Jeg forstår IKKE «oppdragervold»!

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke at de ikke forstod at det var skadelig, at de trodde det var greit, at de trodde barn lærte av å bli slått. Det er åpenbart at frykt ikke fører til læring. Hvorfor forstod de ikke det? Hvorfor trodde de oppriktig at slag var riktig i oppdragelsen? 

Det det kan føre til er barn som får angst for å gjøre noe galt, barn som blir engstelige og underdanige, barn som ikke tørr å si sin mening, barn som blir redd foreldrene, som blir utrygge hjemme, barn som går på tå for å hindre et nytt slag. Barn som ikke tørr å gjøre noe. 

Jeg fatter ikke at noen kunne gjøre dette og tenke at det ikke kunne skade. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å slå et barn. Ble heller aldri slått selv. Hva tenkte de tidligere generasjonene på?

Jeg er så ufattelig glad for at det er forbudt å slå barn idag. 

Anonymkode: a4b8d...49f

[AnonymBruker]

Aldri heldigvis blitt slått, men ble en sjelden gang tatt i øret av mamma hvis jeg var veldig ufordragelig. Dette ikke noe jeg har tatt til plage den dag i dag, og jeg og mamma har verdens beste forhold. Har snakket med flere venninner om dette temaet, og de fleste har også opplevd det samme. Går fint med de også.

Men det skal sies at jeg blir ikke den som tar ungen min i øret eller noe hvis h*n gjør noe fryktelig galt! 

Anonymkode: 95fbd...64d

[AnonymBruker]

Heldigvis aldri blitt slått* skulle det selvsagt stå, haha!

Anonymkode: 95fbd...64d

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke at de ikke forstod at det var skadelig, at de trodde det var greit, at de trodde barn lærte av å bli slått. Det er åpenbart at frykt ikke fører til læring. Hvorfor forstod de ikke det? Hvorfor trodde de oppriktig at slag var riktig i oppdragelsen? 

Det det kan føre til er barn som får angst for å gjøre noe galt, barn som blir engstelige og underdanige, barn som ikke tørr å si sin mening, barn som blir redd foreldrene, som blir utrygge hjemme, barn som går på tå for å hindre et nytt slag. Barn som ikke tørr å gjøre noe. 

Jeg fatter ikke at noen kunne gjøre dette og tenke at det ikke kunne skade. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å slå et barn. Ble heller aldri slått selv. Hva tenkte de tidligere generasjonene på?

Jeg er så ufattelig glad for at det er forbudt å slå barn idag. 

Anonymkode: a4b8d...49f

Det skjønner ikke jeg heller!! Hva får folk til å gjøre det??

Anonymkode: 47212...7e3

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjønner ikke jeg heller!! Hva får folk til å gjøre det??

Anonymkode: 47212...7e3

Ikke jeg heller. Og da tenker jeg på de som brukte vold fordi det trodde det var det riktige, det som hjalp. Sikter ikke til de som bevisst gikk inn for å mishandle 

ts

Anonymkode: a4b8d...49f

[AnonymBruker]

Jeg har blitt utsatt for oppdragervold i stor grad, slått med belte, ble kløpet, dratt etter håret, slått med flatt hånd og slengt rundt omkring. Til tross for at jeg er i midten av tredveårene nå så kan jeg fortsatt iblant kjenne slagene og smerten jeg ble påført på kroppen. Jeg har utviklet ptsd og traumer, holder meg alltid for hodet hvis noen gjør noen brå håndhevinger. Men jeg er fortsatt glad i foreldrene mine - men fra avstand. Jeg har tilgitt det de har gjort mot meg, men jeg har samtidig valgt å ikke ha de i livet mitt lenger.

Anonymkode: df1aa...6a8

[AnonymBruker]

Jo det skjønner jeg. Oppdragervold var/er en konsekvens. Hvis barnet brøt regler, kunne vold bli en konsekvens. Fex ris på rompa.

Det var rett og slett et verktøy i verktøykassa til tidligere tiders oppdragere, og er det fortsatt i mange kulturer.

Jeg mener ikke det var riktig, men folk trodde det var en grei metode. Det å slå en unge helseløs i sinne er noe annet enn oppdragervold, og har vel aldri vært akseptert. 

Det er mange måter å mishandle/vanskjøtte barn på,som etter min mening er vel så skadelige som  gammeldags oppdragervold...

Anonymkode: dc7b5...942

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt utsatt for oppdragervold i stor grad, slått med belte, ble kløpet, dratt etter håret, slått med flatt hånd og slengt rundt omkring. Til tross for at jeg er i midten av tredveårene nå så kan jeg fortsatt iblant kjenne slagene og smerten jeg ble påført på kroppen. Jeg har utviklet ptsd og traumer, holder meg alltid for hodet hvis noen gjør noen brå håndhevinger. Men jeg er fortsatt glad i foreldrene mine - men fra avstand. Jeg har tilgitt det de har gjort mot meg, men jeg har samtidig valgt å ikke ha de i livet mitt lenger.

Anonymkode: df1aa...6a8

Etter mitt syn er ikke dette oppdragervold. Det du beskriver er ren mishandling. 😢

Anonymkode: dc7b5...942

[AnonymBruker]

Er sykt at det var vanlig her før og forsatt er vanlig i andre land. Selv har jeg ikke opplevd å bli slått eller lignende, men husker jeg måtte spise et såpestykke for å "vaske munnen" etter at jeg hadde sagt et ufint ord som liten. Det var jo ikke direkte vold i den forstand, men det er på ingen måte god oppdragelsesteknikk og hadde reagert sterkt om jeg hørte dette ble brukt i dag.

