oss å ta bilen å kjøre for å besøke oss. Hva som skal være så mye verre forstår jeg ikke da vi alle er friske og unge mennesker i slutten av 20- årene i full jobb alle sammen .

Til og med FØR ungene kom inn i bildet (hos begge) var det vi som var"flyttbare". I tillegg forventes det at vi blir lenge eller overnatter om det er en lørdag. Det er her snakk om 20 minutters bilkjøring så forstår ikke hvorfor overnatting kommer inn egentlig

Hva mener dere et vennskap inneholder av gjensidighet?

[Theo]

Gjensidighet er viktig.

Det som også er viktig, er å sette grenser.

[Gjest Anonymous]

Grenser?

[Gjest Porselen]

Før hadde jeg et vennepar som hele tiden forventet at det var jeg som skulle komme på besøk, jeg hadde ikke bil og måtte bruke to busser for å komme meg til dem. De hadde bil og hadde 30 minutters kjøretid til meg.

Jeg tror det har noe med at de følte seg friere hjemme hos seg selv, jeg tror iallfall ikke at det lå noe gjennomtenkt bak det. Nå bor vi så langt unna hverandre og har mistet kontakten av den grunn, har ikke samme referansepunktene lenger.

Det beste er vel å ta det opp med dem.

[Theo]

Grenser?

Ja - jeg sier det, siden det virker som om første gjest (vet ikke om det er deg) ikke sier ifra når h*n har et problem.

Dersom man ikke sier nei når man mener nei, kan man heller ikke forvente at problemer blir løst.

[Gjest Anonymous]

Venneparet er kanskje så hjemmekjære og bedagelige at de ikke har lyst å dra hjemmefra?

Enig med Penny Lane om at dere må sette grenser, ellers kan man ikke forvente endring eller forbedring (siden dette hadde vært mønsteret i mange år).

Vi har alle kanskje en litt for stor tro på andres evner som tankelesere. Vi må slutte med det og heller si ting i klartekst, men diplomatisk.

[Gjest gjesta]

Tåpelig at de forventer at dere skal gjøre alt.

[Gjest gjesten]

Takk for svarene. Jeg er enig i at grensene må settes og jeg har nok ikke vært klar nok på hvor mine går. Men enkelte ganger er det vanskelig å ta opp saker i klar tekst. De blir fort fornærmet over ting jeg mener er bagateller. Det har kommet frem flere ganger enn jeg synes er greit. Problemet er jo at den ene personen i venneparet er en tidligere meget god og nær venn som jeg ikke har lyst til å miste, men slik ser det jo ut at skjer mer og mer nå.

[Gjest Anonymous]

kanskje dere kan prøve å gi dem en "skikkelig" invitasjon hvor dere allerde har bestemt at det skal være middag hos dere, feks? At man ikke bare har løse planer når man snakkes, da blir det sikkert fort slik at de styrer det hele mot at dere drar til dem...?

Og legg til rette for at de kan overnatte også, hvis det er slik at de tenker at det er en lang biltur.

Jeg har følt at noen av mine venner har vært dårlige til å besøke meg - jeg er en av de i vennekretsen som har bodd mest rundt om kring mens de har blitt boende i oslo. Selv da jeg bodde tre mil utafor byen var det nesten ingen som besøkte meg. Tror ikke det var for å være kjipe - de holdt jo kontakten med meg, men de var vel for bedagelig anlagt...

[Gjest gjesten]

Jeg har allerede forsøkt å invitere til "skikkelig" middag, opptil flere ganger (over noen år nå ). Siste gangen var til en bursdag med et meget rundt tall. Ble litt lei meg da de ikke kom, noe som de kunne da invitasjoner ble sendt en måned før. Og det var ingen "krise" som oppstod heller. De kom bare ikke.

Dessverre har jeg ikke plass til overnatting i leiligheten til mange personer. Noe som ellers ville vært koselig. Men bilturen er ikke mer enn 20 minutter så det er jo ikke avstand å snakke om heller her. Samtidig har vi alltid bodd med denne avstanden mellom oss, så det kommer ikke av at noen har flyttet frem og tilbake heller.

Blir bare så frustrert av disse menneskene om holder på på denne måten. Hadde det kun vært opp til meg (sambo var nær venn med disse før min tid) så hadde jeg kuttet de ut for lenge siden, gidder ikke slike såkalte venner.

