Attføring

[lillesky]

Men du kan banne på at du ikke hadde visst noen ting om det om du så meg på gata!

kollegaene mine vet lite om hvor invalidiserende dette er, venner vet det men SER det ikke, de vet det kun fordi jeg har fortalt det. familien vet det og ser litt, men ikke i nærheten hvor ille det er.

Ja, sånn er det. Ingen så på meg at jeg er deprimert, ikke nå heller, enda jeg sliter med livet mitt.

Men jeg har valgt å være åpen om sykdommen, i håp om at det blir "lettere" for andre som må igjennom et helvete...

til aline

[Gjest Vindelspev]

Skikkleig irriterende for oss andre da som også sliter av og til ' date=' men ikke får noe som helst hjelp...[/quote']

Synes litt synd på deg jeg, så uvitende som du er. Personlig faller jeg mellom to stoler pga alder og mtp at jeg har hatt angst og sosial fobi siden jeg var "to tommer" høy. Hadde faktisk fått mer støtte om jeg hadde vært enslig mor, mens som ung kvinne med en lidelse som hindrer meg i å leve, sitter jeg her med et stort lån fordi jeg ikke har kunnet fullføre skole på samme måte som andre.

"Sliter litt av og til", sier du. Jeg har vært gjennom det meste av tvang, depresjon og angst, men jeg kan jo fortelle deg litt om min sosiale fobi.

Hadde vært rik om jeg fikk en krone for hver gang jeg har fått høre at jeg virker så livsglad, så sterk, så sosialt kompetent. Faktum er at jeg i lengre perioder har levd i total isolasjon. Hverdagslige gjøremål preget av konstant angst, oppkast, skjelvinger, diare, kramper, gråt, mistet taleevne og hyperventilering. Her har det ikke vært snakk om "av og til". Dette har vært livet mitt! Jeg har kjempet hver eneste dag i mange år, for å komme til det nivået jeg er på nå. Du hadde ikke hatt sjans til å se dette på meg. Makan til dilldall, ikke sant?

YA vet jeg ikke mye om, men jeg vet mye om psykiske lidelser. Og mennesker som sliter med dette har krav på den hjelpen de trenger, akkurat som du har om du skulle bli alvorlig fysisk eller psykisk syk. Respekt er en fin ting.

[Gjest Anonymous]

Det er ingen grunn til å la dette bli "vi hater foxylady"-tråden.

Det foxylady skriver om hvordan ho tenker, tror jeg det er mange som gjør. Jeg tror misunnelse ovenfor folk som mottar støtte og hjelp fra det offentlige er en viktig grunn til at disse støtteordningene ikke er så gode som de burde være, og fremfor alt at folk ofte ikke får hjelp føre de allerede har gått på trynet, istedenfor *før* de går på trynet.

[Gjest Vindelspev]

Det er ingen grunn til å la dette bli "vi hater foxylady"-tråden.

Det foxylady skriver om hvordan ho tenker, tror jeg det er mange som gjør. Jeg tror misunnelse ovenfor folk som mottar støtte og hjelp fra det offentlige er en viktig grunn til at disse støtteordningene ikke er så gode som de burde være, og fremfor alt at folk ofte ikke får hjelp føre de allerede har gått på trynet, istedenfor *før* de går på trynet.

Er det ikke diskutere man gjør på et diskusjonsforum? Foxy kom med et bastant utsagn, de fleste bastante utsagn møter motreaksjoner. Jeg tror det er du som må lære deg å skille mellom person og sak.

...og i samme slengen trekker jeg tilbake min "synes synd på deg"- kommentar, som jo nettopp gikk på person. :oops:

[aline]

Ja, sånn er det. Ingen så på meg at jeg er deprimert, ikke nå heller, enda jeg sliter med livet mitt.