Anonymkode: c1882...8bd

[Alice123]

Man må skille på oppdragervold og ren misshandling, også. Det er forskjell på ris på rumpa eller klaps på hendene som en konsekvens av dårlig oppførsel hos barnet, og på å banke opp en unge i raseri eller slå det helseløst.

Jeg mener ikke det er riktig måte å oppdra et barn på. Men vi må skille på de to tingene. Oppdragervold er fortsatt brukt i mange kulturer i dag og det er jo ikke sånn at alle de foreldrene er grusomme mennesker (jeg vil tro det er flere land/kulturer som bruker oppdragervold, enn ikke gjør det)

[AnonymBruker]

Dette er ikke fortid. Det skjer enda, og mange har holdningen at det er ok enda. Jeg fikk ris på 90 tallet, og min mor mener den dag i dag at det var ok. Hun fikk selv ris med bjørkeris, og syntes det var helt riktig. 

Anonymkode: 312cf...73b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke at de ikke forstod at det var skadelig, at de trodde det var greit, at de trodde barn lærte av å bli slått. Det er åpenbart at frykt ikke fører til læring. Hvorfor forstod de ikke det? Hvorfor trodde de oppriktig at slag var riktig i oppdragelsen? 

Det det kan føre til er barn som får angst for å gjøre noe galt, barn som blir engstelige og underdanige, barn som ikke tørr å si sin mening, barn som blir redd foreldrene, som blir utrygge hjemme, barn som går på tå for å hindre et nytt slag. Barn som ikke tørr å gjøre noe. 

Jeg fatter ikke at noen kunne gjøre dette og tenke at det ikke kunne skade. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å slå et barn. Ble heller aldri slått selv. Hva tenkte de tidligere generasjonene på?

Jeg er så ufattelig glad for at det er forbudt å slå barn idag. 

Anonymkode: a4b8d...49f

Før var det helt normalt å slå barna ved ulydighet, og de fleste foreldre ble slått selv da de vokste opp. De fleste klarte seg helt utmerket, så dermed så man ikke så godt selv at det kunne være skadelig. Da jeg vokste opp var det feks helt normalt å røyke i bilen med unger i baksetet, det var ingen som tenkte på at det kunne være skadelig, ikke brukte man bilbelte heller, og siden de fleste ikke kjente noen som hadde vært i en bilulykke, var det ikke noe man brukte mye tid på å tenkte over. Om 30 år, er det de som er foreldre i dag som kommer til å bli kritisert for hårreisende barneoppdragelse ala visste de virkelig ikke hvor skadelig det var å oppdra barna med så lite grenser?? Visste de ikke hvor utrygge barna kom til å bli med en slik grenseløs oppdragelse etc? Ps, i min familie var det normalt med lugging, kniping og ris ved ulydighet. Siden jeg ikke har tatt noe skade av det så kunne jeg sikkert gjort det samme mot mine barn ala jeg tok ikke skade av det så hvorfor skal de ta skade? Men nå er jo avisene fulle av tabuer i barneoppdragelsen, og da lærer man å tenke at " selv om jeg ikke tok skade, kan mine barn gjøre det, så dermed er det best å ikke gjøre det". 

Anonymkode: 705cc...343

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Etter mitt syn er ikke dette oppdragervold. Det du beskriver er ren mishandling. 😢

Anonymkode: dc7b5...942

Man kan kalle det mye rart, men de var ofre for sine egne barndom der ulydighet og tull ble straffet med å bli slått. Foreldrene mine var til tross, veldig gode foreldre på andre ting; de oppfylte mine materielle ønsker, selv de gangene de ikke hadde økonomi til det. Jeg fikk mat på bordet, nydelig hjem og masse omsorg når de ikke var sinte.

Jeg vil selvfølgelig aldri glemme det de har gjort meg, for det har ødelagt meg, men det har ødelagt dem og, fordi de angrer og vet at det er mye de kunne gjøre annerledes. Men jeg bærer ikke nag til de, jeg har ikke tid til å dyrke hat, det vil bare gjøre meg sykere, så det beste har vært å kutte de ut av livet mitt.

Anonymkode: df1aa...6a8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke at de ikke forstod at det var skadelig, at de trodde det var greit, at de trodde barn lærte av å bli slått. Det er åpenbart at frykt ikke fører til læring. Hvorfor forstod de ikke det? Hvorfor trodde de oppriktig at slag var riktig i oppdragelsen? 

Det det kan føre til er barn som får angst for å gjøre noe galt, barn som blir engstelige og underdanige, barn som ikke tørr å si sin mening, barn som blir redd foreldrene, som blir utrygge hjemme, barn som går på tå for å hindre et nytt slag. Barn som ikke tørr å gjøre noe. 

Jeg fatter ikke at noen kunne gjøre dette og tenke at det ikke kunne skade. Jeg kunne ikke i min villeste fantasi funnet på å slå et barn. Ble heller aldri slått selv. Hva tenkte de tidligere generasjonene på?

Jeg er så ufattelig glad for at det er forbudt å slå barn idag. 

Anonymkode: a4b8d...49f

Jeg er sikker på at du hadde forstått det om dine foreldre og besteforeldre hadde hatt en oppdragelse med vold, og at det var det som var normen i samfunnet.  Foreldrene våre gir videre det synet på verden som de selv har, sammen med miljøet rundt oss. 

Vi syntes ikke det er riktig med vold fordi vi har lært at det er feil og hvilke skader det kan gjøre. Vi har blitt inprentet med at det er feil. 

Anonymkode: 039e6...5bd