[Gjest Anonymous]

Sånn som du beskriver det virker de unormalt lite villige til å løfte på rompa, ja... Vi bor selv et stykke fra de fleste (lengst fra mine venner), men vi både drar på og får besøk. Vi er kanskje ikke verdens beste verter, men folk må likevel føle at det er hyggelig å komme på besøk. Det samme gjelder nå VI besøker - vi forventer jo ikke all verden heller, så lenge det er hyggelig.

Har dere tatt det opp med dem? Skulle jo nesten tro de var klar over det selv at det ser litt rart ut at de aldri kommer til dere? En ting er jo, som noen andre her nevner, at man kan føle seg mest komfortabel i sitt eget hjem, men man har likevel ikke vondt av å komme seg ut litt...

[Gjest Anonymous]

Jeg har en venninne som lurer på hvorfor hun aldri blir bedt noen plass lenger...

En av grunnene er at hun aldri lager i stand og inviterer venner. Hun er i midten av 30 åra, og har hatt 2 fester/middagsselskap i hele sitt liv.

Hun takker alltid ja når hun blir invitert, for hun er veldig sosial. Og snakker hele tiden om at hun skal ha innflytningsfest, jentefest eller grillfest. Og ingenting skjer. Det hadde faktisk vært bedre å la være å si noe!

Nå er det vel slik at vi alle ikke er like flinke å lage mat, men kan man ikke lage mat, eller ikke liker det, så kan man jo bare kjøper reker og loff. Ost og kjeks er enkelt!

Det er ikke det du serverer eller borddekking som teller, men det at du inviterer tilbake.

Jeg sitter slett ikke å teller om hvor mange ganger vi har vært der, eller de har vært her! For det er likt over hele venneflokken, de inviterer aldri noen. Selvsagt er jeg der på kaffe, og hun tar en kaffe her, men noe mer enn det blir det ikke før hun lærer...

Hver gang hun begynner å snakke om at de aldri er noen plass, så prøver vi å hinte om at det er hver sin gang, og at for å få, så må man gi osv, men det går ikke inn.

Så der sitter de da........ :veldigsur:

[nallemaja]

Jeg har en venninne som bor en kort busstur unna(ca 10minutter). Det er ALLTID jeg som kommer på besøk, for jeg har bil, og det irriterer meg noe grenseløst! Det koster like mye, og kanskje mer, å kjøre den strekninga som å ta bussen, og jeg syns det er trist å aldri få besøk. Ikke har hun dårlig råd heller, så hun har råd til bussturen, men om det skal bli snakk om at hun besøker meg må jeg hente og kjøre henne hjem...det gidder jeg ikke når det går buss en gang i halvtimen!Om hun hadde giddet å besøke meg 1 gang i måneden hadde jeg blitt glad, men det er ALLTID jeg som besøker henne. Nå er jeg så lei, at jeg ikke gidder å besøke henne mer...

[Gjest Aloha]

Det er rett og slett for sløvt at det kun skal gå den ene veien! Selv bodde jeg litt lenger unna (et par mil) de fleste av vennene mine tidligere, det var flere av de som sjeldent gadd å komme til meg med mindre jeg feiret bursdag og de følte at de "måtte" komme. Selv om jeg stort sett besøkte de var det faktisk like langt for begge parter...

Nå har jeg en venninne som enda ikke har besøkt meg etter at jeg flyttet for 1 år siden (vi bor ikke lange turen fra hverandre - 20min..)og det er litt trist. Så nå syns jeg det kan bli på hennes initiativ, da jeg har invitert mange ganger.

Lykke til med vennene dine, håper de forstår hvis du prøver å snakke med de.

[Gjest Aloha]

Det er rett og slett for sløvt at det kun skal gå den ene veien! Selv bodde jeg litt lenger unna (et par mil) de fleste av vennene mine tidligere, det var flere av de som sjeldent gadd å komme til meg med mindre jeg feiret bursdag og de følte at de "måtte" komme. Selv om jeg stort sett besøkte de var det faktisk like langt for begge parter...

Nå har jeg en venninne som enda ikke har besøkt meg etter at jeg flyttet for 1 år siden (vi bor ikke lange turen fra hverandre - 20min..)og det er litt trist. Så nå syns jeg det kan bli på hennes initiativ, da jeg har invitert mange ganger.

Lykke til med vennene dine, håper de forstår hvis du prøver å snakke med de.