Men jeg har valgt å være åpen om sykdommen, i håp om at det blir "lettere" for andre som må igjennom et helvete...

til aline

det samme har jeg valgt, jeg er åpen om mine psykiske problemer, fordi jeg selv savnet noen "normale" (altså mennesker som ser, oppfører seg og lever ett tilsynelatende normalt liv) men som likevel sliter med angst. Jeg trodde angst var kun slik de hadde det som jeg leste om på de blå sidene og hjelpespalter i damebladene til mamma... at angst hovedsakelig var det de hadde de som sperrer seg inne og ikke klarer å fungere i hverdagen. Så lenge jeg ikke var så ille, så trodde jeg aldri i livet at det kunne være angst.

snakker jeg om det har jeg også lagt merke til at det er ett par rundt meg som puster ut og forteller at slik har de det også. også har de ikke snakket om det, eller til og med følt seg dumme over at de sliter... fordi folk dømmer det for tull siden det ikke synes.

tilbake, jeg tror det trengs at de av oss som kan, er åpne om det. det kan gjøre ting enklere for andre.

[Gjest Gjesta]

Takk for det Hixerbear Jeg må da vel får lov til å komme med mine synspunkt på saken. Nei, jeg kjenner selvfølgelig ikke alle som går på YA, men jeg vet at i mange tilfeller er YA penger kastet gjennom vinduet. Jeg kjenner mange som godt kunen ha jobbet og tjent penger selv . Og hva jeg mener med at jeg blir irritert: det er jo ganske så innlysende da. Jeg har selv hatt angst ,men bare tanken på at noen andre skulle dekke utdannelsen min på grunn av det er helt utelukket...

Nå må dere ikke misforstå. Det finnes selvfølgelig endel som også jeg synes har krav på YA, men også mange som ikke burde hatt det..

Det jeg ønsker er et strengere system som skiller de som virkelig trenger det fra de som kunne klart seg selv....

[aline]

greit, du kjenner mange som har fått YA som du synes kunne klart seg uten.

kjenner du dem så godt at du er sikker på at de ville fortalt deg akkurat hvor ille de faktisk har det?

du viser en holdning her som kan gjøre at folk ikke gir deg all info, har du tenkt på det?

og at du har hatt angst selv, så er det faktisk mulig at mange har det værre en du hadde da, siden du ikke kunne tenkt de å få YA.

jeg har tidvis rimelig invalidiserende angst, men klarer meg også fint uten støtte fra staten, det sier jo lite om hvordan de som har det annerledes en meg har det.

det er helt sikkert noen som utnytter systemet her også, slik er det på alle områder! Det vil alltid være noen som utnytter seg av systemet! uansett grenser.

men litt ydmykhet ovenfor andres problemer hender er lurt, siden man sjelden vet alt om andre en seg selv.

og selvsagt skal du få mene det du mener, og si det, men når du har en holdning som for andre oppfattes som rimelig dømmende, på ett problem som er riiimelig følsomt, så må du også regne med at du får kraftige tilbakemeldinger. sånn er det når man stiller seg til hugs.

[Gjest Gjesta]

Skjønner at folk kan bli sinte her, men jeg sier bare at det burde være et strengere system ut ifra det jeg har sett. Selvfølgelig kan det være at de ikke forteller meg alt, men noen mener jeg å kjenne såpass godt at jeg kan si at de kunne ha jobbet selv..

Jeg er ydmyk ovenfor folks problemer og vet at det er lett å falle utenfor. Men vi må kunne skille de som virkelig trenger det ,fra de som kunne klart seg uten.

[aline]

ja, det er der det kommer inn det at det alltid vil være noen som utnytter systemet, uansett hvor godt systemet er.

lyver de først til seg attføring eller annen type støtte, så tror jeg de hadde greid å løyet seg til det selv om reglene var strengere.

dessverre så må vi vel ta med det på regninga, når vi har ett velferdssamfunn som er lagt opp for å støtte de som trenger det.

kjenner til folk som har fått mye "gratis", og som åpent sier at "det er bare å legge på litt" ... så selvsagt finnes de.

[lillesky]

ja, det er der det kommer inn det at det alltid vil være noen som utnytter systemet, uansett hvor godt systemet er.  

Ja, de vil alltid finnes.

Men hadde systemet vært strengere, så hadde det kanskje vært tyngre for de som virkelig trenger det å få hjelp. Man må gå igjennom ganske mye for å få godkjent, og også etter at du har fått YA.

Som sagt før, og jeg sier det igjen: jeg ville heller vært frisk og hatt studielån!